Shanghais skyline avtegner seg mot nattehimmelen. Foto: Larry Qian / China 2017 / Wikimedia Commons.

Hvorfor slutter ikke Tyskland snarest å gi utviklingshjelp til Kina, som den tyske regjeringen kaller en «systemisk rival»? spør Die Welts politiske redaktør Claudia Ehrenstein.

Kina mottok i 2020 hele 473 millioner euro fra Tyskland, og var med det den tredje største mottageren av tysk utviklingshjelp – bare overgått av India (!) og Syria på henholdsvis andre- og førsteplass med 579 og 781 millioner.

Kina er verdens nest største økonomi og militærmakt, og er ifølge NATO-sjef Stoltenberg en utfordring for «våre interesser, våre verdier og vår sikkerhet», samtidig som landet er Russlands hovedallierte mens Ukraina-krigen pågår.

Så hvorfor i all verden anser Tyskland og andre vestlige land Kina – en konkurrent, en trussel og i praksis en fiende – som et land man skal hjelpe?

Christoph Hoffmann, som representerer regjeringspartiet FDP og leder Forbundsdagens komité for «utviklingssamarbeid», er kritisk til at Kina får tysk hjelp, ikke minst fordi den styrker Kina på felter der de konkurrerer direkte med Tyskland.

Men koalisjonsregjeringen anser utviklingshjelpen som et instrument for dialog fordi «global miljø- og klimabeskyttelse ikke kan lykkes uten Kina».

Tyskland støtter derfor Kina som del av et internasjonalt initiativ til beskyttelse av klimaet, bruk av fornybar energi og etablering av handel med utslippskvoter. Kina har verdens største utslipp av CO2.

Koalisjonsavtalen mellom SPD, De grønne og FDP står det: «På grunnlag av menneskerettigheter og gjeldende internasjonal rett søker vi samarbeid med Kina overalt der det er mulig.»

Tyskland risikerer kanskje også represalier Kina, som de trenger varer fra for å gjennomføre «det grønnet skiftet»:

Tyskland er selv avhengig av Kina på visse områder, som leveranser av råvarer som trengs for å bygge ut sol- og vindkraften.

Utviklingshjelpen fungerer altså som noen slags beskyttelsespenger til mafiaen i Beijing, som tyskerne har gjort seg ekstra avhengige av takket være sin komplett utopiske klima- og energipolitikk, som i disse dager rakner fullstendig.

Heller ikke den tyske høyresiden er på ballen: «Kina er ikke bare Shanghai», det lever folk i fattigdom på landsbygda, sier talsmann for bistandspolitikk hos CDU, Volkmar Klein.

Så langt Tyskland. Men spørsmålet kan med fordel også rettes norske utenriksmyndigheter: Når skal vi slutte å finansere fienden som har ført hybridkrig mot Vesten i flere tiår?

Kartet over mottagerne av norsk bistand er et absurd skue. Norge gav i 2021 bistand til 101 land, Kina inkludert med 76,3 millioner kroner. At denne sløsingen pågår mens nordmenn sliter med å betale regningene sine, vitner om en maktklasse som gir fullstendig blaffen i vanlige mennesker – og rent faktisk viser fellestrekk med Kinas kommunistparti.

Det demokratiske underskuddet i Norge og Europa ellers er formidabelt. Borgerne er kreditorer, men kan ikke stevne sine myndigheter inn for noen skifterett.

 

Kjøp «Et varslet energisjokk» her!

 

 

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.