Konkursbølgen feier over Norge. Nærmere 12.000 personer er arbeidsledige i konkursenes kjølvann så langt i år og man spør seg: Hvorfor vil ingen på Stortinget terminere EØS-avtalen og tilhørende ACER – for etter hvert er det jo ikke næringsliv igjen, som kan handle med EU?

I september i år var det 14,6 prosent flere konkurser her i landet sammenlignet med samme måned i fjor.

Det som kanskje er mest dramatisk er at det nå er flere større virksomheter som går over ende,  noe som medfører at det nå er langt flere som mister jobben etter konkurs, melder Dun & Bradstreet, som har analysert de siste konkurstallene.

Dun & Bradstreet er en ledende global leverandør av forretningsdata og analyse, og selskapet rapporterer at hittil i år har 11.594 personer mistet jobben som følge av konkurser. Det er 32,6 prosent flere enn i samme periode i fjor.

Antallet er økende, og det var 2.126 personer som mistet jobben i september som følge av konkurs. En økning på hele 127,6 prosent sammenlignet med samme måned i fjor.

Aldri har noen stats­minister hatt bedre forhandlings­kort med EU

Årsakene ligger i EU, ACER, klimahysteri  og er forsterket av Putin

Vi kan ikke hoppe bukk over at Putins krig i Ukraina har forsterket den vanskelige energisituasjonen, kostnadsnivået og tilgangen på varer for Norges og Europas del.

Men vi kan, basert på de strømregningene vi fikk i fjor – seks til åtte måneder før Putin gikk til angrep i februar i år, slå fast at energiprisene var ute av proporsjoner lenge før Ukraina-helvetet.

Økte kostnader på innsatsfaktorer i produksjon og transport, samt mager refusjon av de skyhøye energikostnadene, gjør at en del bransjer vil slite tungt utover høsten og vinteren, og noen av dem er faktisk allerede gått ut av tiden.

ACER er et EU-byrå for samarbeid mellom energireguleringsmyndighetene i Den europeiske union (EU). Byrået spiller en nøkkelrolle i integreringen av elektrisitet og naturgass innen EU, og Norge er koblet inn i dette – slik at billig, norsk vannkraft, som koster 10-15 øre per kilowattime å produsere, er koblet opp mot dyr gasspris i Europa. Følgelig har vi fått strømpriser her i Norge på opp mot 10 kr per kilowattime.

Land i Europa, som før hadde stabil energi fra atomkraft, kull og gass, har ikke det lenger. De har frivillig og i klimahysteriets ånd avviklet dette, og pålagt bruk av kull og gass høye CO2-avgifter, som vi her i landet må betale for vår egen vannkraft.

Gjennom kablene til Europa har vi importert de høye prisene på gassenergi med tilhørende europeiske avgifter.

Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS) er en avtale mellom EU og Norge, Island og Liechtenstein. Avtalen har som hovedmål å utvide EUs indre marked med fri bevegelighet for varer, tjenester, kapital og personer, til de tre ikke-medlemslandene.

EØS-avtalen trådte i kraft 1. januar 1994. Avtalen er i ettertid justert med krav fra EU til Norge, som vi er kjappe til å etterleve.

Mange vil påstå at EØS-avtalen må termineres, slik at vi får større rådighet over egne ressurser og ikke bør påtvinges de mange EU-direktivene.

Les også: Rødgrønt strupetak på kysten

Blir det i det hele tatt et næringsliv igjen, som kan handle med EU?

Inflasjon, stagnasjon, arbeidsledighet, strømkrise er for tiden det mange av oss tenker på, og føler på kroppen.

Nå sist bestemte Støre-regjeringen seg for å klemme til lakseoppdretterne og kraftbransjen med mer skatt, noe som umiddelbart ga den responsen at planlagte prosjekter og utbygginger stanser, og det som var trygge arbeidsplasser ble over natten plutselig ikke så trygge lenger.

Men Jonas Gahr Støre har så langt ikke tatt til orde for å reforhandle eller terminere EØS, og dertil hørende koblinger som ACER.

Det er ingen statsminister i løpet av de siste 40 årene som har hatt bedre forhandlingskort overfor EU enn Støre. Likevel er det ingen i regjeringen eller «Stortingspartiet» som ønsker en forandring i avtalene vi har med EU for handel og strøm.

I stedet lar Støre-regjeringen private småbedrifter – inklusive landbruket – synke, og nå står de større bedriftene for tur, og det hele mens Støre maner til «solidaritet med Europa».

EØS-avtalen er ikke tilstrekkelig tilrettelagt i norsk favør, men den er bedre enn ingen avtale hevdes det fra deler av næringslivet, LO, NHO med flere.

Men er det virkelig ikke mulig å få til en reforhandling, slik det reforhandles med alt annet i samfunnet vårt?

Tidspunktet for reforhandling er gunstig nå, hvor Norge sitter i den aller beste forhandlingsposisjon med plenty av olje og gass, og fordi Europa har ødelagt egen energibase og sårt trenger påfyll.

EØS-avtalen hevdes å være viktig for norsk næringsliv, og er det sikkert også. Men etter årets tre første kvartaler har alle fylker i Norge opplevd en økning i konkurser sammenlignet med samme periode i fjor.

Aller verst har det gått i Nordland (+36,5 prosent), Troms og Finnmark (+25 prosent), Vestfold og Telemark (+22,9 prosent), samt Rogaland (+21,5 prosent), melder Dun & Bradstreet.

Viken og Oslo har hatt minst økning i konkursene hittil i år med henholdsvis 1,7 og 4,4 prosent.

Den siste måneden er det imidlertid Vestland som opplever størst økning i konkurser med hele 64,5 prosent, etterfulgt av Rogaland og Trøndelag med 50 prosent økning sammenlignet med samme periode i fjor.

Størst økning i konkurser er det innenfor detaljhandel, hotell og restaurant. Også transport og lagring rammes hardt, og disse sliter mest med de høye strøm- og drivstoffprisene.

Men når også de store bedriftene nå forteller om problemer, og det varsles stans i investeringer og produksjon, samt økonomiske utfordringer som i verste fall fører til konkurs eller utflagging, da skulle man tro at norske politikere på Stortinget ville lytte.

For er det egentlig noen vits i å ha en påstått god avtale med EU gjennom nåværende EØS-avtale, om vi til sist ikke har annet enn et marginalt næringsliv igjen, som sliter med å overleve her på berget?

Kjøp «Et varslet energisjokk» her!



Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.