Kommentar

Etter å ha gått kanossagang i seks dager og blitt stilt foran sosialistenes storinkvisisjon på tinget, måtte Sylvi til slutt gi seg, og innrømme sin brøde for flerkulturens yppersteprest Støre og hans rødkledde voktere av den høye moral. Hun serverte unnskyldning på unnskyldning helt til mobben var fornøyd…en stund. Men den underliggende problematikken vedvarer: Hvem har skylden for dagens terrorfare? Og hvem bør si unnskyld for den? Sannheter forsvinner nemlig ikke bare man mobber folk til taushet. «Likevel beveger den seg,» som Galileo sa.

Det er nesten ufattelig å se hele det politiske systemet bli lammet av noen stygge ord, og bruke så mye energi på å fremskaffe unnskyldninger i stedet for å være opptatt av det som er viktig: Rett utenfor Stortinget ligger Karl Johan, og den paradegaten er nå skjendet av store betongrør for å hindre Allahs dieseldrevne cruisemissiler i å begå terror mot fredelige borgere som i Nice, London og Stockholm. Dette er Arbeiderpartiets verkende, heliosentriske sår, som ingen får lov å pirke i: Oslo var ikke sånn før. Og det er ikke høyreekstreme som kjører de lastebilene.

Folk husker hvordan Oslo var før. Folk vet det. Folk tenker på det. De forteller det til naboene og til barna sine. Folk lever med dette nye, og folk snakker, kommenterer og deler det på nettverk. Folk er frustrert, avmektige, redde og forbanna, og det er ingenting Støre kan gjøre med det. Han prøver å opprettholde sitt verdensbilde for enhver pris, og går til angrep på enhver farlig kjetter. Det fungerer litt, men ikke veldig. Man kan nemlig ikke kontrollere hva folk har i hodet – selv om sosialister har drømt om det i 100 år. «Likevel beveger den seg.»

Alle er enige i at «ingen partier vil skape terror».

Det er så selvfølgelig at det er dumt å si. Unødvendig. Alle skjønner at Ap ikke ønsket å lage terror i Norge, like lite som FrP eller Frimurerlosjen ville det. Det er er ikke det folk har i hodet. De spør: «Har noen helt unødvendig sluppet terror inn i Norge, og satt meg og mine i fare?»

At dette eventuelt kan ha skjedd gjennom dårlig politikk, skjødesløshet, naivitet eller pur dumskap fremfor intensjon, forstår alle. Alle mennesker opplever situasjoner der resultatet blir forferdelig selv om intensjonen var bra her i livet. Akkja. Men å innrømme politiske blundere ligger ikke for Ap. De vil stoppe farlige spørsmål og tanker i stedet.

Dårlig politikk skaper dårlige resultater.

Og omvendt: Dårlige resultater er et sikkert tegn på dårlig politikk – uansett tro, tanke, ønske, intensjon eller drømmen som opprinnelig lå bak. Virkeligheten er nådeløs sånn, og koranklossene på Karl Johan er så fordømt virkelige at du kan knuse en lastebil mot dem. De er et forferdelig dårlig resultat. De er ikke en «utvikling», noe «midlertidig» eller noe som havnet der som resultat av skjebnen eller naturkrefter. De er steinharde symboler over feilslått sikkerhetstenking og innvandringspolitikk – uansett hvor mye Støre vil overse dem, bortforklare eller tåkelegge dem.

Derfor kan ingen tillates å så eller dyrke det gode spørsmålet «hvordan i huleste endte vi her?». Det er haram! Og derfor er venstresiden i harnisk over Listhaug, og har vært det lenge: Hun sprer farlige, kjetterske tanker, og må knuses, tynes og ydmykes, så ingen andre våger å kny. Men de kan ikke ta oss alle. De kan ikke ta hele folket:

Folk lurer på hvem som har skylda for kaoset i Sverige og koranklosser i Norge? Lurer på hvem som gjorde Europa farlig for kvinner, jøder og islamkritikere? Det var jo ikke sånn før! Folk lurer på hvor det ender, og lurer på hvordan man skal få gode, trygge samfunn tilbake. Ingenting kan stoppe de spørsmålene. Det er bra at de blir stilt, og det er ikke «hatretorikk» som skaper dem. Det er koranklossene og gjengvoldtektene som skaper dem. Hører du Støre? Jeg unnskylder ingenting. Fremskrittspartiet har nemlig ingenting å unnskylde. Arbeiderpartiet derimot?

Folk glemmer aldri APs salgsbrosjyre for «Det Nye Norge»:

I 40 år har Arbeiderpartiet og globalistene lovet at «det nye Norge» skulle bli mangfoldig, fint og fredelig gjennom masseinnvandring og integrering av fremmedkulturelle. Det skulle bli mye bedre enn det norske og etnisk homogene pottitlandet vi hadde før. Vekk med det! Dette har sosialister og globalister solgt inn over hele Europa. Europa skulle bli «flerkulturelt», og høy innvandring skulle utviske forskjeller og skape et nytt «vi», preget av forståelse, raushet og samhold på tvers av religion, rase og kultur. Men det virker ikke. Det har aldri virket noe sted. Forskjeller skaper ikke fellesskap. Det er ikke noe samhold lenger, det eksisterer bare i hodet til Støre. I stedet blir Norge og Europa mer og mer splittet pga venstresidens hodeløse politikk:

På den ene siden står alle de vanlige borgerne i kommentarfeltene som betimelig og saklig lurer på hvem som har skylda for koranklossene, voldtektene, bilbrannene, og utryggheten som sprer seg, når Sverige langsomt synker ned i Midtøstens barbari. Går vi samme vei? Folk føler frustrasjon, raseri og avmakt over samfunnsutviklingen, og siden venstresiden bare vil fortsette med samme ødeleggende politikk, skaper det enda mer frykt, frustrasjon og bekymring. For det var bedre og tryggere før.

På den andre siden står globalistene, som blir rabiate hvis noen hevder de har skylda for resultatene av politikken de har ført. Derfor angriper de enhver som våger å kritikere globalisme, flerkultur, masseinnvandring og islam – alt som Arbeiderpartiet har gått i bresjen for. Kreftene på denne siden er alltid ute etter å ta kritikerne, og alle midler er lov: Offerkortet, mistenkeliggjøring, hitler-hetsing, sensur og kanossagang i Stortinget. Off with their heads! Men det virker ikke. De bare skraper overflaten av en bevegelse de ikke forstår. Sannhet er nemlig sannhet. «Likevel beveger den seg»

Når man har skylda, må man finne syndebukker

Kritiske spørsmål rundt APs vaklende innvandringspolitikk, sikkerhetspolitikk, og samfunnspolitikk gjennom 40 år MÅ stoppes. For enhver pris – ellers kan Ap ende som resten av sosialdemokratiske partier i Europa. Derfor styrer de all debatt om innvandring og islam rett mot Breivik etter Goodwins lov. Joda: Arbeiderpartiet er et offer for grusom terror. Ingen tvil om det. Men dagens situasjon handler jo ikke om det. Det er helt usaklig. Den fiktive «kommandanten», fra den fiktive flokken, med den fiktive hæren, i den fiktive krigen, som ville stille i fiktiv gallauniform i retten for å tilbakevise fiktive beskyldninger om sinnssykdom, brukes som bulldozer mot Listhaug fordi det er tomt for finverktøy…så som politikk, argumenter og anstendighet.

Politiet kunne ikke finne en eneste sjel som hjalp Breivik på noen som helst måte. Det finnes ingen flokk. Ingen støttespillere, ingen hær og ingen sympatisører. Det finnes ingen åndsfriske mennesker som på alvor tror på Knitghts Templar-vanviddet. Han sto fullstendig, pip alene – uten venner eller hjelpere. Det motsatte gjelder dessverre ikke for terroristene koranklossene skal stoppe, og det er det Listhaug snakker om: Islamsk terror.

I islam er både kommandantene, flokken, hæren og krigen helt virkelig, og manifestet fra 600-tallet holdes høyt og hellig. Et uhyggelig antall av Europas muslimer sympatiserte med IS. Enda flere vil legge ned demokratiet og ha sharialov. Voldsviljen mot vantro, jøder, kvinner og islamkritikere skaper berettiget frykt, og derfor er det koranklosser på Karl Johan. Men Støre vil bare ikke forholde seg til det. Han vil ta Listhaug, og fjerne hennes fordømte krenkende ord fra offentligheten. Det er viktigst for ham og presteskapet rundt. Ikke sikkerhetspolitikk. Men noen ha skylda for dårlig sikkerhet og samfunnsutvikling. Sånt kommer ikke av seg selv i europeiske land som er gjennomstyrt.

Har Stortinget mistillit til folkemeninger også?

Det Støres presteskap forsøker å skape et bilde av, er at alle som kritiserer Ap, flerkultur og islam er «rasister», og alle som misliker Ap er «terrorsympatisører» som kan produsere nye ABB’er. De forsøker fortvilet å mane frem horder av imaginære «høyreekstreme» som truer samfunnet, og både NRK, TV2, Dagbladet, VG, Aftenposten, Dagsavisen og flere, selger budskapet. Det gjør også en haug med sosialistiske pressgrupper og organisasjoner som er spist av sosialismen og islam. Og mange kjøper det. Propaganda virker – særlig på de under 30 som ikke husker Europa uten islam. Men det virker ikke på alle, for venstresidens geosentriske narrativ gir bare ingen mening:

Folk ser  i skrekk på YouTube hvor tusenvis av muslimer går i endeløse tog gjennom europeiske gater for å innføre sharialov og islams totalitære ideologi. De ser fremmede skjeggemenn spy ut hat mot Europa, frihet, demokrati, jøder, homofile, vantro, hvite og kvinner fra moskeenes talerstoler, og hele menigheten bøyer seg i ærbødighet. Folk deler filmklippene av muslimske voldsmenn som går amok med køller, kølla og kniver. Og folk ser de fullstendig fredelige opptogene av vanlige borgere i tog mot utviklingen som truer. Folk ser. Folk forstår. Folk snakker. Støre kan ikke stoppe det. Ingen kan stoppe det – men globalistene prøver. De prøver med alle midler.

Sensur: Sosialistenes evige sluttløsning

Man kan ikke hindre folk i å tenke, snakke og mene. Det eneste man kan gjøre er å innskrenke deres rett og muligheter til å ytre seg, og det er nettopp det som skjer over hele Europa nå: Kommentarfelter stenges. Lover mot «hatprat» blir innført. Islam særbehandles og beskyttes mot kritikk av frykt for opptøyer og vold. Man forsøker å stoppe taler, foredrag, forelesninger, markeringer og ytringer som bryter med Støres og globalistenes geosentriske verdensbilde. Alt i godhetens tjeneste naturligvis.

Det er disse antidemokratiske kreftene som virkelig truer vårt samfunn: De er mange, sterke og mektige, og beveger seg i flokk mot sensur, undertrykkelse, underkastelse og unnskyldninger. Alt for å «ikke skape splittelse» naturligvis. Vi må jo ikke krenke kreftene som sørger for at Karl Johan er full av koranklosser. Dette må ingen snakke om. Ikke nevne. Ikke engang tenke. Ta Listhaug-heksa i stedet.

Derfor blir det aldri unnskyldninger nok: Venstresiden blir ikke fornøyd før Sylvi innrømmer at hun «produserer» nye ABB’er med sin retorikk, og med det blir et verktøy for venstresidens hatretorikk mot kjettere. Det er patetisk, ekstremistisk og anti-demokratisk, men det er sånn inkvisisjoner fungerer: Når alt annet er tapt, må du hevde andre er ondskapen selv og gi jobben til heksemesterne. Vel, de skremmer ikke meg. Og ikke Sylvi Listhaug heller. Håper jeg.

«Likevel beveger den seg»

Galileo Galilei ble stilt for retten i 1633 for å hevde noe som var helt utålelig for makteliten, og som kunne undergrave hele deres autoritet og eksistensberettigelse. Reformasjonen hadde utfordret kirkens makt, og Opplysningstiden ulmet der fremme. Det spilte ingen rolle hva bevisene sa eller hvordan virkeligheten var – det viktige var å få frem en symbolsk unnskyldning og underkastelse, bare for å vise hvem som definerte lys og mørke, og fortsatt satt ved makta.

Til slutt var Galileo nødt til å gi seg, og si unnskyld – uten at han mente det. Det var en ydmykelse som reddet husfreden, og han slapp å bli lyst i bann med alt det kunne medføre. Men det gjorde ikke den aller minste forskjell på virkeligheten. Da som nå sto samfunnet foran en omveltning som ingen kunne stoppe. Maktmisbruk kunne skjule svakhetene ved det geosentriske verdensbilde en stund, men det varer jo ikke evig. Solen går nemlig ikke rundt jorda. Det er omvendt. Sannheten er sterk. Her i Europa er den alt.

Alle bør gi Støre en stor pose unnskyldninger til jul.

De røde er i jubelrus etter Sylvis ydmykelse. Tror de virkelig at de har vunnet noe som helst? Tror de dette får terrortrusselen mot Norge til å forsvinne? Norges viktigste og ærligste statsråd steppet opp på talerstolen og sa unnskyld utallige ganger med rak rygg, stort kors rundt halsen og jugekors bak ryggen. Hvorfor ikke? Det blir som å gi en trassig femåring en sjokolade. Mamma Sylvi kjenner godt til denslags psykologi: Værsågod, og hold fred nå, så kan vi voksne folk komme oss videre og gjøre viktige ting.

Men de krenkede får jo aldri nok unnskyldninger i våre dager. De vil alltid har flere og større unnskyldninger, for det gir et inntrykk av makt og kontroll. Men det er bare tåklegging, og det forandrer ikke på fakta og hvordan europeere er i bevegelse mot et nytt verdensbilde med bedre sikkerhetspolitikk, og det haster. Det haster noe fryktelig. Europe moves. Yet it moves.

 

And yet it moves

 

Kjøp Kent Andersens bok her!