Kommentar

Aftenposten og VG har samme innfallsvinkel, som om det er uvisshet om utfallet. Da Støre krøp til korset og sa han kunne akseptere Sylvi hvis hun ble flyttet, heiste han i realiteten det hvite flagget. Alle forstår det. Erna bøyer seg ikke for svakhet. Støres nerver holdt ikke. Igjen har han kludret det til. Men mediene må holde leserne i spenning og late som om det er et drama. – Hvorfor trygler dere KrF om ikke å stemme for mistillit? spurte NRK Trond Helleland. – Vi trygler ingen om noe som helst, svarte Helleland. Det blir tydeligere og tydeligere at mediene regisserer et drama. De driver ikke nyhetsdekning i vanlig forstand. De er aktører.

 

Det går mot kabinettspørsmål i Norge – tilsynelatende over en Facebook-melding. Det må være ny verdensrekord i politisk hysteri, og man kan bare måpende stå og se på at halve Stortinget følger ekstremistene i Rødt for å kvitte seg med ministeren som har blitt mobbet på inn- og utpust i årevis fordi hun forsøker å hindre at Norge ender i samme islamiserings-helvete som Sverige.

Men det handler ikke om Facebook-meldingen. Det er et røykteppe. Det handler om at Ap desperat forsøker å skjule ansvaret de har for samfunnsutviklingen gjennom politikken de har ført. La oss ta saken i korte spørsmål og svar:

Hva startet det med?

Det startet med at regjeringen gjennom Listhaug ønsket at embetsverket kunne ta passet/statsborgerskapet fra hjemvendte IS-krigere og jihadister med potensial for terror. Med alt det innebærer av ris bak speilet for andre som ønsker å risikere statsborgerskapet sitt ved å vurdere jihad.

Hva var alternativet?

Alternativet var at tapet av pass/statsborgerskap skal behandles av rettssystemet, med alt det innebærer av endeløse anker og kostnader for Norge. Det er særlig hvordan Krekar har fått holde på i årevis som skremmer regjeringen, for Norge kan ende med 100 slike gærninger vi aldri blir kvitt. Men det skremmer visst ikke Arbeiderpartiet.

Hvorfor ville opposisjonen med Ap i spissen beskytte jihadister?

Fordi de trodde de ville fremstå som mer demokratiske, ansvarlige og opptatt av spilleregler. Altså med større moralsk troverdighet. De forregnet seg kraftig fordi velgere (i hvert fall de som ikke stemmer Ap på ren autopilot) faktisk er mer opptatt av løsninger enn av taktikkeri. Folk synes ikke terror-jihadister fortjener endeløse ankemuligheter, og vil helst slippe å betale for det.

Hvorfor la Listhaug ut det hun gjorde på Facebook?

Antagelig fordi det gikk ei kule varmt for en eller annen rådgiver. Det var litt slumslete og plumpt, og godt forbi hva jeg ville lagt ut, men poenget er uansett valid: Hvorfor er Arbeiderpartiet mer opptatt av at jihadister får rettsbeskyttelse enn av at Norge får øyeblikkelig beskyttelse? (Se punktet over.) Sånt forstår ikke velgere. Alle vettuge folk skjønner at dagens terrortrussel er en ny, farlig og spesiell situasjon som krever nye, effektive og spesielle mottiltak.

Hvorfor reagerer Ap med Breivik?

Fordi de vil ikke at folk skal diskutere essensen i meldingen til Listhaug: Hvorfor synes Ap at jihadister fortjener beskyttelse? En slik debatt er katastrofalt giftig for Ap, for det kan lede til en enda større debatt: Hvordan og hvorfor slapp islamsk jihad inn i Norge i utgangspunktet? Det er så livsfarlig for Ap at de drar offerkortet og hevder at de er et offer, og at Listhaug er ei heks.

Hva har Breivik med statsborgerskap for terrormistenkte å gjøre?

Ingenting. Absolutt ingenting. Men Listhaugs Facebook-melding inneholder ordet «terrorister», som er et nøkkelord for å åpne esketrollet til Ap: Og vips, så handler saken om Ap som krenket terroroffer, i stedet for at den dreier seg om jihadistene og deres pass.
(Så kan man jo påpeke at Ap som terroroffer burde vært mest interessert i å stoppe terrorister raskt og effektivt, men nei da: Gi dem gratis advokater og ankemuligheter!)

Hvorfor hiver media seg på denne unnvikelsesmanøveren?

Fordi mainstream media er gjennomsyret av venstresiden og derfor er like desperate som Ap etter å hindre at den farligste politiske diskusjonen av alle bryter løs: Hvem har ansvaret for at hele Karl Johan er domineres av koranklosser? Hvordan og hvorfor havnet vi der? Denne debatten handler om innvandring og flerkultur, og resultatene av dette. Derfor skal den aldri få lov til å bryte løs, og derfor er enhver som nevner dette høyt, både nazi, høyreekstrem og Breivik-sympatisør. See? Ap er et terroroffer, og ingen får lov til å være slem. (Selv om det altså har null og nix med saken å gjøre.)

Hvorfor er den politiske debatten om innvandring så farlig?

Hele venstresiden og deres mainstream media, med NRK i spissen, har hyllet flerkultur, globalisering og masseimmigrasjon siden 1970-tallet. Å skape «det nye vi» og gjøre Norge «flerkulturelt» har vært Aps viktigste politiske prestisjeprosjekt i 40 år (som det har vært for sosialdemokrater over hele Europa). De lovet et enda bedre samfunn enn det vi hadde, men fasiten viser det motsatte: Islamisering, kvinnehat, jødehat, trygdemisbruk, parallellsamfunn, balkanisering og terrortrusler. Vi fikk ikke en bedre «multikultur» ved å importere Midtøsten. Vi fikk bare Midtøstens ukultur her. Og det var ikke noe naturfenomen eller noen ulykke. Det var en villet og styrt politikk. Basta. Og Carl I. har i tretti år advart om hva som ville skje.

Hvorfor er det så umulig for Ap å ta debatten, innrømme at de tok feil, og så gå videre?

Fordi måten man innførte «flerkultur» på, var udemokratisk. Det ble aldri behandlet, utredet, konsekvensvurdert, sendt på høring, votert over eller vedtatt i Stortinget. Det ble bare innført. Hvis Ap må innrømme at de har ført en farlig politikk i 40 år, vil det også reises spørsmålet om hvordan denne politikken ble implementert. Da risikerer Ap å bli fullstendig knust, slik sosialdemokrater har blitt over hele Europa. Eller enda verre: Noen kan bli trukket til ansvar gjennom riksrett. Kort sagt: Hele saken er gift. Alle midler er tillatt for å hindre debatten.

Hvorfor er blomsterhilsenene så provoserende for Ap?

De viser at folkedypet ikke lenger lar seg kontrollere av rasist-beskyldningene som har virket så bra i 30 år. Og Arbeiderpartiet og venstresiden har ikke noe annet å forsvare seg med. Det virke, for alternativer fins ikke. Støtten til Listhaug kan være kimen til den samme folkebevegelsen vi ser i andre europeiske land – mot masseinnvandring, dysfunksjonell flerkultur og islamisering, drevet frem av alternative mediekanaler. Det vil være en total katastrofe for Ap og venstresiden hvis den bølgen når Norge også, for da er det over for Ap. Det skjønner venstresiden, og derfor er alt tillatt nå. Inkludert det å ringe til Interflora og forsøke å true dem til å stoppe blomsterleveranser de anser som uønskede.

Til slutt

I årevis har venstresiden satt lokk på innvandringsdebatten og islamdebatten ved å trollbinde politiske motstandere med rasist-beskyldninger og kontrollere hva som slipper løs i media. Dét nytter ikke med frie medier. Derfor øker venstresidens krav om sensur av internett og om at det må innføres lover mot «hatprat». Prisen for å ytre seg fritt om Ap-politikk, og først og fremst om konsekvensene av Ap-politikk, blir bare høyere og høyere. Og venstresiden kommer ikke til å stoppe, bremse eller snu. Derfor er det viktig at alle viser mot, trosser venstresidens forsøk på å intensivere sensuren – og støtter Documents arbeid for å få sannheten fram.

Ap er et offer for terror, men det betyr ikke at partiet ikke har ansvar for dårlig politikk og konsekvensene av dårlig politikk. Breivik har faktisk ingenting med saken å gjøre. Han brukes bare som et røykteppe, så alle skal snakke om noe annet og føle sympati med Ap. Og det er synd på Ap. Dét er det eneste de har helt rett i.

 

Kjøp Kent Andersens bok her!