Støre i Politisk kvarter den 8. august 2022. Stillbilde: NRK.

Statsminister Jonas Gahr Støre ble konfrontert med enda høyere strømpriser i Sør-Norge da han mandag morgen var gjest i Politisk kvarter hos NRK. Jeg kaller dette en strømkrise, hva kaller du situasjonen vi står i? spurte NRKs studiovert.

Begynnelsen på Støres svar var megetsigende:

«Ja, med utgangspunkt i Europa, hvor vi har krig, så er det en krise i det europeiske energisystemet, som vi også er en del av.»

Krigen vil vare lenge ennå, tror statsministeren, og i så fall «vil vi ha dette med oss i lang tid fremover».

I likhet med EU-eliten har også Norges statsminister den forferdelige uvanen å bruke plussordet Europa når det i virkeligheten er tale om EU, som ikke sjelden gjør seg fortjent til å være et minusord. Sannheten er at vårt land er en del av EUs energisystem takket være tilslutningen til tredje energimarkedspakke.

Dette har skjedd til tross for at ingen har gått til valg på å binde Norge til EU-masten på den måten, og uten at folket er spurt. Avgjørelsen er fattet ved et enkelt stortingsvedtak, til tross for dyp folkelig motstand. En meningsmåling i mars 2018 viste at mindre enn ti prosent av de spurte ønsket at Norge skulle bli med i EUs energiunion ACER.

Problemet med å være en del av EUs energisystem er at det eksponerer Norge for verdens dummeste energipolitikk, der for eksempel Tyskland nedlegger kjernekraften og ikke vil utvinne sin egen gass, det siste en defekt som også gjelder Italia. I stedet har man satt seg i en posisjon der EU er prisgitt et Russland som unionen ønsker å konfrontere geopolitisk på grunn av Ukraina-krigen, uten egentlig å ha maktmidlene til å gjøre det.

Men hvis vi nå en gang er en del av det «europeiske» energisystemet, hva om statsministeren i landet som inntil forholdsvis nylig har ført verdens smarteste energipolitikk, tok en alvorsprat med disse som har ført verdensdelen til kanten av stupet?

For hvis man skal være en del av et system, må det være til fordel for systemets deltagere. Mennesker samarbeider fordi de kan få til mer sammen enn hver for seg. EU er i grunnen et godt eksempel på det motsatte. Unionen oppnår mindre sammen enn medlemslandene ville ha gjort hver for seg.

For Norge har det ingen fordeler å være prisgitt Europas energisystem, ikke minst fordi ACERs suksesskriterium for graden av integrering mellom unionens strømmarkeder er det energibyrået kaller «priskonvergens». I henhold til dette kriteriet er det bra hvis strømmen koster omtrent det samme i hele EU. Du fikk kanskje ikke det notatet heller?

Det faktum at strømprisen er spesielt høy nå, rokker ikke ved at mest mulig lik strømpris i hele EØS-området forblir et langsiktig mål. Det er mer enn grunn god nok for Norge til å melde seg ut av ACER snøggast, men så lenge landet er viklet inn i dette garnet, må vi i det minste bruke det vi har av politisk innflytelse til å forlange av EU-landene at de slutter med en selvskading som også skader oss. Den som er del av et system, har også rett til å bli hørt.

Hvis den norske politiske klassen bestod av noe annet enn glassmaneter, ville den straks ha forlangt for eksempel av Tyskland at de skrinlegger planene om å avvikle kjernekraften – under trusler om å si opp ACER-avtalen, gjerne også EØS-avtalen.

Men tiltak som dette hjelper bare i det korte løp. I et noe lengre løp har EU-landene (og Norge) ambisjoner om å redusere CO₂-utslippene med 55 prosent innen 2030, hvilket er ensbetydende med radikalt mindre bruk av kull, olje og gass. De fossile energikildene skal angivelig erstattes av sol- og vindkraft.

Hvis Europa er fast bestemt på å leve i dette eventyret særlig mye lenger, vil energikrisen verdensdelen har nå, bare bli en sped begynnelse på et mye større mareritt. Men gjett hva EUs fjerde energimarkedspakke handler om? Jo, det er nettopp å gjøre unionen «fit for 55», altså i stand til å gjennomføre de ekstreme kuttene alle er enige om. Er det noen som tror at Støre (eller Erna) vil sette ned foten for den neste EU-pakken?

En statsminister som er hardt presset på hjemmebane, har uansett politisk selvoppholdelsesdrift. Midt i den politiske sommerferien sier Støre også dette til Politisk kvarter mandag: – Vi lager et system som sier at hvis fyllingsgraden i magasinene går under et bestemt nivå, så må vi stoppe eksporten.

Dette er en fornuftig nasjonal sikring, men hvorfor i alle dager ble det ikke utarbeidet noen slike mekanismer da Norge flagget energipolitikken ut til EU? Trodde ikke Sintef det var nødvendig?

Men heller ikke dette tiltaket forandrer på priskonvergensen, som betyr at Norge skal ha omtrent like dyr strøm som EU. Og det eneste Støre vil gjøre med den saken, er å levere tilbake noen av pengene staten har stjålet fra befolkningen.

Kjøp «Et varslet energisjokk» her!