Kommentar

Verden har ved minst to anledninger opplevd hva panikk i markedene vil si, i 1998 og 2008. På et eller annet tidspunkt slutter fornuften å fungere og alt blir psykologi. Frykten overtar. Da skjer ting som man ellers ikke skulle tro var mulig.

tal.abyad.grensegjerde

Foto: Det begynner å bli mange bilder som ikke bare påkaller empati, men også frykt. Grensegjerdet mellom Syria og Tyrkia, der IS ble presset ut av byen Tel Abyad av kurdiske styrker.Foto: Dailymail.com

Dagens Europa byr på et scenario hvor panikken kan bli sosial og gå mot kaos og anarki.

Det er mange faktorer som drar i denne retning.

Hellas er en katalysator. En meget brukt og erfaren analytiker som Harald Magnus Andreassen sa til DN for et par dager siden at en grexit nå ikke ville berøre resten av Europa i samme grad. En konkurs i Hellas var contained.

Det er en grov undervurdering av krisens kompleksitet, alvor og forgreninger.

Hellas handler ikke bare om penger. Det handler om politikk, om forholdet mellom unionen, det overnasjonale og det nasjonale. Hvis Hellas går ut er det ikke fordi partene ikke kan bli enige om økonomi. Det er fordi Brussel og Berlin ikke forstår eller vil forstå folkets aspirasjoner. Det er ikke tilfeldig at det er grekerne som setter seg opp mot en union styrt fra Berlin. På gresk kalles dette for ethos: den ånd som fyller nasjonen. Tyskerne og EU-byråkratene har klart å provosere frem denne ethos, og den lar seg ikke så lett kue.

En grexit vil være et alvorlig signal om at EU feilberegner og unionen vil lide et stort prestisjenederlag.

Utfordrerne står i kø

I Storbritannia vil en fløy blant de konservative tvinge David Cameron til å reforhandle medlemskapsbetingelsene. Oppsigelse av Den europeiske menneskerettskonvensjonen står høyt på agendaen.

EU-byråkratene har rett og slett «tilranet» seg for mye makt, uten å ha legitimitet nasjonalt.

I Danmark vil Dansk Folkeparti tvinge frem grensekontroll i sør. Dette kravet ville vært urealistisk for bare kort tid siden. Nå viser bildene fra Calais og Ventimiglio og fulle båter i Middelhavet, hva som venter.

Det er blitt tydelig at EU ikke har noe svar. Man snakker om småtterier mens bølgen av migranter vokser dag for dag.

Ungarn valgte tirsdag å si opp Dublin-konvensjonen. Det er et tegn EU burde ta på det største alvor. Men sannsynligheten for at man tar frem linjalen for å gi ungarerne et rapp over fingrene, er stor.

Mangel på politikk

tel.abyad.3

Foto: Politikere og medier som ikke vil eller kan forstå hvordan folk reagerer på bildene, har gått over i rollen som agitatorer og aktivister. Folk ser bilder av folkemasser som rømmer fra krig og elendighet, og alle vil til Europa. Hvor skal de bo, hva skal de leve av? Er det potensielle Syria-krigere blant dem? Slike spørsmål ligger i dagen når man ser bildene fra Middelhavet og Levanten.

Europas største problem er mangelen på politikk. Ledere som ikke vil lede, ikke treffe selv populære tiltak: En strengere innvandringspolitikk ville garantert blitt møtt med tilfredshet hos brede lag. Men man klarer ikke manne seg opp. For mange i deres egne sirkler har satset alt på å være god, human, og vise at Europa er et nytt Amerika, en frihavn. Land of the free. Eller var det sosial velferd?

I stedet har denne mediale og politiske eliten laget stereotyper om høyrepopulisme på fremmarsj som skal stemple kritikere og blokkere en strengere innvandringspolitikk. Den som ikke vil ta imot 8.000 syrere er inhuman.

Folk ser hva de ser

Men folk ser hva de ser, og får med seg at noe er under oppseiling, bokstavelig talt. De ser bildene fra de overfylte båtene i Middelhavet, de ser strandede migranter på grensene, fordi land som Frankrike nå stenger adgangen og de ser migranter som angriper biler i Calais i Frankrike. Legg til bilder av IS-grusomheter oppå dette, og du får en spirende panikk i befolkningen.

Det skal ikke så mye til.

la-caccia-ai-migranti-di-calaisorig_main

Foto: Bildet av en fransk politimann alene ved afrikanske migranter i Calais sier det meste. Det er den slags situasjoner som folk instinktivt oppfatter: Det finnes ingen lov og orden. Systemet klarer ikke håndtere situasjonen.

Europa ledes av politikere som ikke ønsker å vite hva som er under oppseiling. De importerer mennesker i tusentall, noe som vil senke offentlige budsjetter og ødelegge samfunnstilliten. I stedet for å adressere disse bekymringene snakker de heller om hvordan de kan ta inn enda flere. Slik oppfatter vanlige mennesker det. De hører ingen realisme.

Politiet og lov og orden er ikke prioritert.

Panikken ligger i kim i politikernes og medienes unnfallenhet og problemene som får bygge seg opp. Da kan enkelthendelser utløse et ras. Da har vi ikke engang nevnt problemene med integrering av muslimer og terrortruslene.

Det er som om Europas ledere har murt seg inne og kastet nøkkelen.

Det er problemene som nå er «integrert». En økonomisk panikk kan fort utløse en sosial. Politikken kommer diltende etter.