Mens de bøyer seg i bønn, bøyer vi oss i støvet.

Aftenposten løper islams ærend og promoterer Hijab

– Mahsa Amini ble slått ihjel av moralpolitiet for å vise en flik av håret. Samtidig sitter Iran i FNs kvinnekommisjon, skriver Christina Pletten i Aftenposten.

Og samme dag som Plettens kommentar ble publisert, gav Aftenposten spalteplass til en 18 år gammel muslimsk jente hvis store drøm om å bli politi brast fordi hun ikke får lov til å gå med hijab.

«There’s a time and a place», Aftenposten.

En kvinne er brutalt drept fordi hun ikke dekket håret sitt godt nok med hijaben, og dere promotorer hijab i norsk politi. Selv om meningene i teksten står for skribentens regning, er det ikke en hemmelighet at dere sammen med resten av hovedstrømmedia løper Islams ærend, og når det gjelder hijab har avisene både promotert og normalisert bruk av det undertrykkende plagget.

Mens tusenvis av kvinner protesterer og brenner hijaben sin i Iran, spør Hani i Aftenposten: – Er det virkelig ingen håp for politidrømmen? Hun brenner for én ting: å hjelpe andre. Derfor var hun overlykkelig da hun endelig fant et yrke hun trodde passet for henne. Og det var politiyrke. Men hun hadde ikke forutsett at hinderet i å ha en karriere innen politiet, ville være at hun har valgt å gå med hijab. Hun spør hvordan vi i vårt moderne samfunn ekskluderer en hel gruppe mennesker fra enkelte yrker. Det kan da ikke være riktig?

Hani mener at det er feil å si at religiøse hodeplagg ikke er forenelig med nøytralitet. Som religiøs person kan man likevel være profesjonell når det kreves, hodeplagg eller ei. Og hijab-bærende politikvinner kunne styrke tilliten til politiet blant minoritetsgrupper, ha en forebyggende effekt, og vil vise blant annet sårbare mennesker med minoritetsbakgrunn at det er rom og aksept for alle i vårt lille land.

Det er skremmende at denne unge damen ikke ser absurditeten i det hele. En av hennes største drømmer er å bli politi, men hun velger selv å knuse drømmen fordi hun ikke får lov til å gå med hijab. Og enda mer skremmende er det at ikke en gang de terrorlignende tilstander vi nå ser fra Iran, stopper henne fra å ta pennen fatt å skrive til Aftenposten om hodeplagget som har utløst så mye kaos og lemlestelse.

Men likevel er det Aftenpostens valg om å publisere kommentaren samtidig med tilstanden i Iran, som tar kaka.

Hanis kommentar fikk meg til å tenke på de mange søksmålene i USA opp gjennom årene, som stadig dukker opp i media og omhandler muslimers klagesang om alt fra rettigheter til å bruke hijab, halal mat i fengsel, retten til bønnerom og å be fem ganger på jobb, samt retten til å ikke servere eller transportere alkohol. De roper høyt om islamofobi, rasisme, og diskriminering, og i de fleste sakene får de medhold, også i saker som har endt opp i høyesterett.

Svinekjøttkaker på menyen

I april anla Council on American-Islamic Relations (CAIR) et søksmål mot fengslet i DeKalb County, Georgia, på vegne av en muslimsk fange, Norman Simmonds. Søksmålet anklager fengselet for effektivt å sulte Simmonds og andre muslimske fanger ved å nekte dem halalmåltider, spesielt under den hellige måneden Ramadan. – Muslimer må velge mellom religion og næring uttalte Javeria Jamil, advokat for CAIR, som er designert som en terrororganisasjon av De forente arabiske emirater. Kritikere av CAIR har anklaget den for å ha bånd til Hamas og det muslimske brorskapet. Det var på en tilstelning med CAIR Ilhan Omar uttalte ‘some people did something’ om 9/11. Men pytt sann, de får lov til å styre på, akkurat som Islam Net i Norge.

Men det er ikke bare Simmonds som lider i fengsel i følge en rapport fra Muslim Advocates, for i årevis har mer enn 80.000 muslimske innsatte over hele USA kjempet for sine religiøse rettigheter. De stiller ikke spørsmål til hvorfor en svimlende 80.000 muslimer sitter i fengsel. I statlige fengsler er de overrepresentert med en faktor på åtte i forhold til befolkningen generelt. I noen fengsler er tallene høyere, fra 18 til 20% av fangene som identifiserer seg som muslimer.

Muslims Advocates fremmer derfor flere tiltak som statlige fengsler bør iverksette. Og det er ikke småtteri:

De ønsker individuell, gruppe og ukentlig bønn, og fengselsansatte må trenes opp i hvordan de kan legge til rette for denne vanlige muslimske praksisen. De ønsker flere fridager fra arbeid, og fritak under religiøse helligdager. Religiøse hodeplagg bør være tillatt over hele fengselet og fengselsbetjenter må trenes opp for å kunne gjøre respektfulle søk med religiøse plagg.

Muslimske fanger skal ha krav på halal-måltid og det skal ikke være urimelige hindringer for å oppnå og opprettholde et religiøst kosthold; og det skal gis tilgang til felles religiøse hjelpemidler, spesielt koraner, bønnetepper, hodeplagg og bønneperler.

Hadde det ikke vært lettere å forebygge at muslimer ikke er overrepresentert i fengsler?

World Trade Center bombers lives matter too

Ahmed Ajaj ble i 1999 dømt til mer enn 114 års fengsel for sin rolle i terrorbombingen i et World Trade Center parkeringshus 26. februar 1993. Intensjonen var å få det ene tvillingtårnet til å kræsje inn i det andre så begge ble revet ned. Seks mennesker ble drept, en av dem gravid. Mer enn tusen ble skadet og tvang anslagsvis 50 000 til å flykte fra tvillingtårnet i en scene med røyk, frykt og forvirring, og som var som et mindre speilbilde av det som skulle skje 8 år senere, 11. september 2001. I 2015 startet rettssaken da han ble holdt i supermax-fengselet i Colorado som anklaget det føderale fengselet for å bryte hans religiøse rettigheter ved å unnlate å tilby måltider som strengt samsvarer med hans tro.

Men det stoppet ikke der. Ajaj søksmål krevde også tilgang til iman av samme trossamfunn som han. Imanen som jobbet med muslimske innsatte tilhører nemlig et annet trossamfunn. Ajajs advokater hevdet at selv det å lytte til noen snakke om synspunkter i strid med hans egne, krenker den innsattes religiøse rettigheter. Ajaj vant saken om halalmåltider, men ikke imanen. I slutten av desember 2021 holder han fortsatt på med søksmål angående sine religiøse rettigheter.

Lastebilsjåførene som ikke ville transportere alkohol

Dette er bare to eksempler på hundrevis av søksmål om muslimers rettigheter i fengsel. Men utenfor fengselsmurene foregår til stadig hårreisende søksmål som de to muslimske lastebilsjåførene som vant 240.000 dollar fordi de ble sparket for å nekte å levere øl. Lastebilførerne, Mahad Abass Mohamed og Abdikarim Hassan Bulshale, sa at levering av alkohol var i strid med deres religiøse tro. De ble sparket av selskapet Star Transport i 2009 og EEOC saksøkte på deres vegne. De ble tildelt pengene i 2015. Det var usikkert om de ville motta pengene da selskapet hadde gått konkurs. Star Transport ble også anklaget for å ikke gi HR-ledelsen diskrimineringsopplæring, noe som førte til «katastrofale resultater» for de to mennene.

I 2016 gikk en en muslimsk flyvertinne til sak mot ExpressJet, og anklaget flyselskapet for å ha suspendert henne på feil grunnlag fordi hun nektet å servere alkohol til passasjerer. Igjen var det CAIR i Michigan som anla søksmålet på vegne av Charee Stanley, og hevdet at ExpressJet ikke ga henne rimelig religiøs innkvartering. De krevde tilbakebetaling og bot på andre skader. Flyselskapet gikk senere konkurs, og i 2020 tok Stanley saken videre til høyesterett.

Muslim som jobber rundt svinekjøtt nektes bønnepauser

I mai kunngjorde CAIR-Michigan at de inngikk et forlik med bydelen Ferndale fordi politiet hadde tvangsfjernet en muslimsk kvinnes hijab da de skulle ta fengslingbilde etter at hun var arrestert ved et trafikkstopp i 2021. Politiet måtte innføre nye retningslinjer som tillater muslimske kvinner å beholde hijaben på når et fengslingbilde blir tatt og forbyr søk bortsett fra i en nødsituasjon. Kvinnen fikk også utdelt en ikke oppgitt sum med penger.

I januar saksøkte CAIR våpenbutikken Frontier Justice i Missouri på vegne av Rania Barakat. I følge søksmålet ble Barakat fortalt at hun ikke ville få lov til å bruke skytebanen med mindre hun fjernet hijaben. Frontier Justice uttalte at kleskodereglene, som har vært på plass siden butikken åpnet i 2015, er utformet for å beskytte folk mot å bli truffet av splinter som kunne få klær (hijaben) og huden til å brenne. De krever at skyttere fjerner alle hodeplagg unntatt baseball-luer som vender fremover. «Det er fullstendig uakseptabelt for en forretningsetablering å nekte service til kunder basert på deres religiøse tro – og det er akkurat det Frontier Justice har gjort», sa Moussa Elbayoumy, styreleder i CAIR-Kansas.

CAIR anla også søksmål på vegne av en muslimsk kvinne som sa at hun ble nektet retten til å be av sin arbeidsgiver, en McDonald’s-franchise. Da Powell begynte på McDonald var hun kristen, men konverterte senere til islam. Powell sa at det var etter at hun konverterte at ledelsen og andre ansatte trakasserte henne. Med trakassering mener hun at hun ble nekte bønnepauser. Powell ber fem ganger om dagen, to av bønnene hennes skjer under skiftet hennes på jobben. Powell sa at bønnene hennes varer mellom fem til ti minutter. «Denne McDonald gjorde det klart at Ms. Powell ble ønsket velkommen da hun var kristen og ikke lenger ønsket velkommen da hun konverterte til islam,» sa CAIR-advokat Zanah Ghalawanji.

Hvorfor ville hun i det hele tatt jobbet på en plass omringet av svin? I dette tilfelle firebente. Det neste blir at hun saksøker for at de fjerner Mc HotDog og McRib.

Abercrombie & Fitch diskriminerer muslimer

I 2015 bestemte høyesterett 8-1 at butikkjeden Abercrombie & Fitch brøt med borgerrettighetsloven da de nektet å ansette Samantha Elauf som salgsmedarbeider i 2008 fordi hun brukte hijab. Den brøt med selskapets «look policy». Elauf sendte inn en klage til EEOC som anla søksmål mot Abercrombie. De nektet for at regelen var diskriminerende fordi forbudet forbød alle typer hodeplagg og derfor ikke var basert på religion. Abercrombie har siden endret sin look policy-en for å tillate hodeplagg, inkludert hijab. Dommer Clarence Thomas var den eneste som dissenterte, selv om han ifølge CNN dissenterte en del av kjennelsen, men var enig med resten.

Dette var ikke første gang Abercrombie ble anklaget for å diskriminere muslimer i sin ansettelsespraksis. I september 2013 gikk forhandleren med på 71.000 dollar i oppgjør etter at EEOC anla to søksmål om religiøs diskriminering. Et av disse søksmålene gjaldt en muslimsk tenåring som ble sparket fra lagerjobben sin etter at hun nektet å fjerne hijaben. Den andre involverte en 18 år gammel muslimsk jobbsøker skal ha blitt nektet en stilling etter at intervjueren hennes spurte om hijaben hennes.

Give them your little finger . . .

Kamelens Nese er en metafor for en situasjon der det å tillate en liten, tilsynelatende ufarlig handling vil åpne døren for større, klart uønskede handlinger. Et tidlig eksempel er en fabel trykt i 1858 der en arabisk møller lar en kamel stikke nesen inn i soverommet og deretter andre deler av kroppen, helt til kamelen er helt inne og nekter å gå og han blir ikke kvitt han. Det samme som å gi dem lillefingeren og de vil ta hele hånden din.

Kjøp Ruud Koopmans’ bok her!