Innenriks

Kommunene er bedt om å finne nødhavn til migranter. Man aktiverer kriseplaner som om Norge befant seg i en akuttsituasjon. Det gjør vi ikke. Krisen råder utenfor Europa, men vi er ved å importere den til Europa. For å skape moralsk press som kan legitimere aktivering av kriseberedskap her hjemme, snakkes det om «nærområdene». Nærområdet er Tyrkia og Russland som begge har autoritære ledere som ser seg tjent med å pøse migranter inn i et handlingslammet Europa. Politikerne abdiserer når de ikke tør fortelle borgerne at dette er en styrt krise. Man gir inntrykk av at vi ikke har valg. Det er å svikte folket. Norge har et valg og politikerne har et ansvar: Først og fremst overfor det norske folk.

Det akutte behovet for nødmottak har også nådd Vestlandet, og i mandagens Stavanger Aftenblad var det en oversikt over hva Stavanger og Sandnes kan bidra med på kort varsel.

Stavanger Aftenblad skriver at i Sandnes kan Hanahallen og Sørbøhallen bli brukt som mottak for inntil 300 asylsøkere i nød i et par uker. Den akutte situasjonen krever at alle landets kommuner på kort varsel stiller med midlertidige plasser.

Utlendingsdirektoraret, UDI; anslår at 30.000 asylsøkere kommer til Norge i løpet 2015. De aller fleste fra september til årsskiftet. Derfor er situasjonen prekær.

Flyktningsituasjonen er i stadig endring, sier rådmann Bodil Sivertsen i Sandnes, og sier til Aftenbladet:

Kommunene er nå bedt om å vurdere muligheter for innkvartering i alt fra nedlagte sykehus og idrettshaller til militærforlegninger. I løpet av mandag 26. oktober (i dag) skal Fylkesmannen ha oversikt fra oss og de andre kommunene i Rogaland.

Sivertsen var i Oslo forrige uke sammen med landets rådmenn. Der fikk de utfordringene svart på hvitt, og derfor har hun sammen med seniorrådgiver Sidsel Haugen ført i pennen en skjematisk oversikt som viser hva Sandnes har innenfor kommunegrensene. Hun sier:

Målet har vært at flyktningene skal tas hånd om på Østlandet der de registreres og får nødvendig helsehjelp, men nå er pågangen så stor at andre områder må avhjelpe.

I et brev til kommunene så sent som 22. oktober, skriver UDI at de nå forbereder kommuner over hele landet på at det kan komme mottak i nærområdet. Det heter blant annet:

«UDI er forpliktet til å skaffe husly til alle asylsøkere. Derfor er også DSB, Direktoratet for samfunnssikerhet og beredskap, involvert nå.»

Hensikten er uansett å finne gode løsninger, understreker Bodil Sivertsen til Aftenbladet.

Da de første henvendelsene kom til kommuner utenfor Østlandsområdet og Nord-Norge, handlet det om å skaffe nødhavn for noen få overnattinger. Nå er kommunene bedt om gi innspill til plasser slik:

Tre typer mottak:

  • 1 – 2 uker
  • 2 – 3 måneder
  • 3 måneder og lengre

For idrettshallene handler det om bruk i én til to uker. Ellers har Sandnes kommune vurdert flere andre alternativ for noe lenger opphold.

I Stavanger sier beredskapssjef Torstein Nielsen at Stavanger kommune i løpet av kort tid kan gi nødhavn til rundt 3000 personer. Han sier:

Vi henter fram et planverk vi har laget i tilfelle evakuering av store folkemengder. Stavanger Idrettshall kan ta inntil 900 personer i inntil to uker og ti idrettshaller kan ta inntil 200 personer i hver hall inntil to uker.

Nielsen sier at i tillegg kommer muligheter som finnes i bydelshus, brakkerigger og andre ledige lokaler, men som han sier om byens hoteller:

De jobber tross alt med innkvartering av folk og har logistikken på plass. Det er ikke sikkert det blir så mye billigere å innkvartere 900 mennesker i Stavanger idrettshall.

Ingen journalist tør å stille spørsmål med hva som skjer om et halvt eller ett år. Det hele blir betraktet som en influensa som går over. Men hvor sannsynlig er det at den innkvarteringen kommunene blir bedt om å finne er en nødhavn? Hvor skal flyktningene bo om en måned? UDI kan ikke si at det er en nødhavn uten at de har reelle alternativer for dem som kommer. Men hvem er det som kan stille med ledig husrom til 30 000 uten at det går ut over noen andre?

Og hva vil skje med de som kommer neste år? Vi ikke de også trenge en nødhavn? Hvem er det som tør gi garantier for at vi ikke er på vei inn i en permanent situasjon? Alle er enige om at krisen i Syria ikke er over på lang tid, og flyktningstrømmen fra andre land som Afghanistan og Eritrea minker ikke. Hva vil vi gjøre da? Er vi villige til å sette samfunnet på «vent» i lang tid, som en permanent unntakstilstand, alt på grunn av at vi har opphevet alle virkemidler en suveren stat forutsettes å ha?

Når politikerne ikke gjør mer enn å administrere, er det på tide å børste støv av gode gamle John Locke.