John Martin Johansen 
Hvert år betaler den svenske staten millioner i erstatning til gjengmedlemmer som har blitt arrestert, men deretter frikjent.
Blant Malmös ledende kriminelle er pengene ikke bare en inntekt – men også en måte å motarbeide politi og påtalemyndighet på, skriver Dagens Nyheter.
– Hvis vi tar disse gutta med mye penger eller dyre klokker, er det alltid et alibi de kan ha: «Jeg har fått penger fra justisministeren», sier aktor Lisa Åberg.
I fjor utbetalte justisdepartementet til sammen 73 millioner svenske kroner til personer som var arrestert eller varetektsfengslet for forbrytelser, men som ikke ble dømt. Blant dem som har mottatt store beløp, er det mange fra organisert kriminalitet.
Malmö har lenge vært preget av voldelige gjengkonflikter. Det finnes ingen forsteder som i Stockholm og Göteborg, og de korte avstandene gjør det vanskelig å unngå en fiende. Innbyggerne i Malmö har vold i nærområdet som en del av sin hverdag. Skyteepisoder og eksplosjoner finner sted overalt, sågar i indre by som ved husene langs stranden. Allianser blant kriminelle kjemper om makt, narkotika og penger.
I fjor ble det utbetalt 1.7 millioner kroner i kompensasjon til 30 av byens verste gjengledere og hardeste kriminelle, hvorav mange var mistenkt for skyting og eksplosjoner.
For flere er ikke fjorårets kompensasjon den første. De har gjentatte ganger blitt varetektsfengslet i en periode og dermed fått nye erstatninger.
En av dem har fått penger fem ganger i løpet av sin kriminelle karriere – og har nylig sendt inn en sjette søknad som justisdepartementet snart skal avgjøre.
Så langt i 2023 er det betalt ut ytterligere 600.000 kroner til personer fra gjengmiljøet i Malmö.
– Vi har et system i dag der staten gir folk som ellers ikke ville hatt lovlige inntekter et juridisk grunnlag til å forsvare penger de har. Det er et problem når vi leter etter penger fra kriminelle handlinger, sier aktor Magnus Pettersson.
Retten til å tie i avhør er konstitusjonelt beskyttet. Lisa Åberg sier at tausheten til de mistenkte gjengmedlemmene er et spørsmål om taktikk – ikke rettssikkerhet – fordi de ofte ender opp med å velge å snakke når det er tid for rettssak.
– De sitter helt stille i månedsvis og kan da få hundretusener av kroner i kompensasjon for å sitte der og ikke si en lyd. Det synes jeg er litt støtende, sier hun.
Riksadvokat Mari Heidenborg sier praksisen er godkjent av Høyesterett.
– Jeg skulle nok sett at disse reglene ble endret, men det må da til en gjennomgang av hele loven, sier hun.
Mari Heidenborg understreker at justisdepartementet ikke skal ta hensyn til søkerens historikk eller hva pengene skal brukes til. Hun utelukker ikke ulike kompensasjonsnivåer, men mener det vil være vanskelig å gjennomføre.
– Jeg tror ærlig talt ikke det er mulig med hensyn til den konstitusjonelt beskyttede retten til å tie. Det er et grunnleggende prinsipp i rettsstaten at du har rett til ikke å si noe før rettssaken tar til, avslutter hun.
Kjøp e-boken av Kent Andersen her!
Kjøp «Mesteren og Margarita» her!
Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet» her! Du kan også kjøpe e-boken her.
Kjøp Jean Raspails roman «De helliges leir» her! Du kan også kjøpe den som e-bok her.
Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok her og som ebok her!
