Det går mot vinter i krigsherjede Ukraina. Det kan gi de ukrainske styrkene en ny fordel på slagmarken, men føre til nye lidelser for sivilbefolkningen.

Et sønderbombet Ukraina, der Russland den siste tiden har rettet stadig flere angrep mot sivil infrastruktur, forbereder seg på vinteren. Særlig strømbrudd skaper problemer. Når kulda setter inn, kan minusgradene bli like dødelige som de russiske bombene.

Røde Kors slår alarm om de mange angrepene på den sivile infrastrukturen.

– Dette vil skape enorme lidelser blant sivilbefolkningen, spesielt nå som vinteren nærmer seg, sier Morten Tønnessen-Krokan i Røde Kors.

Røde Kors påpeker at mange millioner er uten strøm, noe som også begrenser tilgang til vann. Det gir igjen problemer for sentralvarmeanleggene, som er avhengig av vannforsyning.

– Allerede neste uke er det meldt minusgrader flere steder i Ukraina. Da vil enda flere mennesker komme til å slite med å holde på varmen og ha rent drikkevann. Angrep på sivil infrastruktur setter sivile liv i fare. Dette er uakseptabelt og et brudd på folkeretten, sier Tønnessen-Krokan.

Ber om hjelp

Den ukrainske ambassaden i Oslo ber alle norske bedrifter som har generatorer, transformatorer og kabler, om å sende det til Ukraina sporenstreks.

– Slik at Ukrainas befolkning kan overleve sin vanskeligste vinter, skriver ambassaden.

Paradoksalt nok kan den samme vinterkulda som truer med å ta nye liv, hjelpe Ukraina på slagmarken. Det er velkjent i militære kretser at krig på vinteren er ekstra vanskelig, ettersom det er både kaldt og mørkt og alt går tregere.

Men både Ukraina og Russland har hærstyrker som er godt vant til slike forhold. Historien om Napoleon og Hitlers hærstyrker som går seg fast i kulda, vil trolig ikke gjenta seg.

– Slik situasjonen er nå, er det ukrainske soldater som vil ha størst fordel av vinteren, sier professor Tormod Heier ved Stabsskolen til NTB.

– Vil frigjøre områder

Han begrunner det dels med at det blir vanskeligere å føre krig, noe som favoriserer soldatene med sterkest vilje. Men også fordi slagmarken helt fysisk endrer seg.

– Kampene skjer i et grisgrendt jordbrukslandskap der åkrene og mange av vassdragene snart vil fryse. Dette gir de mekaniserte avdelingene med uthvilte soldater og god logistikk et større spillerom fordi angrepene kan skje langs flere ulike akser, sier Heier.

– Så lenge de russiske styrkene lider under manglende etterforsyning og interne samordningsproblemer, vil ukrainerne tjene mest på dette, legger han til.

Han tror Ukraina vil benytte vinteren til å frigjøre så store områder som mulig før våren setter inn.

– For med vårsola blir slettelandskapet raskt omdannet til et gjørmehav som både stridsvogner og artillerienheter raskt setter seg fast i. Dermed kan også momentumet i den ukrainske framrykkingen stoppe opp, noe som gir russerne anledning til å feste grepet mens nye mobiliseringsavdelinger sendes inn til fronten, sier Heier.

– Kan gi avgjørende fordel

Oberstløytnant Palle Ydstebø, sjef for seksjon for landmakt ved krigsskolen, sier at vinterkrig er krevende og kan brukes til å få et overtak.

– Vinteren i østre og sørlige Ukraina kan variere fra kaldt og klart, med tele og god sikt, til vått, tåkete og gjørme, sier han til NTB.

– Den som best er forberedt på vinteren og kan utnytte vær og føre bedre enn motparten, kan få en avgjørende fordel som kan utnyttes offensivt, sier Ydstebø.

Vått og trått blir mørkt og kaldt

Oberstløytnant Geir Hågen Karlsen ved Stabsskolen trekker også fram at det i høst har vært veldig vått langs store deler av frontlinjen. Da gjør gjørma det nesten umulig å rykke fram.

– Det ser vi blant annet i sørvest, at Ukraina har problemer med å rykke fram. Men nå kommer frosten, det blir kaldt og mørkt. Når det er kaldt og mørkt, går alt saktere. Det legger begrensninger på hvor raskt man opererer og rykker fram. Men både russerne og ukrainerne er vant til å håndtere vinter, sier Karlsen til NTB.

– Det er lettere å rykke fram, men du har utfordringen med at det er kaldt og mørkt. Et annet forhold som jeg tror kan gagne ukrainerne, er at det virker som russerne har store problemer med forsyninger, både med våpen, ammunisjon, mat og klær, sier han.

Karlsen poengterer at det uansett dreier seg om hardføre folk som er vant til dårlige kår i den russiske hæren.

– Jeg tror nok russerne satser på å grave seg ned, holde stillingene og fylle på med kanonføde og ta de tapene som er nødvendig for å holde stillingene gjennom vinteren, sier han.

– Give Putin a Chance

Karlsen antar at Russland vil satse på at energimangel og høye priser skal føre til sosiale protester i Vesten. Det kombinert med sabotasjetrusler, atomtrusler og cyberangrep er noe han tror gir Putin håp om at Vesten vil bli mindre motivert til å støtte Ukraina.

– Men jeg tror verken ukrainerne eller vi kommer til å gå på denne strategien, vi ser jo konsekvensene. Hvis Putin lykkes med dette her, er risikoen at han kommer tilbake et annet sted, og vi får mer problemer på sikt, sier Karlsen.

Han trekker fram en kjent sang som gir et bilde på situasjonen.

– De som setter på «Give Peace a Chance» nå, må huske på at det betyr «Give Putin a Chance»

Har sendt nødhjelp

Røde Kors har så langt sendt 192 tonn med utstyr som kirurgisk forbruksmateriell, førstehjelpsutstyr, tepper, senger, bårer, varmeovner og lignende til Ukraina.

– Vi er særlig bekymret for områdene i øst som har vært utsatt for kamphandlinger i over åtte måneder, inkludert områdene som kontrolleres av russiske styrker. Eldre, skadde, barn og mennesker med nedsatt funksjonsevne er spesielt utsatt. Røde Kors-bevegelsen vil fortsette å gjøre alt vi kan for å nå ut til så mange som mulig, sier Tønnessen-Krokan.

Ambassaden i Oslo påpeker på sin side at det dessverre tar mer tid å reparere og rette opp skadene fra russiske angrep, enn det tar å ødelegge transformatorstasjoner med nye raketter.

De kaller det en del av et russisk folkemord.

Se også:

Doc-TV: Hva vet vi nordmenn egentlig om mennesker fra Øst-Europa?

Kjøp «Et vaklende Europa» av Carl Schiøtz Wibye her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.