Til tross for stadig forbedring er det manglende koordinering og lange ventetider. Slik beskriver aktørene og flyktningene forholdene på mottakssenteret i Råde.

– Det går litt sakte, sier Maria Bilugina.

De siste tolv timene har hun tilbrakt i en gymsal som er satt opp som venteområde på Ankomstsenter Råde i Østfold. Der skal hun registrere seg hos politiet. Hun har vært på flukt i 16 dager.

Klager ikke over forholdene

Bilugina ankom først i 22-tiden kvelden før, og etter at registreringen åpnet igjen på morgenen, har kun få fått komme inn til politiet. Samtidig klager hun ikke over forholdene:

– Vi har mat og drikke, barna har bleier. Vi kan sove her og ringe familie, sier Bilugina.

Én person fungerer som tolk

Mykhailo Tryndiuk har bodd i Norge i ti år. Han er nestleder i Ukrainsk forening Øst-Norge, men denne dagen er han i Råde for å få registrert slektninger som bor hos ham.

– Vi fikk time til registrering hos politiet klokka 8, men de som sjekket oss inn, visste ikke at det var mulig å booke time engang, sier han oppgitt.

Han forteller om manglende organisering. Han er den eneste i lokalet som snakker norsk, og kun få flyktninger snakker engelsk.

– Norge kan gjøre bedre

Venteområdet har kun seks toaletter for de mange titalls ukrainerne som står i registreringskø.

– Norge kan gjøre bedre, sier Tryndiuk.

Ankomstsenteret tar imot og registrerer alle flyktninger som kommer til Østlandet. Mange flyktninger reiser ikke til senteret med en gang, men blir satt på hotell eller hos slektninger midlertidig.

I resten av landet er det etablert såkalt desentralisert registrering, men Stavanger Aftenblad og Adresseavisen skriver begge om utfordringer.

Bekymret for manglende registrering

– Vi er bekymret for at ikke de kommer og registrerer seg for myndighetene, sier Anders Thorheim i Røde Kors. Han er leder for samfunnssikkerhet og beredskap i organisasjonen.

Også han forteller om dårlig organisering. Mens selve mottaket drives av driftsoperatøren Link, er det Utlendingsdirektoratet (UDI) som driver venteområdet.

– Det store problemet er registreringskapasiteten hos Politiets utlendingsenhet (PU). Det kommer mer enn dobbelt så mange hver dag enn det som blir registrert, sier daglig leder Morten Jørgensen i Link.

UDI og politiet innrømmer at det har vært problemer.

– Det har vært en veldig bratt oppskaleringskurve. Det ble fort veldig fullt på det vanlige venterommet, og da ble gymsalen gjort om til venteområde for at folk skulle slippe å vente i portene, sier seksjonssjef Are Magnus Olsen i PU.

Lempet på regler

Noen regler er blitt lempet på. Til vanlig blir bagasjen til nyankomne frosset ned i 72 timer, men dette kravet er opphevet.

– Det blir bedre, men det kom altså 5.000 søkere på veldig kort tid. Det er en del ting som har vært utfordrende i begynnelsen, sier Vibeke Jørgensen, som er fungerende stedlig representant for UDI.

Røde Kors har vært til stede med seks personer til enhver tid. I utgangspunktet skal de yte omsorg, men de har også bidratt med praktisk bistand.

– På kanten av det som er forsvarlig

– Vi har en god dialog med UDI og PU. Vi har påpekt behovene for de som kommer, og våre vurderinger av hvordan behovene blir møtt, sier Thorheim.

Samtidig kommer han med kritikk:

– Vi har observert ting som har vært på kanten av det som er forsvarlig med tanke på mulighet for hvile, tilgang til helsetilsyn, renhold, organisering, mat, vann og basisartikler.

Fram til nylig var det svært tilfeldig om det kom mat tre ganger om dagen til flyktningene på venteområdet.

På bedringens vei

Samtidig påpeker både Thorheim og kollega Renate Holm at ting er blitt bedre.

– Det har ikke vært tilfredsstillende, men UDI skal ta grep, og det er vi glade for.

En måned ut i krigen er det mer sårbare flyktninger som kommer – de mangler språkferdigheter og har vanskeligere for å navigere i det nye samfunnet. Mangel på dokumentasjon er også i ferd med å bli et problem.

– Den første bølgen var generelt mer ressurssterke, hadde engelskkunnskaper, var reisevante og hadde nettverk, sier Thorheim.

Råde 20220322. Når ukrainerne har fått registrert seg hos politiet, flytter de inn i teltleiren inntil de kan plasseres et annet sted. Foto: Javad Parsa / NTB

600 flyktninger i teltleiren

– Vi forbereder oss på en ny situasjon der færre har god legitimasjon, sier Olsen i PU.

Når flyktningene først er registrert, flyttes de inn på selve mottaket og får utdelt klær. Her er det også lekeområde for barn, norskundervisning og helsepersonell fra både sykehus og kommunehelsetjeneste.

Les også:

Sverige: Ukrainske flyktninger slo alarm, ble flyttet til en garasje

 

Kjøp Kents bok her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.