Nå som terroristen har fått turnere i tilnærmet fri dressur for offentligheten etter ti år i taushet og isolasjon, sitter vi med en slags fasit basert på ren observasjon i stedet for spekulasjon og rykter. Det gir også mulighet til å dra noen konklusjoner, så la meg starte med en ganske enkel lakmustest ved hjelp av et høyst hypotetisk spørsmål:

Hvis Fjotolf Hansen aldri hadde drept noen, var en helt ukjent, fri mann som du tilfeldigvis kom i prat med som medpassasjer på toget en vanlig tirsdag: Hvor lang tid ville det ta før du innså at denne mannen var sinnslidende og definitivt trengte psykiatrisk hjelp og behandling? Og hvor lang tid ville ta før du gikk av på et ukjent stoppested, bare for å komme unna gærningen? To minutter? Ti?

Svaret de fleste mennesker vil gi på dette spørsmålet, setter nemlig «Sirkus Breivik» i et veldig underlig lys. Altså ikke terroristen og massemorderen som fremstår som en krysning av John Wayne Gacy, Ted Bundy, Charles Manson og Hannibal Lecter stappet inn i en altfor trang dress … og absolutt fungerer som argument for dem som støtter dødsstraff. Nei, jeg snakker om alt rundt morderklovnen: Psykatrien. Rettsvesenet. Fengselsvesenet. Media. Og ikke minst politikken.

Fjotolf Hansen oppfører seg så hinsides det normale at enhver kan se at han er utilregnelig. Breivik ble da også diagostisert som paranoid schizofren av psykiaterne Torgeir Husby og Synne Sørheim, og erklært strafferettslig utilregnelig. Selv advokat Lippestad indikerte at klienten hans var sinnsforvirret etter første møte for ti år siden, og under rettssaken fremgikk det at Breivik blir medisinert i fengselet. Men hvordan skulle Norge kunne leve med en utilregnelig terrorist?

Tilregnelige får straffen de fortjener. Utilregnelige får behandling 

Jeg tror alle i Norge ønsket at terroristen og morderen skulle være tilregnelig, og bli buret inne for godt, uten sjanse for å slippe fri etter nok medisiner og terapi – slik altfor mange utenlandske voldsmenn gjør i Norge. Kravet om straff er forståelig etter grusomhetene man ikke har sett maken til i Norge siden krigen. Problemet er at terroristen selv oppfører seg helt irrasjonelt, men mener han er tilregnelig, slik de fleste sinnssyke gjør mens de maler cella med bæsj og ikke kan begripe at omverdenen ikke ser Napoleon-storheten i dem, så hvorfor gir psykiatrien ham medhold?

Er det profesjonelle teknikaliteter? Er det på grunn av risikoen for at han kunne slippe ut, fordi politikerne systematisk har bygget ned det meste som heter psykiatrisk sikring, ikke minst til glede for islamistiske voldsmenn som pussig nok alltid er utilregnelige? Er det fordi utilregnelighet ville bryte med alles rettsfølelse? Eller er det fordi en «tilregnelig» Breivik i ti år har vært et nyttig våpen mot en konservativ og innenriksorientert politisk høyrebølge som hadde fått mer enn nok «flerkultur» allerede i 2010? Kanskje litt av alt?

Uansett: Gjennom press mot fagfolk og rettsvesen ble psykiaterne Agnar Aspaas og Terje Tørrissen oppnevnt for å erklære den fiktive kommandanten, med fiktiv gallauniform, i spissen for et fiktivt nettverk, og leder av en fiktiv hær, i en fiktiv krig, mot fiktive fiender, for tilregnelig – og derfra utviklet det politiske sirkuset seg, basert på hensynsløs mobbing av meningsmotstandere. I raushetens og inkluderingens navn.

Mobberne som bruker Breivik som slegge, burde forstått hvordan tilregnelighet ville se ut i ettertid: som et politisk bestillingsverk. Derfor var det en uuttalt kamp om sannheten som foregikk i årets rettssak om prøveløslatelse: Hadde Fjotolf fremstått som normal, oppegående, sammenhengene eller i det minste litt mer i vater og vist en liten bedring, kunne mobbingen av meningsmotstandere på høyresiden fortsatt i ti år til. Den kunne til og med eskalert. Det er neppe mulig etter dette.

Like hinsides virkelighetens verden som for ti år siden 

Alle som har sett direktesendingen, forstår at Fjotolf Hansen er like farlig, morderisk og frakoblet virkeligheten som han var for ti år siden. Nå har det blitt umulig å skjule eller benekte det, og det setter igjen hele «the establishment» i forlegenhet.  For som jeg påpekte i 2018, i en kronikk ingen medier våget å ta tak i: Det er ikke høyreekstreme som flokker seg rundt terroristen. Det er venstresiden og globalister som ønsker at han skal være noe han ikke er, og ha en posisjon han ikke har, så de kan bruke hans gjerninger som et politisk verktøy mot kritikk og kritikere helt fritt og uten filter: «Se hva som skjer hvis man er uenige med oss!»

Eller hva med det evinnelige «ord skaper vold» eller «Vi må ta et oppgjør med holdningene på høyresiden», som heller aldri kommer av flekken? Det er voldsvilje som skaper vold. Og eksakt hva skal det tas et oppgjør med? Ytringsfriheten? Demokratisk rett til å være uenig med Arbeiderpartiets ødeleggende politikk? Det er ondsinnet hersketeknikk å indikere at noen deler tankegodset om å bruke våpen i stedet for pennen. Ingen vettuge mennesker deler holdningene til Breivik.

Det finnes ikke noe nettverk

Ingen samfunnsaktører ønsker å innføre vold som virkemiddel i Norge – og nettopp dét er Breiviks tankegods. Det er faktisk alle terroristers tankegods, inklusive Hamas og IS.

Det finnes ingen «sterke krefter» der ute som ønsker å oppheve demokratiet og innføre voldsanarki og nazistisk styre. Det finnes riktignok nynazistiske grupper der ute, men de kommer ingen vei og har ingen makt. Slutt å gi dem det. Det er faktisk ganske paranoid og frakoblet virkeligheten å tro at fredelige samfunnsaktører støtter terror, og de fleste som driver denne hetsingen tror neppe på det selv: Det er bare en ynkelig form for hevn over kritikere når man er tom for argumenter, og slik gjør de seg selv til et demokratisk problem.

I ti år har alle diskusjoner rundt innvandring og globalisering blitt preget av denne særnorske avleggeren av «Godwins lov»: Alle politiske diskusjoner med globalister havarerer før eller senere i kortslutningen «du støtter Breivik».  Globalistene i Høyre- og Arbeiderpartiblokken vil ikke ha noen debatt om sin egen politikk de siste 30 årene, for resultatene av samfunnseksperimentene deres begynner å bli umulige å bortforklare. Fasiten tikker inn daglig, ikke minst fra Sverige, som nå er omgjort til en samfunnstrussel for landene rundt.

Det er umulig å skjule de dårlige resultatene av dårlig politikk nå

Jo da: Det finnes store nettverk som hater denne globalistiske politikken fordi de rammes av den selv. Millioner av velgere står sammen og snur ryggen til globalistenes politiske prosjekter, for de observerer at resultatene er ikke det som ble lovet. De ansvarlige vil bare at kritikere skal holde kjeft, så de kan fortsette å herje fritt med vestlige samfunn, i champagneparløp med EU, FN, islam og Bond-skurken Klaus Schwab i World Economic Forum. Enhver rasjonell kritikk av elitens 40 år lange, ødeleggende flerkultur-eksperiment ender derfor med «dette mente Breivik også» – fordi mobbing virker. Det er slik mobbere får respekt, posisjon og makt.

Dette er det nivået eliten og store deler av venstresiden har lagt seg på i sitt eget «kunnskapssamfunn», mens de marinerer hverandre i selvtilfredshet og lurer på hvorfor raseriet, politikerforakten, splittelsen og konspirasjonsteoriene vokser som mugg i en brødboks i det «rause og inkluderende» globale samfunnet de ønsket å skape i hele Europa og USA – men som viser seg å bli stadig mer ødeleggende for borgerne som skal betale. For mobbere og fanatikere skjønner aldri at det er de som er problemet.

Men etter seansen i Skien fengsel er det mye som tyder på at mobberegimet er over. Det har ingen kraft lenger å hevde at Breivik er tilregnelig, selv om han juridisk sett behandles slik. Riktignok fikk de antidemokratiske mobberne noen halmstrå når han hevdet at «han ble radikalisert», og «var ikke seg selv», og riksavisen Document ble nevnt i retten ved et par anledninger, men vettu hva ..?

Det er nok nå. OK?

Slutt å være patetisk. Slutt å klamre dere til en sinnssyk solo-terrorist som politisk verktøy. Problemene med dårlig politikk blir nemlig ikke borte bare man mobber kritikere til taushet. Så nå er vi vel ferdige med Fjotolf som samfunnsaktør og kan helbrede demokratisk debatt igjen? Yes? For terroristen og morderen tilhører fengselsvesenet, psykiatrien og kriminalomsorgen. Ikke politikken.

Den statusen har han hatt i ti år, og den fortjente han aldri.

 

 

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.