Norges statsminister Jonas Gahr Støre har så langt ikke villet gjøre grep overfor land i EU, knyttet til eksport av strøm. Støre snakker om «solidaritet», men hvor solidariske var Tyskland med Europa, da de kvestet stabil energi i eget land?

Angela Merkels kostbare og skadelige «Energiewende», Erna Solbergs knefall for henne og klimahysteriet har etterhvert fått to menn som erstattere. Disse to herrene vil borge for enda mer skadelig politikk på energisektoren i sine respektive land, og vi snakker om den tyske forbundskansleren Olaf Scholz og statsminister Jonas Gahr Støre.

Underveis har ingen spurt tyskerne:

– Hva pokker er det dere holder på med, når dere legger ned atomreaktorer, kutter ut kullkraft og binder dere så vidt tett til Russlands gass?

For hvor i alle dager har Tysklands solidaritet med resten av Europa vært, og finnes det noe solidaritet der nå?

Hvordan kunne tyskerne finne på å ødelegge egen energiforsyning, og la nordmenn og andre europeere ta regningen for seg?

Les også: EU vil opprette egen hydrogenbank

Enda en EU-lakei på statsministerkontoret

Etter at Tyskland har brukt 1000 milliarder euro på over 30.000 vindturbiner, har den tyske vindkraft-industrien kollapset, og Tyskland er like avhengig av atomkraft, kull og gass som før.

Nedstengning av atomkraftverk, som kan gi strøm til flere hundre tusen boliger og næringslivet, har bidratt til energimangel. Ustabiliteten truer hele EU og Norge.

Tre gjenværende atomreaktorer i Tyskland står for tur til nedleggelse, men det er til og med debatt innad i Tyskland nå på om nedstengning er riktig, slik planlagt for inneværende år.

I Erna Solbergs siste år som statsminister (2021), kunne hun gledesstrålende  åpne først en gigantkabel til Tyskland sammen med sin helt Angela Merkel, for deretter å åpne en minst like drøy kabel til England.

Kablene skal visstnok sørge for at Norge får «forsyningssikkerhet» gitt at det ikke finnes vann nok i vannmagasinene, men medfører en direkte-import av høye strømpriser fra bla. Tyskland.

Når EU-lakeien Jonas Gahr Støre blir konfrontert med at Norge bør bremse eller stoppe eksporten av strøm til Europa svarer han til VG

− Det Norge vil ikke jeg være statsminister i

Knefall for tyskerne

Da den tyske forbundskansleren Olaf Scholz og statsminister Jonas Gahr Støre møttes 15. august her i landet lød det på forhånd litt fra «spinndoktoriet rundt statsministeren» som om Støre kunne komme til å si

…nå sier jeg til Olaf at Tyskland må ta vare på seg selv og at vi her i Norge må gjøre det samme…

Slik ble det ikke, for Støre gjorde Tyskland til en enda viktigere energipartner for oss, faktisk den viktigste. For å legitimere den tettere tilknytningen til det energikollapsede Tyskland viste Støre til et omfattende energisamarbeid mellom Norge og Tyskland i mange år.

– Vi utvikler nå dette samarbeidet videre innen områder som hydrogen, karbonfangst og -lagring, havvind, batteriproduksjon og mer til. Her ligger den langsiktige løsningen på Europas energi- og klimautfordringer, sa Støre.

Men det Støre og resten av klimahysterikerne på Stortinget ikke sier noe om er at det Tyskland vi en gang i tiden skrev kontrakter med på energisiden finnes ikke lenger. Tyskland har lagt sin egen energibase i ruiner.

Scholz uttrykte under sitt besøk i Norge også stor forståelse overfor Norges egen strømkrise og de skyhøye prisene som vi opplever.

– Den norske strømmen er veldig viktig, vi har jobbet tett sammen også om olje- og gassleveranser. Man kan alltid stole på Norge, sa forbundskansleren.

Les også: – Europa trenger mer av all slags energi, men må likevel spare

– Deutschland, Deutschland über alles…

….var også nazi-Tysklands nasjonalsang, som forherliget tysk kultur. Sangteksten etterlater ingen tvil om hvor fortreffelig tyskere og Tyskland er, og det er selvfølgelig slik at i Tyskland er mantraet «Tyskland først og Tyskland sist».

Det burde være et signal til andre europeiske land og Norge, at hvis ikke tyskerne selv har fått karret til seg det de skal, så deler de ikke med andre. Nå ser vi for eksempel at tyskerne kutter hardt i sine bidrag til FN og andre, mens de setter inn flere tiltak på hjemmebane.

Matvareprisene skyter i været i kriseutsatte land i den tredje verden, men Tyskland er klar til å kutte sitt bidrag i 2023 til global humanitær og kriseforebygging med nesten 400 millioner dollar.

Tyskland mener selv at det er «et planlagt fall i støtte» til hjelpeorganisasjonene fra 2023, og hevder at påstander om kutt er «en misvisende tolkning av budsjettforslaget for 2023», skriver Passblue.com.

Men spørsmålene kan stilles igjen og igjen:

*Hvor er tyskernes solidaritet med Europa og Norge når de kan finne på å stille seg slik de har gjort på energifronten, og kan vi stole på dem?

*Hvorfor i alle dager har vi valgt oss politikere her i Norge som finner «Solidaritet med Europa» viktigere enn «Solidaritet med egne innbyggere?»

*Hva er Jonas Gahr Støre for en statsminister, som i dette øyeblikket sitter med de beste forhandlingskortene Norge har hatt for å kunne terminere eller endre innholdet i EØS-avtalen vi undertegnet i 1992, og som ikke spiller ut disse forhandlingskortene nå?

*Er det noen som tror at EU-land vil si nei takk til «kortreist» gass, olje og fisk i disse «ulvetider» for Europa, om vi krever en endret avtale som er mer gunstig for Norge enn dagens?

Kjøp «Et varslet energisjokk» her!