Etter den famøse middagen på Mar-a-Lago hvor alt og alle gikk i spinn, skulle hovedpersonene fortelle hva som skjedde i studioet til Tim Pool. Kanye West, Milo og Nick Fuentes var der. Det hele begynner lovende. Kanye holder lange innlegg, altfor lange.

Han begynner å snakke om «de» – og mener jøder. Da griper Pool inn og sier: – Jeg forstår hvor du vil, vi kan godt ta den diskusjonen – jeg var forberedt på det –, men det blir om mennesker, ikke grupper. Jeg nekter å være med på en diskusjon om jøder som gruppe.

Da reiser Kanye seg og går, og de to andre slår følge med ham.

Milo og Fuentes rakk å si at tiden var kommet for «å ta diskusjonen» dvs. om jøders innflytelse i Amerika.

At de reiste seg og gikk, kan vanskelig tolkes som annet enn at de forsto at de kom til å møte motstand, de ville ikke kunne ta diskusjonen dit de ville.

Dermed oppsto en kløft: Pool sa at vi står for individets ansvar, ikke gruppens. Dit går vi ikke, og vi trenger ikke forklare hvorfor. Det ligger mye i bunnen her som gjør at samtalen ikke kan ta den retningen.

Når de tre andre da valgte å trekke seg, har de samtidig sagt at de ikke vil ta en diskusjon som styrer unna gruppedefinisjoner. Dermed har de plassert seg selv et sted som heller ikke konservative vil gå.

Konservative kan se: Hva er da forskjellen på dere og BLM? Alt blir gruppe mot gruppe. Dit vil vi ikke.

Kanye West sier mye rart, og ikke alt han sier skal tas bokstavelig. Men noen av hans uttalelser gjør at f.eks. Candace Owens får det vanskelig med å gjøre ting med ham offentlig.

Hun er nok ikke redd for å bli sett med ham, men de kan ikke lage noe budskap sammen av typen «White lives matter» etter dette.

Nick Fuentes vedkjenner seg at han er hvit nasjonalist. Han blander inn sin katolske tro og synet på Israel på en måte som er usmakelig. Han appellerer til gammelt ressentiment. Vi er kommet lenger.

Men verst er selvsagt at han latterliggjør seks millioner drepte og sammenligner dem med å lage cookies.

Visse ting er ikke morsomme. Nick Fuentes’ lek med cookies og gassede jøder er hinsides. Jeg er klar over at de springer ut av en amerikansk debatt hvor alt er gjenstand for jonglering med ord og ingenting er hellig, men visse ting kan man ikke spøke med, og gasskamrene er ett av dem.

Fuentes ønsker å provosere når han snakker om cookies og hvor mange man klarer å steke på fem år. Men han går lenger enn det når han begynner å snakke om ovner, hvor dypt de er under jorden, flyfoto for verifisering osv. Dette er å drive gjøn med historiens verste forbrytelse, og det går ikke an. En blir syk om hjertet. Fuentes viser at han er uten sans for hva som sømmer seg og ikke har noen hemninger.

Here’s Nick Fuentes denying that the Holocaust happened.

Him and his followers are scum of the earth and their bad faith, anti-Semitic attacks should be shot down by the entire conservative movement. pic.twitter.com/7wJ9S7Q6zv

— Caleb Hull (@CalebJHull) October 30, 2019

Når han blander inn sin katolske tro og sier Israel er det uekte Israel og at jødene står bak venstresiden, appellerer han til antisemitter.

Fuentes og Milo er åpenbart intelligente mennesker. De er marginalisert og ekskludert. De tar hevn, men gjør det på en måte som gjør at andre mennesker må ta avstand fra dem.

De blir en del av problemet.

I establishment er ikke antisemittisme noen hindring. Det blir det først når det dukker opp på høyresiden. Men det ene rettferdiggjør ikke det andre.

Hvis du bare skal kjøpe én bok før jul, så la det bli Mesteren og Margarita.