To unge ukrainske kvinner kom til Norge i begynnelsen av april har skaffet seg jobb. Men det norske byråkratiet forhindrer dem fra å starte opp slik at de kan forsørge seg selv.

Den siste måneden har halvsøstrene Kateryna (23) Oleksandra Kryvosheieva (17) bodd hos en familie i Sandnes. Moren ble igjen i Ukraina.

– Bestemoren vår kan ikke gå. Så mamma måtte være igjen for å hjelpe henne, sier Kateryna Kryvosheieva (23) til Aftenbladet.

De bruker tiden på å lære seg engelsk, strikke og gå på tur, men vil helst jobbe. Og ved hjelp av husverten Martin Hetland har de to søstrene allerede fått tilbud om jobb i Laerdal Medical AS, som blant annet produserer dukker til opplæring i førstehjelp. Men UDI somler med å registrere de ukrainske flyktningene, som regjeringen har vedtatt å gi kollektiv beskyttelse i Norge.

Når flyktningene har registrert seg hos politiet, gjør Utlendingsdirektoratet (UDI) et vedtak om opphold. Da får flyktningene også arbeidstillatelse og kan jobbe.

Kryvosheieva-søstrene registrerte seg 5. april. Vedtaket fra UDI lar imidlertid vente på seg.

De unge søstrene er frustrerte.

– Vi vil gjerne hjelpe mamma og bestemor i Ukraina. Det er derfor vi vil jobbe, sier Kateryna, som skulle ha levert en bachelor i logopedi til sommeren.

Hetland, som selv jobber for Laerdal Medical, reagerer på den lange behandlingstiden.

– Jeg synes synd på dem. Dette er to unge mennesker som har reist fra krig og har dårlig samvittighet for mor og bestemor. De har fått mulighet til å jobbe, men så kan de ikke begynne. Det er litt absurd at folk ikke skal få klare seg selv når de har mulighet til det.

Olena Hebler er leder i Ukrainsk Forening i Rogaland, og vet om flere ukrainske flyktninger som har fått jobbtilbud.

– Men de er usikre på om de kan begynne å jobbe. Mange synes det er vanskelig å forstå reglene, sier hun til Aftenbladet.

– Det er mange som har ventet svært lenge.

Også arbeidsgiverne i Rogaland er positive til å ansette ukrainske flyktninger. NAV-direktøren i Rogaland, Merethe Haftorsen, peker på at det er flere arbeidsgivere i Rogaland som er positive til å ansette flyktninger, men erkjenner at mange må vente.

– Forhåpentligvis vil de som venter på svar, få behandlet søknaden innen kort tid.

Man må jo stille spørsmål ved hvorfor det tar mer enn fem uker å vurdere en slik sak, særlig når det gjelder flyktninger som allerede har skaffet seg inntektsgivende arbeid.

Ifølge Wenche Fone, som er direktør for beskyttelse i UDI, har 12.000 av 16.000 ukrainske flyktninger som har søkt har fått innvilget opphold.

– I snitt tar det 14 dager å få søknaden behandlet. Så er det noen det går litt tregere for, men generelt går det veldig raskt. Jeg håper veldig at de får dette vedtaket raskt, sier hun til Aftenbladet.

NRK har tidligere skrevet om ukrainske flyktninger som har mistet sjansen til å få jobb på grunn av lang behandlingstid, selv folk som har studert i Norge og snakker flytende norsk.

Danmark har nå besluttet at ukrainerne kan begynne å jobbe med det samme de er registrert. Men en slik løsning er ikke aktuell for Norge, sier Fone.

I mellomtiden får de to arbeidslystne ukrainske halvsøstrene nøye seg med engelsk, strikking og turgåing, mens levekostnadene mot deres vilje belastes norske skattebetalere.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.