Rainer Prang 
Denne helgen er det gitt marsjordre fra landsmøtet om hva Senterpartiet i regjering skal jobbe for. Mye av dette er ren staffasje, og kommer aldri til å bli satt ut i det praktiske, politiske liv. Allerede mandag er nok Sp tilbake i virkelighetens verden.
Det er mange viktige saker som har vært luftet på Senterpartiets landsmøte, og det har vanket både ros og ris underveis fra de rekordmange delegatene til landsmøtet i Trondheim, som startet for fullt sist fredag.
Trygve Slagsvold Vedum, Ola Borten Moe og Anne Beathe Tvinnereim er som forventet gjenvalgt som ledertrio. Det borger for stø kurs i eksakt samme spor, som har brakt Senterpartiet ned mot sperregrensen i enkelte målinger.
Flere viktige saker, som berører «vanlige folk» ble vedtatt av landsmøtet, men i morgen er det mandag og «business as usual» i regjeringskontorene, og da vil mange av Senterpartiets landsmøtevedtak trolig «koke bort i kålen».
Kan hende vil Jonas atter en gang trekke fram Norges gode forhold til EU, viktigheten av EØS-avtalen og at den aldri, aldri, aldri må forandres. Putin-spøkelset vil nevnes. Når Jonas og Trygve møtes mandag vil storebror i regjeringen ønske å skyve mest mulig Senterparti-politikk fra helgens landsmøte ned i en skuff, for deretter å låse skuffen.
Les også: Dramatisk landsmøtevedtak: Sp-nei til elektrifisering av Melkøya
Marit Arnstad, Senterpartiet, Nord-Trøndelag ville helst at landsmøtet skulle la være å snakke om makspris på strøm og misnøye med regjeringens strømhåndtering. Hun ville vente til et utvalg leverer et svar på dette etter høstens valg.
Fremtidsrettede tanker, men passer ikke for regjeringspartner Ap
Senterpartiet åpner for å hente inn mer kunnskap om kjernekraft. Partiet sier også nei til elektrifisering av Melkøya, det ble klart på Senterpartiets landsmøte lørdag.
Strømsaken var på forhånd ventet å bli en av de store sakene på landsmøtet, og hele 11 av 16 fylkeslag hadde levert inn forslag om endringer i kraftpolitikken. Blant annet ønsket mange at regjeringen må bli langt hardere i klypa overfor EU, og at norske strømpriser må frikobles fra det europeiske markedet.
Men etter en kort strømdebatt ble en langt mildere innstilling fra resolusjonskomiteen vedtatt. Poenget var å ikke hente fram noe som kunne støte og skremme regjeringspartner Arbeiderpartiet, som har sluppet EU tett på seg, slik Erna Solberg gjorde det i åtte år forut.
Senterpartiets landsmøte feiget altså ut i et par av de viktigste spørsmålene om strøm. Kun på ett punkt, om elektrifisering av Melkøya, gikk et flertall på landsmøtet imot komiteens innstilling.
– Planene om å elektrifisere Melkøya med strøm fra dagens nett må stanses, da dette setter en effektiv stopper for annen industrietablering og opprettelse av arbeidsplasser i hele Troms og Finnmark, heter det i punktet som ble vedtatt.
– Regjeringen må derfor si nei til Equinors søknad om å få bruke inntil 3,6 terawattimer i året, mener Sp-landsmøtet, noe som sikkert gjorde vondt for Gahr Støre, Terje Aasland og Barth-Eide, alle tre fra Arbeiderpartiet.
Senterpartiets landsmøte stemte imidlertid ned flere forslag om makspris og regulering av eksport, som regjeringspartner Arbeiderpartiet sikkert er svært fornøyd med.
Flere av vedtakene fra Sp-landsmøtet er altså helt i utakt med mye av det Arbeiderpartiet står for. Enten jenker Senterpartiet seg, og elektrifiseringen av Melkøya går som planlagt, eller så vil regjeringen sprekke.
Og hvem vet; Om Senterpartiet setter seg tilstrekkelig mye på bakbeina, kan vi kanskje ende som i Danmark – der Arbeiderpartiets søsterparti nå sitter i regjering med tidligere erkefiender fra borgerlig side «til Danmarks beste». Altså Høyre og Arbeiderpartiet sammen her i landet.
Realpolitikk er politikk som i motsetning til moralpolitikk søker å nå sine overordnede mål gjennom kompromisser basert på praktiske betraktninger og overveielser av makt i motsetning til idealer, moral og prinsipper. «Politikk er det muliges kunst» (Bismarck).
Les også: Til tross for dramatisk Sp-fall: Ingen krav om endringer i partiledelsen
Vedum må ha seire å vise til
Trygve Slagsvold Vedum må få enkelte seire i regjeringssamarbeidet å vise til før høstens valg. At han f.eks. kan få dratt Støre med seg til å tenke mer i retning av kjernekraft, kan være en slik seier.
– Vi ser at flere land rundt oss igjen satser på kjernekraft for å sikre forsyningssikkerhet og stabilitet i energisystemene sine, heter det i resolusjonen.
Samtidig påpeker Sp at det fortsatt er store utfordringer knyttet til atomsikkerhet, avfallshåndtering og kostnad.
– I dag har vi sannsynligvis verken kompetanse, regulatorisk rammeverk eller et ordentlig kunnskapsgrunnlag til å gå nærmere inn i et slikt ordskifte utover det rent konseptuelle.
Det vil uansett ta lang tid, heter det fra Senterpartiet, som innbiller seg at kunnskap og teknologi må læres fra bunnen av, og ikke kan kjøpes fra de mange landene som sitter på spisskompetanse om små, modulære reaktorer.
Men tida er uansett inne for å hente inn mer kunnskap, slår Senterpartiets landsmøte fast, og skal vi tippe at et nytt kjernekraft-utvalg svarer opp disse spørsmålene i betryggende avstand til høstens valg?
Arbeiderpartiets mantra «grønt skifte går foran alt annet» passer ikke inn i flere av Senterpartiets landsmøtevedtak. Det gjelder også Sps motstand mot EUs fjerde energimarkedspakke, som ble stadfestet på landsmøtet.
− Det norske kraftsystemet må baseres på gjensidig utveksling, ikke en eksportstrategi som driver norske strømpriser opp. Norge skal ikke være Europas batteri, sier partiets energipolitiske talsperson Ole André Myhrvold.
– Fremdeles er det nødvendig å ta ytterligere grep for å sikre mer nasjonal kontroll og varig lavere kraftpriser for norske hjem og bedrifter.
Men i morgen er det hverdag i regjeringskontorene, og skal vi spå en skikkelig blåmandag for Vedum?
Hyggelig med festtaler og selvskryt, men hva betyr dette i praksis?
At man på et landsmøte velger svulstige formuleringer og store ord er ikke ukjent, og er hele poenget med å samle mannskapet i ny og ne for å peppe dem opp. Senterpartiet ligger dårlig an på meningsmålingene, og foran høstens kommune- og fylkestingsvalg måtte det på landsmøtet fattes noen vedtak, som i det minste lignet litt på hva ordførerne landet rundt har sendt av innspill til partiledelsen.
Strømpriser, «lakseskatt» og konkurser i næringslivet har vært debattert sammen med høye renter, men finansminister Vedum står fast på sin «lakseskatt» selv om fortvilte ordførere fra kystkommunene leverte mange motinnspill.
– Nå er det uro. Nå er det bråk. Men om fem-ti år kommer folk til å si at dette var rett. Akkurat som de sa på vannkraft på begynnelsen av 1900-tallet, sier partileder Vedum.
– Hvordan kan du være så sikker?, spør NTB ham.
– Fordi det er alltid konflikt når man innfører denne type saker. Men den norske modellen er at når man har rike naturressurser, så deler vi. Og når man da har veldig store overskudd av havbruk, så mener vi at det er helt vesentlig at man deler både til lokalsamfunnet og oss som fellesskap.
Kanskje bryr han seg ikke om hva ordførerne fra lakseoppdrett-kommunene mener, hva laksebransjen selv har signalisert og at flere hundre allerede er permittert i bransjen? Om fem-ti år er kanskje flere slike småsamfunn fraflyttet, der laksebransjen blomstret.
At partiveteran Marit Arnstad bablet om man ikke skal snakke om strømsaken før i oktober, når et ekspertutvalg oppnevnt av Støre-regjeringen kommer med sine anbefalinger i trygg avstand til valget kommende september, falt mange tungt for brystet på landsmøtet.
Ola Borten Moe møtte også motbør. Selv om Senterpartiet går inn for å øke bunnfradraget i formuesskatten og også redusere formuegrunnlaget for driftsmidler ble det en del diskusjon.
Mange landsmøtedeltakere var på talerstolen og argumenterte sterkt for et forslag om å skrote formuesskatten helt på såkalt arbeidende kapital.
Men det advarte Borten Moe sterkt imot.
– Begrepet «arbeidende kapital» er et strevsomt begrep og nesten umulig å definere, sa han. Et flertall på landsmøtet lyttet til nestlederen og vendte tommel ned for forslaget. I praksis betyr trolig dette at milliardærene som har flyttet til Sveits blir værende der, og at enda flere flytter etter hvert.
Så i realiteten er de sterkeste stemmene i Senterpartiet pakket inn og dempet, og i bakgrunnen vet vi mye om Arbeiderpartiets holdninger til alt det ovenstående. Vi vet at med et enda mer radikalt SV – fra i går ledet av Kirsti Bergstø og med Marian Hussein og Torgeir Knag Fylkesnes som nestledere – er det lite trolig at Senterpartiets ordførere får gjennomslag. Ap og Sp er avhengige av SV for å kunne få igjennom budsjetter og vedtak av prinsipiell viktig karakter.
Selv om Senterpartiet stemte for å gi sine egne (bønder og folk på bygda) flere goder er det langt i fra sikkert at noe av dette i det hele tatt blir innfridd, når andre politiske partier – SV for eksempel – kommer trekkende med sine merkesaker – som er mer grønt skifte og mer innvandring.
Store ord fra Senterpartiet før et valg hørte vi massevis av før stortingsvalget i 2021, og til høsten er det kommune- og fylkestingsvalg. Er vi der igjen, at valgløfter som aldri vil bli innfridd, lett og ledig serveres før de i all stillhet fordufter i bortforklaringer og hestehandel?
Jeg tror folk som «ble frelst» etter gode taler, gode samtaler og gode middager med brukbare vedtak fra Senterpartiets landsmøte i helgen kommer til å møte hverdagen ganske brått. Da blir det ikke morsomt å være en av de 131 Senterparti-ordfører i valgoppkjøringen, når sakene deres fra landsmøtet en etter en er parkert av Jonas Gahr Støre, SV og EU-vennlige på Stortinget.
Kjøp e-boken av Kent Andersen her!
