Gjesteskribent

4. august skal religionshistoriker og tidligere leder for Islamsk Råd Norge inn i Vår Frue kirke i Trondheim sentrum i samtale med Alf Gjøsund for å snakke om sin tro. Hun konverterte til islam i ung alder og arbeider som forsker ved Norsk senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo. Lena Larsen deltar også på Vestfrontmøtet samme dag for å diskutere: «Hvor livssynsåpent skal et samfunnet være?» På Vestfrontplassen avsluttes festivalen med: «Hviken religion er det best å være annerledes i ?» Men disse diskusjonsmøtene er rett utenfor kirkerommet, ikke inne i det.

Gammel stenkirke

Iman Shirin Khankan fra Mariam-moskeen i København snakket 30.juli om «Fremtidens islam er en kvinne». Dette foregikk dog ikke inne i et kirkerom, men i Rustkammeret i Erkebispegården, få meter fra Nidarosdomen.

Få ville reagert om man hadde en religionsdialog med f.eks en kristen, en ateist, en agnostiker, en buddist eller en muslim i et av lokalene som brukes under Olavsfestdagene, f.eks. en kinosal eller et hotell.

Vår Frue kirke er en gammel stenkirke, mye brukt til konserter og som åpen kirke  der turister og narkomane kan stikke innom. Frivilliges bemanning gjør at det er mulig med en åpen Vår Frue kirke. Hvorfor synes Olavsfestdagenes arrangører det er greit å bruke en kirke til å fronte en hijabkledd kvinne med annen religion til å reklamere for sitt syn?

Direktør Petter Myhr i Olavsfestdagene har mangeårig bakgrunn fra NRK, før han var innom Rockheim som direktør. De siste fire årene har han vært direktør for Olavsfestdagene. Han har sagt at Olavsfestdagene «vil forandre verden». «Kirken skal være et hjem og en favn, ikke et sensurerende fyrtårn».  (Adresseavisen 6.7.17) Han har også sagt at Olavsfestdagene vil være en viktig aktør i det langsiktige arbeidet for å gjøre kirken til et hjem for folks tro og undring. Og skape refleksjon.

Motforestillinger

Reflekjon er en viktig del av vestlig kultur. Der det har vært ytringsfrihet har det vært rom for tvil og kritikk. Men Olavsfestdagene er en kirke– og kulturfestival som får statstøtte og sponsorstøtte. Den varer ca ti dager rundt olsok, og er bygget på minnet om Olav den hellige. Siden 1930 har 29. juli, olsok, vært offentlig flaggdag. Vi feirer at vi har forlatt barbariet og hedenskapen, og har vært et kristent land i tusen år. Olsok var den viktigste norske kirkefest i middelalderen. Det norrøne navnet var Olavsvaka.

Til Guds ære

Det første bud: Du skal ikke ha andre guder enn meg. Våre forfedre måtte pugge dette og de andre budene, så det satt som en moral i ryggraden. Slik er det ikke lenger.

Men det finnes retningslinjer for bruk av kirkerommet. Kirkemøtet i Trondheim i 2015 vedtok nasjonale retningslinjer for bruk av kirkerommet:

§ 1. «Kirken er vigslet til bruk for gudstjenester og kirkelige handlinger og skal gjennom sin bruk tjene til Guds ære og menighetens oppbyggelse. «Kirken kan ta all kunst (..) i bruk i kirkerommet så sant det tjener det kristne budskap og lar kirkerommets særlige egenart komme til utfoldelse. Videre åpnes det for andre kulturelle arrangementer som faller inn under formålet i §1.

Kirken er altså vigslet til Gud, og ikke til Allah. Kirkerommet er noe så sjeldent som et hellig rom for kristne. Det oppsiktsvekkende er at styret i Olavsfestdagene har en prest i sin midte, nemlig prost Ragnhild Jepsen. Men hverken for henne eller menighetsrådet har noen advarselsklokker ringt om denne bruken av kirkerommet.

Olavsfestdagene har nylig fått ny styreleder, som er siviløkonom. Det er byens kinodirektør, Arild Kalkvik. Han «tror på mennesket, og noe som er større enn oss». Det er veldig mye bra med Olavsfestdagene. Måtte alle før programmet for neste års festival lages forstå dette: Det er forskjell på en radiostasjon og en kirke. Det forskjell på en kinosal og en kirke.