– Tramper du i klaveret, må du stå stille. Prøver du å komme deg vekk fra det, høres det bare enda verre ut. Rådene kom fra latin- og gresklæreren min på videregående, og under onsdagens partilederduell ønsket jeg nesten at Magdalena Andersson kunne ta del i magister Börjes råd. Hadde hun gjort det, hadde jeg kanskje sluppet unna å begrave ansiktet mitt i sofaputene, for å skjule min sekundære skam.

Det hele startet for to uker siden, da statsministeren hevdet at vi ikke ville ha «somalitowns» i Sverige. Det er en uttalelse som ville fått enhver sverigedemokrat utvist fra sitt parti, og det tok ikke lang tid før protestropene ga ekko. Statsministeren hadde trampet i verdigrunnlagsklaveret, og det skikkelig. Snakke om «somalitowns» i landet der alle er svenske?

Socialdemokraternas kandidat nummer 22 på kandidatlisten til Gøteborg by, svensk-somaliske Saida Hussein Moge, var så opprørt at hun forlot partiet. Under onsdagens partilederduell «Statsministermötet» på SVT fikk Hussein Moge muligheten til å sette statsministeren mot veggen. Hvordan kunne hun bruke ordet «somalitowns»? Hussein Moge mente det var stigmatiserende.

Her kunne statsministeren bestemt seg for å stå stille i klaveret for ikke å lage enda mer støy, men det gjorde hun ikke. I stedet for bare å be om unnskyldning, bestemte hun seg for å prøve å forklare – og da ordene begynte å strømme, ble det totale sammenbruddet tydelig i all sin spektakulære og pinlige prakt. For hva sa statsministeren, da hun skulle forklare ordvalget sitt? Vel, slik:

– Jag ska vara ärlig att säga: Jag sa Chinatown och Little Italy, och så tänkte jag att det där kändes kanske lite långt bort. Det var liksom inte planerat att säga just Somalitown, jag hade kunnat säga något annat. Men jag ville ha ett exempel på något som ligger närmare Sverige.

Vi tar en pause her slik at du kan lese igjen. Sakte. Har du lest igjen? Godt. Så tar vi de kritiske delene sammen:

– Chinatown och Little Italy kändes långt bort. Jag ville ha ett exempel som ligger närmare Sverige.

Sveriges statsminister ønsket et eksempel som lå nært Sverige – derfor brukte hun ordet «somalitown». Smak på den. Sveriges statsminister leter etter noe som er svenskt, og nevner somaliere. Har du sterke nok nerver til å se og høre hvordan statsministeren med blafrende armer leverer dette personlig, kan du se filmsnutten hos SVT.

Kan dette være valgkampens mest storslåtte freudianske slip? Det Magdalena Andersson viste med ett enkelt ord, er nemlig at multikulturalismen er død.

En person som er overbevist om at mennesker med ulik bakgrunn ønsker å blande seg med hverandre, og som ser på alle som bor i Sverige som «svensker», eksemplifiserer ikke med «somalitowns». Hvor kom forresten ordet «somalitown» fra? Dukket ordet opp akkurat i det sekundet, eller er det en del av det etablerte vokabularet i Riksdagskansliet? Hvis somaliere bor i somalitowns i Socialdemokraternas Sverige, hva heter stedene der syrere, afghanere eller for den saks skyld svensker bor? Og en stille tanke: hvis statsministeren forsvarer uttrykket «somalitowns» på svensk statsfjernsyn – hvilke uttrykk bruker hun i private sammenhenger?

Noe sier meg at seerne, i samme øyeblikk som Magdalena Andersson trampet i klaveret, fikk et sjeldent ærlig innblikk i hvordan statsministeren ser på Sverige og landets folk. For velgerne er det viktig informasjon, men for statsministeren er det ikke smigrende. Hun hadde gjort best i å stå stille i klaveret.

 

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.