Kommunene er bedt om å finne nødhavn til migranter. Man aktiverer kriseplaner som om Norge befant seg i en akuttsituasjon. Det gjør vi ikke. Krisen råder utenfor Europa, men vi er ved å importere den til Europa. For å skape moralsk press som kan legitimere aktivering av kriseberedskap her hjemme, snakkes det om «nærområdene». Nærområdet er Tyrkia og Russland som begge har autoritære ledere som ser seg tjent med å pøse migranter inn i et handlingslammet Europa. Politikerne abdiserer når de ikke tør fortelle borgerne at dette er en styrt krise. Man gir inntrykk av at vi ikke har valg.