Min redaktør titulerte meg her om dagen troende ateist. Det var litt morsomt, syns jeg. Derfor vil jeg i dag forsøke å ta for meg de ti bud, og hva disse retningslinjene for livet kan bety for en ateist som meg.

Budene er i stor grad uavhengige av religion, selv om de to første budene går til den religiøse kjernen: «Du skal ikke ha andre guder enn meg», og «Du skal ikke misbruke Guds navn».

Resten av budene kan man finne sekulære verdier i, og noen av disse budene er nok ganske misforståtte. Jeg er ingen teolog, og påberoper meg ikke noen slags større forståelse. Men jeg redegjør for hva disse budene forteller meg, sånn rent personlig. Dessuten: Hvilke bud bryter jeg? Hvilke følger jeg?

Vi lever i en svært vanskelig tid, med splittelser overalt. Samtidig presses vi økonomisk og ser landet vårt forvitre. Vi må beholdet motet og kampviljen. Fremfor alt: Vi må bevare et samhold. Da blir spørsmålet: Har vi noen forbilder?

Julen er familiehøytid, og for mange av dere også en religiøs høytid. Jeg håper ingen av dere kristne blir fornærmet av at en ussel ateist som meg reflekterer litt rundt de ti bud.

Skaff antistoffer mot woke: Kjøp Roger Scrutons bok her!

Les også

-
-
-
-

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.