Saudi-Arabias energiminister Abdulaziz bin Salman Al Saud med følge under klimatoppmøtet (COP28) i Dubai den 13. desember 2023. Foto: Rafiq Maqbool / AP / NTB.

Etter to uker med COP28 er hundrevis av private jetfly på vei hjem. Til stor jubel har man endelig blitt enige om et ordkløveri som alle kunne undertegne: COP28 slår fast at verden skal «bort fra fossile brensler i energisystemer, på en rettferdig og ordnet måte» – hva nå enn det måtte bety. Ganske magert fra et samling på 100.000 mennesker, ikke sant?

Utenriksminister Espen Barth Eide kaller det historisk at «verden forenes rundt en så tydelig tekst om behovet for å gå bort fra fossilt brensel», EUs klimasjef Wopke Hoekstra påpekte at det er første gang på 30 år vi kan se begynnelsen på slutten av fossilt brensel, men ingen berører den andre elefanten i rommet: Hva blir konsekvensene av å stoppe fossil energi­produksjon?

Fossile hydrokarboner er nemlig ikke bare «brensel», slik klima­hysterikere fremstiller det som. Det er også den moderne verdens viktigste industri­råvare, og selve grunnlaget for verdens matvare­produksjon og distribusjon.

Ikke ett gram CO₂ er kuttet denne gangen heller

Etter 28 klimatoppmøter har produksjons­kutt i fossil energi aldri vært på forhandlings­bordet. I stedet har møtene handlet om å slippe ut CO₂ fra fossile energikilder, for så å fange den inn igjen med teknologi som ikke finnes. For å vise at klimasaken har «fremgang» måtte man adressere dette paradokset, uten å måtte forplikte seg til noe som helst – derfor måtte man endelig si noe om dette.

Hvis kutt i fossil energi­produksjon var så presserende som sultan al-Jaber, Barth Eide og resten av verdens­lederne hevder, kunne de naturligvis bare kuttet egen produksjon med 25 prosent over natten, og alle «klimamål» ville vært nådd. Det ville skapt pris­eksplosjon på matvarer, global matmangel og historiens største og verste hunger­katastrofe.

Dette vet både Emiratene, Russland, Kina, India og alle de andre landene som er avhengige av kullkraft, og har stor populasjon som bare kan holdes fornøyd og i ro gjennom billig energi og billige matvarer. De har ingen intensjoner om å trappe ned bruken av fossile hydro­karboner for å kutte CO₂. Det er ikke det COP28 handlet om.

Stor suksess for klima­parasitter og olje­produserende land 

Det som er oppnådd på klima­toppmøtet, er enorme fossile energi­kontrakter. Dette var nemlig ikke et klima­toppmøte: Det var en meget suksessfull handels­messe hvor olje­produserende land, nærings­interesser og verdens­ledere kunne møtes og forhandle. Det var også et møte hvor fattige land kunne forlange mer penger av vestlige land i «klima­kompenasjon», og som alltid har Støre bladd opp millioner.

To år på rad er klimamøtet lagt til land hvor hele samfunns­strukturen er basert på inntekter fra olje­produksjon. I takt med at delegasjonene til olje­produserende land har blitt større og større, har også næringsliv og profitører fått større innpass gjennom betalte møte­plasser som gir tilgang til verdens statsledere. Samrøret mellom politikere og profitører er nå helt sømløst.

«Bare» stopp oljebruken?

Helt normal vinterkulde har heldigvis spart nordmenn for den årlige propaganda­tsunamien som gjerne følger med klima­toppmøtene: I Dubai har det imidlertid vært høy temperatur: Barn og unge er fraktet inn som hissige demonstranter, mens øystater som skulle ha sunket i havet for 20 år siden, har jamret om mer penger i bistand.

Ropet om «just stop oil» blir stadig tydeligere i klima­sammenheng. Mer enn hundre land på klima­toppmøtet støtter en slik utfasing av fossil energi, uten at det er mulig å finne et eneste ord om konsekvensene og risikoen som dette lettvinte og farlige kravet representerer.

Politiske aktivister trenger nemlig ikke vurdere konsekvensene av sin ekstremisme. «Just Stop Oil»-aktivistene er nyttige idioter for klima­profitørene, og går i bresjen for et høyrisikabelt fossilfritt samfunns­eksperiment – og risikoen er ikke hentet ut av luften: Det finnes nemlig et land i verden som har forsøkt «energi­omstilling» på alvor i praksis: Tyskland.

Den tyske energikatastrofen

Helt siden 2010, da Angela Merkel fikk vedtatt sitt «Energiewende», har Tyskland brukt ufattelige summer på å bygge 30.000 vindturbiner og enorme solkraftverk – samtidig som de har lagt ned sine kull-, olje- og atom­kraftverk. Det eneste de har oppnådd, er å spre en systemisk energimangel til hele EU, som smitter over på hele verden. Samtidig har eksperimentet skapt en økt avhengighet av fossil energi:

Kullkraftverkene blir gjenåpnet for å holde lysene på, atomkraften er tatt inn i varmen som «grønn», og gass fra Norges gassrør­ledninger og verdens gass­tankskip har blitt viktigste overlevelses­faktor for EU. Likevel er energi­situasjonen vaklende og energi­prisene høye. Dette har skapt økende kostnader på alt i samfunnet, samtidig som matvare­prisene er en herold for hva som er i vente hvis man «bare stopper oljen».

«Energiewende» er forsøkt, og det virker ikke

Tysk riksrevisjon har vært soleklar på at «energi­omstillingen» i Tyskland er en fiasko og en samfunns­risiko gjennom hele tre rapporter. Alle tall, data og empiri viser at å bytte ut fossile hydro­karboner med strøm fra vind og sol er umulig. Et «bærekraftig» samfunn som er «avkarbonisert» etter modell fra «grønt skifte» har aldri vært gjennomført – selv i liten skala over lengre tid.

Et slik småskala­forsøk over f.eks. fem år for en øy eller lite land ville nemlig avslørt den vonde virkeligheten: Energi­omstillingen alle verdens ledere hyller, er teknisk og økonomisk umulig. Regnestykket går ikke opp. Teknologien fungerer ikke. Det er et fantasifoster. Men det er et veldig, veldig PROFITABELT fantasifoster – og derfor skal det hurtig­innføres i storskala!

Klimapolitikk er veldig profitabelt – for noen få

De private kapitalkreftene som skal utvikle og implementere «klimatiltak» – så som vindmøller, solpaneler, strømkabler, hydrogen, batterier, karbonfangst og -lagring (CCS) og tusen andre tiltak gjennom offentlige støtte­ordninger – har balletak på myndighetene. Det er BILLIONER av kroner på spill, og ingen skal få stoppe pengefesten. Klimakrisen MÅ fortsette, for hastverket krisen utløser, eliminerer all forsiktighet, tvil og økonomiske hensyn.

Det samme profittjaget gjelder for fattige og folkerike land som forlanger «klima­kompensasjon» for «tap og skade» gjennom vestlige lands bruk av fossil energi gjennom 250 år. De forventer et fond med 100 milliarder dollar årlig i bistand for å gjennomføre «det grønne skiftet» – men kommer ikke til å bruke pengene på det. Akkurat som alle andre bistands­penger vil klima­pengene forsvinne i det bunnløse hullet av korrupsjon.

COP28 var altså en suksess for profitten og klima­hysteriet, men en fiasko for CO₂-kutt som alltid. Men som alle vet: Det spiller ingen rolle, for selv om CO₂ nå er klassifisert som farligere forurensing enn atomavfall (!) så er altså CO₂ plantenæring og helt harmløst og like essensielt for verdens avlinger som varmt klima.

Dette vet alle klima­profitørene, derfor vil fossil­bruken eskalere, CO₂-utslippene øke, og klimaet vil endre seg som det alltid har gjort, mens pengene dine vil strømme ut i stadig raskere grad.

Alle klimatoppmøter sørger for at du blir fattigere.

Kjøp Kents bok her!