Avsløringen av den organiserte stemmesvindelen i filmen «2000mules» gjør et så voldsomt inntrykk fordi den er konklusjonen på undersøkelser som har pågått helt siden valget. Den er et nådestøt mot en maktstruktur som viser seg å være bygget på løgn.

Avsløringene har kommet drypp-drypp. Flere organisasjoner, 3.november, Truethevote.org og Bannons Warroom har arbeidet med dokumentasjon. Geotracking er det som slår knockout på motstanderen.

Dinesh d’Souza forklarer i podcasten hva geotracking går ut på: Du laster ned apper, og alle tracker dine bevegelser. Så er det firmaer som kjøper dine «mønstre» – både bruksmønstre og geografiske bevegelser. Det finnes et 40-talls slike firmaer i USA som lever av å selge metadata om brukerne. Det er disse dataene True The Vote har kjøpt. De har også fått tak i overvåkingsvideoer. Satt sammen er det rystende og ugjendrivelige bevis: En «mule» gjør flere titalls besøk til flere valgurner med bunker av stemmesedler. Når det er tusen bare i én by, sier det seg selv at det er organisert og er utslagsgivende.

Det er dette Steve Bannon har kalt canvassing: Man må gå valget etter i sømmene, enten det er Dominion-maskiner eller antall stemmer per adresse. Hvis samtlige på et aldershjem har stemt Biden, er det kanskje noe som ikke stemmer?

Filmen har premiere tirsdag 3. mai på Mar a-Lago.

Liberale medier har fortiet og bekjempet all omtale av uregelmessigheter. Men det er så mye de har fortiet. De nektet velgerne å få vite om Hunter Bidens korrupsjon tre uker før valget. Dét har ikke velgerne glemt.

De var med på å spinne Russia collusion fra sommeren 2016 og holdt på helt til Bob Mueller la frem sin rapport 18. april 2019. I tre år hamret mediene på at Trump var i lomma på Putin.

Men dette var den store fortellingen. Inne i krigen var det mini-kriger, som pornostjernen Stormy Daniels. Eller garderobepraten med Billy Boy som ble sluppet i august 2016 (grab them by the pusse). Da var the Powers that be sikre på at de hadde knust Trump. Ingen kandidat har overlevd en slik avsløring.

Men Trump ble stående, og det er denne egenskapen ved ham vanlige amerikanere liker. Never give up! Europeere kunne trenge litt av denne staminaen.

En del ble lei av Trump pga. det vedvarende kjøret mot ham og hans tweeter: Det ble for mye støy.

Men når de ser hva Uncle Joe har stelt i stand, får de et nytt syn på Trump.

– Miss me yet? er en T-skjorte som selges på flyplasser, og det ble meldt at de store størrelsene var utsolgt.

Amerikanerne savner Trump. De kommer til å gi ham en hjertelig velkomst. Mobben som Demokratene slapp løs 25. mai 2020, snudde allerede opinionen. Det var ikke bare økonomi, det var lovløsheten som gjorde at 74 millioner stemte Trump, opp fra 63. Elleve millioner nye velgere stemte altså på en president som mediene og Demokratene hadde hetset i fire år.

Derfor tror ikke velgerne på at Uncle Joe fikk 81 millioner. Dette var partiet som slapp mobben løs. Joe satt i bunkeren, det var nesten ingen på de få valgmøtene han holdt.

Og så alle dumpene i veien: Stemmeopptellingen som stoppet i flere timer. Liberale medier sier nå at det ikke var noen uregelmessigheter. Men australske aviser er ærlige nok til å gjengi hva som skjedde:

States that won’t be called tonight, due to vote counting delays:

– Georgia
– Pennsylvania
– Wisconsin
– Michigan

Go to sleep.

— Rob Tornoe (@RobTornoe) November 4, 2020

Has someone provided a halfway plausible reason explanation for the states that randomly stopped counting votes in the middle of the night?

— Best Selling Biologist Matt Walsh (@MattWalshBlog) November 4, 2020

As Mr Trump walked out to speak to the media in the early hours of November 4, TV news tickers showed the President with a comfortable lead over Joe Biden in nearly every key battleground state.

Pennsylvania, 56-43, a lead of just under 700,000 votes. Georgia, 51-48, a lead of nearly 120,000. Michigan, 53-45, a lead of nearly 295,000. Wisconsin, 51-47, a lead of more than 116,000. North Carolina, 50-49, a lead of nearly 77,000.

De millionene som satt og så opptellingen har ikke glemt.

Men det har mediene som er blitt løgnmedier.

Ett ferskt eksempel:

NTB sendte ut en AFP-melding i anledning av at det er 30 år siden Rodney King-opptøyene i Los Angeles. Det er selvfølgelig smidd etter George Floyd-malen. Men langt ned i artikkelen finner vi begravet hvorfor politifolkene som julte ham opp ble frifunnet av retten.

Den svarte befolkningen håpet at politivolden, som ble så grundig dokumentert, endelig skulle føre til at politimennene ble kjent skyldig i overdreven maktbruk. Da de ble frifunnet, tente det hatet mot politiet, som var godt kjent for sine diskriminerende og voldelige metoder.

Senere viste det seg at filmen som ble vist på TV for millioner av seere, var blitt redigert. TV-selskapet hadde fjernet de første 13 sekundene som viste at en ruset Rodney King først hadde angrepet politiet. Dette ble utslagsgivende for dommerne, som endte med å frikjenne alle for overdreven bruk av makt. (NTB)

NTB/AFP stanser ikke opp og spør hvordan det er mulig at mediene klippet vekk det vesentlige. Det var jo det samme som å garantere en voldelig reaksjon.

Grunnen ligger i dagen: De forsvarer sitt eget selvbilde. Liberale medier lyver og later som om de er forsvarere av «sårbare» minoriteter, les: svarte. Men prisen er at de nører opp under hatet mot politiet. Mønsteret er blitt enda verre de senere år og gjenfinnes nå også i Europa overfor svarte og muslimer. Mediene bidrar til polarisering og hat under dekke av godhet.

Men hva hvis mediene også lyver om at en av presidentkandidatene er agent for russerne? Mediene løp Hillary og Demokratenes ærend. Først mht. den private serveren hvor hun lagret regjeringsdokumenter. Deretter pushet de Russland-narrativet. I flere år. De levde høyt på Russland-konspirasjonen. Da den kollapset, falt også seertallene til CNN sammen.

Mediene var avslørt. De hadde bygget et hus på løgner.

Norske medier har vært og er fremdeles like hatefulle mot Trump og pro-Hillary. I Norge er Hillary fortsatt velansett. Det er som korrupsjonen og sex-historiene aldri har funnet sted. Norske medier kaller dette tillit.

Men hva hvis publikum oppdager at de blir holdt for narr? Det skjedde for mange under pandemien.

Hvilken konklusjon har de trukket av det? Det er lett for at de kommer til at «alt er løgn».

Det er farlig for demokratiet. Hvis alt er løgn, er ingenting sant, og da er alt mulig.