«Hvis Sverige i morgen blir som dagens Malmö, hvordan blir Sverige da?» Spørsmålet ble stilt av journalisten Lars Åberg i hans bok Framtidsstaden, som kom ut i 2016. Boktittelen hentydet til slagordet som Malmøs sosialdemokratiske politikere brukte for å presentere byen i offisielle sammenhenger: «Malmö – Sveriges framtidsstad!»

Mindre enn et tiår senere er det klart at Malmös politikere hadde rett. Vi vet hvordan Sverige ble: Hele Sverige har blitt til det Malmö var da boken ble skrevet. Avhengig av hvilke briller man bruker, kan dagens situasjon i landet beskrives enten som «en mangefasettert møteplass mellom mennesker fra alle verdens kulturer» eller som «en integreringspolitisk fiasko med utbredt og alvorlig kriminalitet».

I dag har politikernes lovprisning av multikulturalismens velsignelser stilnet. Politimester Petra Stenkula beskriver situasjonen i Malmö som at byen er «i en alvorlig voldsspiral» og selv statsminister Magdalena Andersson uttrykker i et intervju med Sveriges Radio at den eskalerende volden er en fiasko. For hvem?

Statistikken taler for seg selv: 45 personer har blitt skutt til døde i Sverige i år. Til dags dato. Det er et gjennomsnitt på 1,4 drepte per uke og samme antall som i hele fjor. Til dette kommer alle som ble drept av kniver, skutt og knivstukket, voldtatt og slått. Med mer enn fire måneder igjen til årsskiftet tyder alt på at vi er på vei mot nye voldsrekorder, som ytterligere styrker Sveriges nye rykte som Europas farligste land.

– Vi har en oerhört hög nivå av skjutvapenmord i år. Med största säkerhet blir det det värsta året någonsin. Förmodligen med ganska stor marginal också, sier kriminolog Manne Gerell til Sveriges Radio.

Det siste drapet, da en gjengkriminell ble skutt til døde fredag ​​ettermiddag, fant sted på Malmös største kjøpesenter Emporia. Tusenvis av mennesker var i bygningen og en kvinne ble alvorlig skadet da skytteren skjøt rundt tjue skudd mot det tiltenkte målet – den 31 år gamle lederen av gjenget Satudarahs underavdeling Assassins, hvis virksomhet er skyting og utpressing. Den antatte gjerningsmannen er en 15 år gammel gutt som rømte fra et behandlingshjem.

Uskyldige i skuddlinjen

Sveriges justis- og innenriksminister, Morgan Johansson, hevdet før forrige valg at risikoen for å bli berørt av skytingene var forsvinnende liten,  og nettopp begrunnelsen om at «volden foregår innenfor kriminelle miljøer» har lenge vært brukt for å relativisere skytingene og drapene. At alvorlige kriminelle myrder hverandre har blitt sett på som en slags selvsanering. I et samfunn der rettssystemet ikke klarer å stoppe volden har drapene ikke sjelden blitt sett som en effektiv måte å få de kriminelle vekk fra gatene på.

Men foran valget om tre uker er det annerledes. Skytingene skjer nå på offentlige steder der mange oppholder seg. Det er på slike steder at gjengmedlemmene er relativt ubeskyttet og derfor lettere å angripe. Men denne nye modus operandi gjør samtidig at det er betydelig større risiko for uskyldige ofre. Kvinnen som ble skadet i Emporia var en turist som rett og slett kom i veien for den dødelige volden, og hun er en av dem som var «på feil sted til feil tid». Det som skiller henne fra mange andre er at hun har overlevd.

Malmö-politiet har imidlertid advart om utviklingen i et tiår. Under min tid i kriminalomsorgen i Malmö uttrykte en politimann seg med ordene: «Nå skyter de hverandre, men det er bare et tidsspørsmål før en skoleklasse kommer i veien for kulene».

Men selv når skolebarn bokstavelig talt står i veien for kulene, skjer det ingen endring. Adriana var tolv år gammel da hun ble skutt til døde utenfor McDonalds i Botkyrka. Kulene var ment for en gjengkriminell, men traff Adriana. Det har gått to år. Det eneste som har skjedd er at volden har eskalert.

Barn som gjerningsmenn

I det nye Sverige er barn ikke bare ofre – de er også gjerningsmenn. Drapsmannen i Emporia var 15 år, det samme var gutten i Skellefteå som 7. juli voldtok og nesten myrdet en ni år gammel jente som fortsatt behandles på sykehus for skadene. Kriminologen Jerzy Sarnecki, som kanskje er den som best personifiserer relativiseringen av den økte kriminaliteten i Sverige, ser ut til å bli overrasket og stiller nå spørsmålet i Svenska Dagbladet: «Hvordan i all verden kan det ha seg at en 15 år gammel gutt er villig. å drepe et menneske?»

Ja, det kan man lure på. Eller man legger sammen to og to og trekker noen konklusjoner: De siste tiårene har Sverige blitt et balkanisert land. Ifølge Polismyndigheten bor det rundt 550.000 mennesker i landets rundt 60 såkalte «utsatte områder». De er preget av høy andel innbyggere med innvandrerbakgrunn, høy arbeidsledighet og høy kriminalitet. Kriminalitet, narkotika og våpen normaliseres, barn rekrutteres til kriminelle gjenger allerede i førskolealder og en rapport fra Brottsförebyggande rådet (Brå) slår fast at unge personer med innvandrerbakgrunn raner svenske jevnaldrende. For en som ser på den kriminelle veien som en realistisk karrierevei og som siden barneskolen er vant til å levere narkotika og våpen til gjengledere og ydmyke folk de anser som mindreverdige, er ikke skrittet til drap på bestilling stort.

Situasjonen har selvsagt ikke blitt bedre av at den svenske regjeringen aktivt har hentet IS-terrorister og deres barn til Sverige. IS-barna har vokst opp i et kalifat der slaveeierskap, seksuelle overgrep, drap og tortur har vært en normal hverdag. De har vært vitne til overgrep, ofte blitt utsatt for overgrep og noen ganger også begått overgrep. I Sverige får familiene beskyttet identitet og noen få samtaler med sosialtjenesten før barna begynner på skolen.

Svenskene ser nå konsekvensene av en slik samfunnsutvikling, uavhengig av hvor i landet de bor. I dag vet vi hvordan Sverige ble: Det ble som Malmö, og skuddene på Emporia viser at det kommer til å bli mye, mye verre.

 

 

Kjøp «Klanen» her!

 

Kjøp Johan Westerholms bok fra Document Forlag!

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.