Kommentar

Innvandringspolitikken er ikke som andre saker, ganske enkelt fordi den forandrer samfunnet vi bor i. Er det full åpenhet om det? I liten grad. At Norge vil bli «mer syrisk», som noen skrev, er ikke tema.

I stedet later statsminister Erna Solberg som om det er mulig å integrere 100.000 migranter fra Midtøsten og Afrika på rekordtid. Bare vi anstrenger oss og gjør en innsats. Det står på viljen.

Solbergs svar er å jenke på det norske systemet: senke kravene til språkmestring og anerkjennelse av utdannelse og kompetanse. Hverken Aftenposen eller Solberg snakker om konsekvensene av en slik nivåsenkning: Er det noen arbeidsgivere som vil ha mennesker med dårlig språk og lav kompetanse? Skal de tvangsutplasseres, i likhet med bosettingen i kommunene?

Solberg er en mini-Merkel: «Dette skal gå». Med en slik innstilling, som også Aftenposten og resten av pressen deler, blir det Fremskrittspartiet som blir problemet.

Aftenposten vil gjerne få Solberg til å stille ultimatum til FrP. Så dum er hun ikke. Men at posisjonene er uforenlige, er det liten tvil om, og statsministeren faller ned på Skei Grandes og Hareides side. Det er disse Høyre har mest til felles med.

Solberg sier regjeringen vil føre en «stram innvandringspolitikk».

– Hva tenker du om at alle partiene i Stortinget har sagt ja til din oppfordring om dugnad, unntatt partiet du sitter i regjering med?

– De jeg sitter i regjering med, har sagt ja til den dugnaden, og til invitasjonen.

– I så fall betydelig mer motvillig enn resten?

– Nei, altså. Av og til trenger partiene en forankringsprosess. Dette er en stor og alvorlig sak for alle partier, men også en stor sak for FrP på et område de har store spenninger. Jeg mener det er viktig vi jobber raskt, men det er også viktig at vi lager prosesser som gjør at folk føler at de har et eierskap til prosessen.

– Du har sagt du er bekymret for at denne saken skal splitte Norge og skape spenninger. Hvor viktig er det da å ha med et fløyparti, som FrP er i dette spørsmålet?

– Jeg mener det er viktig å ha med bredden, og så mener jeg det er viktig at vi ser dimensjonene av dette uten å være mest opptatt av partipolitikken. I norsk politikk – og norsk journalistikk – er ofte diskusjonen om spillet viktigst. Jeg er mest opptatt av å finne de gode løsningene, så kommer det til å være noen små snublesteiner i veien, og noen små rundturer for å forankre og få ting på plass. I det lange løpet er et par dager i denne uken ikke det største problemet.

Dimensjonene

Solberg synes pressen er for opptatt av det politiske spillet. Hun er opptatt av hvor stor saken «migrasjon» er. Men når hun vurderer FrPs dilemma – si fra seg hjertesaken –, synes det likevel bare å være ett svar.

– Det er flere i FrP som sier det etter hvert vil være en strategisk vurdering om man skal være med i et forlik med partier utenom de borgerlige, med tanke på Fremskrittspartiets fremtidige gjennomslag hos egne velgere. Synes du det er en grei vurdering å ta i den situasjonen Norge er i?
– Jeg mener at når en krise treffer et land, og det er viktig at vi handler, så må partipolitikken vike for å løse krisen.

– Så FrPs bekymring for følgene av å gå sammen med andre partier i en sak der de vanligvis har stått for seg selv …

– Jeg svarte på det. Jeg mener vi som politikere må samle oss over partipolitikken i de virkelig store og vanskelige sakene.

Premissene for diskusjonen er slik at det finnes bare én konklusjon: Still opp eller bli utstøtt.

Men kan det finnes en annen grunn til at man spiller bad cop / good cop overfor FrP: Partiet blir enten mobbet ut eller får høre at det må skikke seg. En leser kommenterer:

Har man et bredt asylforlik bak seg, vil de innvandringsliberale gjemme seg bak at også FrP har stilt seg bak utviklingen.
Med FrP utenfor, vil det oppstå en splittelse i folket, og de innvandringsliberale vil bli utsatt for en stadig sterkere marginalisering i takt med at velferdsstaten bygges ned.
Det er frykten for denne siste utviklingen som nå virkelig har meldt seg.

Det ligger opp i dagen: Sentrum frykter hva som vil skje med velgernes lojalitet. Et FrP som nekter å delta vil synliggjøre motsetningene og vil kunne spille mot motstanden.

Alt flyter

Solbergs «wir schaffen das»-holdning til å løse oppgavene i Norge – de kan aldri bli for store – står i en merkelig kontrast til den passive, resignerte tilskuerrollen til hva som skjer med Europas yttergrenser. Solberg har ingen tanker om hvordan EU kan gjenvinne kontrollen over egne grenser:

– Hvor raskt kan noe være på plass internasjonalt?
– Det vanskelige nå er at det er en stor splittelse knyttet til dette i Europa. De hotspot-ene som er opprettet i Hellas og slikt, fungerer ikke. Derfor spekuleres det i at det ikke er «grexit» som tar Hellas ut av Euroen, men asylstrømmen som tar Hellas ut av Schengen.

– Jeg vet ikke om det vil skje. Spørsmålet er om man kan sette grensene et annet sted, men da forskyver vi også problemene. Derfor er et annet spørsmål for FN og EU hvordan vi håndterer migrasjonen i naboland. Hvordan sørger vi for at vi får gode nok forhold til at det er mulig å leve i nabolagene, og at de landene som får store strømmer, ikke bukker under, sier Solberg.

Her nevnes plutselig «at land bukker under» som en mulighet.

Er sammenbrudd mulig?

Aftenposten vil ikke stille de ubehagelige spørsmålene: Kan det tenkes at de åpne yttergrensene fører til sosiale sammenbrudd i Europa? At første steg er at velferdsstaten bryter sammen, og at det vil utløse så sterke motsetninger at det vil feie bort dagens poltikere?

Lars Molteberg Glomnes intervjuet Solberg i Libanon. Aftenposten og norske medier er pro-migrasjon. Det slår dem ikke at Norge kan komme inn i en utvikling som gjør oss mer lik Libanon, med sterke motsetninger og forskjeller.

Det er ett ord som er helt fraværende i det lange intervjuet: verdier. Når man driver masseimport av mennesker fra et Midtøsten som imploderer fordi folk ikke klarer å leve sammen – uten å ha klart for seg at verdier derfor blir ekstra viktig, er en demonstrasjon av at man ikke forstår hva det handler om.

Norske politikere og redaksjoner forstår ikke hvorfor Midtøsten imploderer.

Rettigheter trumfer alt, også verdier

I stedet er de opptatt av rettigheter. Det er rettighet med stor R som gjør at migrantene kommer til Europa/Norge. Så lenge Rettighetene gjelder og det fortsatt er penger i kassen, vil de fortsette å komme, og pressen står klar til å slå ned på politikerne hvis de i det hele tatt skulle finne på å tenke tanken på å stenge grensene.

Det er opplest og vedtatt at det ikke er «mulig». Imens kan Aftenposten herje med måten som enslige mindreårige blir tatt imot på. At det kunne finnes noen sammenheng mellom antall og standard, at oppgavene vokser myndighetene over hodet, er ikke innenfor Aftenpostens horisont. Her er det kun rettigheter som gjelder. (Røde Kors slår alarm om forholdene for enslige, mindreårige asylsøkere)

Slik kan mediene og Norges Røde Kors piske politikerne til lydighet. I takt med at migrasjonen øker, vokser problemene, og dermed får mediene noe å holde politikerne i ørene med.

Også godhet kan være kynisme. Har vi ikke forstått det snart?