Folk strømmer til seremonien for nye statsborgere i Oslo rådhus 18. november 2018. Foto: Vidar Ruud / NTB.

Statistisk sentralbyrå (SSB) har torsdag lagt frem nye befolkningstall, som viser at folketallet i Norge ved inngangen til 2. kvartal i år er på 5.435.500 personer. Folketallet økte med 10.300 personer i 1. kvartal til tross for et relativt lavt antall barnefødsler, og forklaringen er økt nettoinnvandring:

14.600 personer innvandret og 5300 utvandret, opplyser NTB. Nettoinnvandringen i 1. kvartal var altså på 9300 personer, mens det tilsvarende antallet for hele 2021 var 19.700.

Det er som vanlig ikke-vestlige og østeuropeiske land som dominerer innvandringsstatistikken, og de seks landene med høyest nettoinnvandring i 1. kvartal var Polen, Litauen, Syria, Afghanistan, Romania og India.

Om man ser alle ikke-vestlige og østeuropeiske opphavsland under ett, var nettoinnvandringen i 1. kvartal på henholdsvis 3599 og 3641 personer. For disse to gruppenes vedkommende ser de siste femten årenes utvikling i den kvartalsvise nettoinnvandringen slik ut:

Kilde: Tabell 11327 i SSBs statistikkbank.

Den østeuropeiske nettoinnvandringen ble rekordhøy med EU-utvidelsen, men hadde lenge hatt en nedadgående trend, og den forble relativt lav gjennom migrasjonsbølgen fra Midtøsten og siden gjennom pandemien. Nå ser den ut til å kunne stabilisere seg på et nivå som ikke har vært høyere enn siden 2015.

Den ikke-vestlige nettoinnvandringen er på sin side tilbake på det historisk sett forholdsvis høye kvartalsvise nivået som den stort sett hadde ligget relativt stabilt på i flere år før migrasjonsbølgen.

Med en nettoinnvandring på 9300 personer og et fødselsoverskudd på 933 personer i 1. kvartal er mer enn 90 prosent av befolkningsveksten i Norge innvandringsdrevet.

Kjøp Ruud Koopmans’ bok her!

Kjøp Halvor Foslis bok her!