Inflasjon, stagnasjon, arbeidsledighet, strømkrise etc etc, men Jonas Gahr Støre sier «Keep calm, carry on». Aldri har noen statsminister i løpet av de siste 40 årene hatt bedre forhandlingskort overfor EU enn Støre, likevel er det ingen i «Stortingspartiet», som ønsker en forandring i avtalene vi har med EU for handel og strøm. I stedet lar Støre-regjeringen private, småbedrifter, inklusive landbruk, synke.

Hos våre naboer i øst heter det seg at halvparten av svenskene planlegger å redusere forbruket i høst, noe som nødvendigvis må gå ut over de som driver butikk og handel.

Ifølge en Sifo-undersøkelse for Sveriges radio er stigende matvarepriser den største bekymringen for svenskene, men undersøkelsen viser også bekymring for dyrere boliglån og strømpriser.

Økonomien er forverret de siste månedene for pensjonister, småbarnsforeldre og ellers alle «vanlige folk» i Sverige, som følge av økte priser på vitale, dagligdagse ting som mat, strøm, drivstoff og samtidig øker rentene.

En halv million svensker kan risikere å miste boligene sine, dersom rentene fortsetter å øke.

Nå kommer nordmenn etter for fullt, og mens Støre snakker om «Verdens beste strømstøttepakke» – og at han ikke vil være statsminister i Norge dersom vi skal unngå underdanigheten overfor EU, gruer nordmenn seg til den kommende vinteren, og det ropes varsku fra mange hold, som representantene for «Stortingspartiet» ikke bryr seg om eller ikke hører høyt der oppe på sin «klima- og solidaritets-pidestall med Europa» .

Les også: Kaklingen om klima betaler seg ikke, hverken i Sverige eller i Norge

Under sine åtte år som statsminister innførte Erna Solberg (H) «Angela Merkel-politikk», som beviselig er meningsløs innenfor området energi. Som en av frontfigurene i «Stortingspartiet» må norske velgere holde seg langt unna Solbergs Høyre. Foto: Facebook.

Blir verre enn dette

Det er grunn til å anta at også vi i Norge, gjerne «i solidaritet med Europa», må påregne dårligere tider for oss «vanlige folk».

Mye av dette er et resultat av dårlig politisk håndverk, der «Stortingspartiet» – ledet vekselvis av Arbeiderpartiet og Høyre – har opptrådt alt for lite nasjonalt.

Hvis vi nå får en strømkrise i vinter vil husholdningene trolig beholde strømmen, det samme med offentlige institusjoner, mens industri og næringsliv kobles ut.

Enkelte bedrifter går dukken, noen permitterer, noen sier opp ansatte og noen flytter til et mer stabilt energiland fyrt opp av kull, atomkraft og gass, der kanskje til og med lønnsnivået er langt lavere, drivstoff og strøm er billigere.

Vi kan altså havne ut i massearbeidsledighet, og det går fint an peke på norske politikeres skyld i dette.

Alltid på etterskudd

Da pandemien rammet oss i mars 2020 viste det seg fort at Norge ikke hadde beredskap for den slags, og det ble heller ikke særlig mye bedre i løpet av et år med pandemi.

Dersom vi får en vanskelig situasjon, hva angår alskens import fra «billig-Kina» eller matvarer fra Europa, så vil det være rimelig tydelig at vi også på visse områder kommer i manko, akkurat som vi gjorde på akuttplasser, munnbind og vaksiner i 2020.

Og med et hardt trengt landbruk, som ikke har råd til å lagre mat og en industri som ikke har råd til å produsere fordi strømprisene er for høye, vil det rimelig fort bli tydelig at det som rammet oss i mars 2020 er forsmaken på det som nå kan komme.

I disse timer diskuteres sikkerheten for våre gassledninger og installasjoner i Nordsjøen. Litt vel sent vil mange si, når vi er der vi er med en krig helt opp på dørstokken.

Vi kan også si, og da med fasit i hånd, at vindkraft ikke har noe for seg – når vi vet at kraftbehovet øker. Tyskland har prøvd, men er ille ute når russisk gass og tysk atomkraft er fraværende.

Ikke et ord fra Høyre-regjeringen om «atomkraft» i de åtte årene Erna Solberg var statsminister.

Kun vindkraft ble det snakket om parallelt med elektrifisering av samfunnet, Norge som grønt batteri for Europa, etablering av kraftkrevende serverparker i Norge og den ville og meningsløse ideen om elektrifisering av oljeplattformene.

For få dager siden hørte vi sittende energiminister Aasland si blankt nei til atomkraft.

Det kan altså bety at de syke ideene om å bygge hele 15 tusen vindmøller på land og hav, som må til for å dekke vårt eget strømbehov og kraftselskapenes og politikernes ønsker om fortsatt eksport av det som opprinnelig var ren, rimelig norsk vannkraft, blir en realitet.

Er vindkraft å være «i forkant» eller «på etterskudd»?

Les også: Norges interesser

Mer nasjonalisme er nødvendig

Det heter seg så fint at Norge hadde store fordeler, da EU gikk til innkjøp av covid-vaksine. Det er ikke hele sannheten, fordi vi ble plassert sist i køen bak EU-landene, men argumentet om de store fordelene dette innebar brukes aktivt av norske, EU-elskende politikere, som «et bevis» på hvor fortreffelig det er for Norge å få lov til å stå på god fot med EU som en mini-part.

At rike Norge kunne ha gjort som enkelte andre land, og kjøpt seg fram i vaksinekøen, er «fy» i «Stortingspartiet». Nei, det å la nordmenn forsyne seg av fatet først ser ikke ut til å være tema for politikerne på Stortinget.

Når vi nå står i den situasjonen vi gjør, med reell fare for massearbeidsledighet og energikrise, er det lov til å spørre seg:

Er det noe politisk parti, et regjeringsutvalg, et stortingsutvalg, en komite eller andre som jobber aktivt med å sikre norsk energi og norske arbeidsplasser bedre enn det vi har sett til nå?

Er det for eksempel slik at norsk energi er å betrakte først og fremst som infrastruktur, og derfor ikke nødvendigvis må være lønnsom?

Det er flust med ikke-lønnsomme veier, tuneller og bruer i Norge, som er infrastruktur, og som aldri blir lønnsomme.

Hvorfor da ikke nasjonalisere norsk kraft, bygge mer vannkraft, etablere atomkraft og alt i «infrastrukturens navn», fritatt for kommersiell tankegang og tvangseksport til EU-land, som har ødelagt egen energitilførsel. I stedet insisterer våre politikere på å gjenta tyskernes dumhet.

Og er det ikke nå slik, med denne kraftkrisen som bakteppe, at til og med folk i «Stortingspartiet» må innse, at EØS, Acer og alt hva det er må forkastes, og at nye spilleregler i mer norskvennlig retning må på bordet?

Og har egentlig noen norsk statsminister de siste 40 årene hatt bedre kort å forhandle for eksempel  energi med, enn det Støre har akkurat nå?

Kjøp «Et varslet energisjokk» her!