Sverige har utviklet seg til å bli et politisk freakshow: Uansett blir det kaos, og onsdagens avstemninger i Riksdagen var intet unntak. I løpet av sju og en halv time hadde Sverige fått både sin første kvinnelige statsminister og opposisjonens budsjett, mistet et regjeringsparti og sett den nyvalgte statsministeren gå av. Kan det bli mer vrient enn som så?

Vel, selvfølgelig kan det dét, for dette er tross alt Sverige. Centerns Annie Lööf hevder å representere «det brede sentrum», noe som betyr at C tar avstand fra «ytterkantpartiene» Vänsterpartiet og Sverigedemokraterna. I praksis viste det seg å bety at Centern først hjalp Andersson til å bli statsminister ved hjelp av Vänsterpartiet, for noen timer senere å protestere mot Socialdemokraternas samarbeid med Vänsterpartiet ved å få budsjettforslaget fra Socialdemokraterna/Miljöpartiet til å falle. Aksjonen innebar at opposisjonens budsjett, som ble utarbeidet av Sverigedemokraterna, ble stemt igjennom. Det syntes Lööf var ærlig og bra.

Lööfs avstandtaken fra Vänsterpartiet og SD gjorde i praksis partiene til gårsdagens vinnere – V ble endelig invitert til forhandlingsbordet og fikk igjennom sin statsministerkandidat, og på SDs kontor sprettet de champagnen da budsjettet deres ble stemt igjennom. Det er bare å gratulere ytterkantpartiene.

Men ikke engang dét var sprøtt nok, for så kom øyeblikket da Miljöpartiet innkalte til pressekonferanse. Selv om det i månedsvis har vært godt kjent at regjeringens budsjettforslag var avhengig av støtte fra V og C, virket Miljöpartiet overrasket over utfallet. På pressekonferansen meldte talspersonene at partiet ikke kunne tenke seg å styre med et klimafiendtlig budsjett fastsatt av SD – og derfor valgte de rett og slett å gå ut av regjeringen.

Selv om handlingen kan virke både barnslig og uansvarlig, kan den – dessverre – hjelpe Miljöpartiet i den kommende valgkampen. Faktisk ville de med opposisjonens budsjett måttet gi opp mange av hjertesakene sine, og mange av velgerne deres er radikale nok til å sette pris på MPs kompromissløse holdning, så dette kan godt være grepet som holder MP i Riksdagen neste år.

Men samtidig som Miljöpartieets Bolund og Stenevi fikk regjeringen til å falle, gjorde Magdalena Andersson det også. Praksisen er at statsministeren går av dersom en koalisjonsregjering splittes.

Så Sverige fikk ikke bare sin første kvinnelige statsminister – som for noen har blitt fremhevet som det viktigste. Sverige fikk også den første kvinnelige statsministeren til å gå av, og statsministeren med kortest tid i historien. Si hva du vil om Magdalena Andersson, men hun har absolutt sikret seg en plass i historiebøkene.

Så der står Sverige nå. Etter 450 minutter med en kvinnelig statsminister sitter vi igjen med Stefan Löfven på den posten. Det er ikke ventet ny avstemning før tidligst mandag, og da stiller Magdalena Andersson igjen som statsministerkandidat – men da for en sosialdemokratisk ettpartiregjering. Den stemmen har hun store sjanser til å vinne.

Det kan derfor godt vise seg at onsdagens midlertidige tilbakegang for S var det beste som kunne skje dem. Da kan de styre alene, uten å være avhengige av det stadig mer upopulære Miljöpartiet, og kan søke støtte fra ulike partier i ulike saker. Socialdemokraterna er tross alt strategiske mestere med kun to mål: å ta makten og beholde den. I det spillet er Magdalena Andersson absolutt klar for å ta noen smeller «for laget».

Nå krangler de politiske kommentatorene om hva onsdagens dramaturgi egentlig betyr før valget i 2022. Betyr dette at Socialdemokraterna blir styrket mens andre partier krangler med hverandre, slik Anders Lindberg hevder i SVT Morgonstudion? Eller beviser det at opposisjonen er samlet og i stand til å styre, slik Alice Teodorescu Måwe mener? Det må historien vise.

Men for den vanlige velger var onsdagens politiske vendinger et merkelig, lattervekkende og til tider provoserende skue å være vitne til. For det er en lek, hvor folket bare er tilskuere og hvor deltakerne vokter sine egne posisjoner ved kjøttgrytene. I en situasjon hvor Sverige har et desperat behov for ansvar og stabilitet, viste de folkevalgte at de er fullstendig fokusert på egen makt – uansett hva det koster i kroner og tillit – og dét er ikke særlig attraktivt å være vitne til.

Onsdag i korte trekk:

10:02 Socialdemokraternas Magdalena Andersson velges til Sveriges første kvinnelige statsminister, med 117 stemmer for, 174 mot og 57 avstod.

16:11 Regjeringens budsjett faller når C velger å stemme over eget budsjettforslag. I stedet vant alternativet fra M, KD og SD.

16:48 Miljöpartiet melder at de går ut av regjeringen fordi de ikke ønsker å styre med et «høyreekstremistisk» og «blåbrunt» budsjett som blant annet inneholder redusert bensinskatt.

17:32 Magdalena Andersson meddeler at hun har sendt inn en begjæring om å bli avskjediget fra posten som statsminister – etter drøye sju timer i posten.

Kjøp Kents bok her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂