Våpenstøtten til Ukraina er skalert opp, og landet kan få enda tyngre våpen utover i 2023, tror eksperter. Vesten frykter ikke lenger Putins reaksjoner, sier de.

Ukraina skal få stormpanservogner. Landet har i lang tid bedt om tyngre stridsvogner – og kan få det snart. Storbritannia vurderer å gi Challenger 2-stridsvogner. De får støtte av Nato-sjef Jens Stoltenberg, som sier at det er riktig å gi tyngre våpen.

Våpenstøtten er gradvis blitt skalert opp siden krigen startet. Fra lettere våpen – ofte av sovjetisk produksjon – til mer avanserte Nato-våpen.

– Og det vil sikkert komme enda mer avansert forsvarsmateriell utover i 2023, ettersom Vesten ser at russerne ikke klarer å respondere med skremmende mottiltak, sier professor Tormod Heier ved Stabsskolen til NTB.

– Den vestlige overføringen av stormpanservogner er nok et steg opp på eskaleringsstigen, sier han.

– Var først skeptiske

Heier sier at USA og Nato innledningsvis var skeptiske til å overføre avansert materiell, av frykt for hvordan russerne ville svare på det.

– Men etter å ha sett an det russiske reaksjonsmønsteret i flere måneder, danner det seg et mønster: Putin kan ikke komme opp med noen særlig alvorlige mottiltak mot Vesten, fordi russerne ikke har kapasitet til det, sier Heier.

Oberstløytnant Palle Ydstebø ved Krigsskolen sier at han ikke anser det for å være noen fare for Vesten knyttet til våpenleveransene. Det selv hvis våpnene brukes til å frigjøre annekterte områder Russland anser som russiske.

– Det neste logiske steget er stridsvogner. For eksempel tyske Leopard og amerikanske M1 Abrams. Donasjonen av stormpanservogner, som Ukraina har bedt om siden mars, er med på å berede grunnen for å donere vestlige stridsvogner, sier Ydstebø til NTB.

– Et annet steg er presisjonsraketter med lengre rekkevidde og større ladning enn HIMARS. Det kan sitte lenger inne, men kan komme samtidig med eller etter stridsvogner, sier han.

Det siste steget opp på eskaleringsstigen var da Volodymyr Zelenskyj i Washington ble lovet Patriot-rakettsystemet.

– Viktig støtte

Ydstebø er sjef for seksjon landmakt ved Krigsskolen. Han sier at de nye stormpanservognene vil gi Ukraina mer kraft i sine angrep.

– Det vil gi noe bedre mobilitet, beskyttelse og kampkraft til infanteriet som følger stridsvogner i angrep. De vestlige vognene er kvalitativt overlegne de sovjetisk/russiske som begge sider bruker i dag og vil gi ukrainerne en fordel der de brukes, sier Ydstebø.

Heier påpeker at Ukraina antakelig har tapt mer enn 2.700 kjøretøyer siden krigen startet og at vestlige stridsvogner vil være viktige.

– Dels for å opprettholde presset mot de russiske forsvarslinjene. For dermed tvinges russerne til å binde opp mange flere styrker langs mulige fremrykningsakser som ukrainerne kanskje kan komme til å bruke, sier Heier.

– I tillegg vil tilgangen på flere vestlige stridsvogner øke utholdenheten til de ukrainske styrkene. Dette er viktig for å unngå at styrkene ikke slites ned ettersom krigen trekker i langdrag, sier han.

Kan hjelpe Ukraina

Krigsprofessoren trekker fram at stridsvogner er utsatte mål siden de ofte opererer i fremste linje. Men hvis de rykker fram i samarbeid med rakettartilleriet USA har gitt, og samordner med droner og andre styrker, kan de gi resultater.

– Da blir det enklere å gjenerobre de okkuperte områdene som russiske styrker fremdeles biter seg fast i, sier Heier.

Han ser heller ikke noen stor fare ved at slike våpen brukes til å frigjøre områder Russland ser på som egne.

– En underliggende frykt som har preget våpenhjelpen fra Vesten, har vært at Putin kanskje vil bruke atomvåpen i Ukraina, særlig dersom ukrainske områder som nå er innlemmet i Russland, frigjøres. Men frykten ser ut til å ha avtatt i Vesten, sier Heier.

– Mer dempet Putin

Han sier at det kan skyldes at Russland ikke har brukt atomvåpen selv om annekterte områder er frigjort.

– Det kan være at USAs advarsler, om blant annet å angripe russiske styrker som bruker slike våpen i Ukraina, tas på alvor i Kreml. Russisk retorikk rundt atomvåpenbruk er i tillegg mer dempet enn i de tidligere fasene av krigen, sier Heier.

– I sum kan dette bety at den vestlige risikoen er lavere enn før og at flere stridsvogner og flere raketter kan overføres til Ukraina uten fare for en europeisk storkrig, sier Heier.

– Påvirker ikke folkerettsspørsmålet

Det er tidligere blitt pekt på at tynge våpen kan gjøre Vesten til en part i krigen. Folkerettsekspert Camilla Guldahl Cooper ved Forsvarets høyskole sier at våpenpakkene ikke gjør det.

– For å bli part i konflikten kreves en mer direkte deltakelse i konflikten enn det å sende våpen og utstyr, slik som å sende personell eller å bistå i planleggingen av angrep, sier hun til NTB.

– Når det gjelder tilgang på langtrekkende raketter, er militære mål i både russiskkontrollerte og russiske områder lovlige mål for angrep for ukrainske styrker ettersom Russland og Ukraina er i en internasjonal væpnet konflikt, legger hun til.

Cooper sier at det er et valg Ukraina har tatt som gjør at de ikke angriper mål langt inne i Russland, men at det ikke er et juridisk spørsmål.

– Folkeretten er også klar på at Russland ikke kan gjøre krav på ukrainsk territorium, og de har derfor rett til å forsøke å få områdene tilbake. Alliert støtte til denne kampen stiller seg derfor ikke annerledes enn støtten til å forsvare øvrig ukrainsk territorium, sier Cooper.

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok her og som ebok her!

Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson som papirbok her og som ebok her!

Kjøp «Mesteren og Margarita» her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.