Bente Haarstad 
Imamen Faruk Terzic satt sammen med prestene under gudstjenesten da Sunniva Gylver 23. februar ble innsatt som ny biskop i Oslo. Terzic var også en av de åtte som tente lys fremst i kirkerommet ved begynnelsen av forbønnen. I fjor ledet han imam-komiteen som islamsertifiserte Norturas halalkyllinger, og i februar var han i Mekka som pilegrim. Teolog Rolf Kjøde er sterkt kritisk til det som kan oppleves som religionsblanding og avgudsdyrking.
Teologen Rolf Kjøde er førstelektor ved NLA Høgskolen og mener det er viktig med dialog mellom kristne og menneske med andre livssyn, enten disse er ateister, muslimer, hinduister eller andre. Men han er sterkt kritisk til at andre religioner skal involveres i kirkens hellige handlinger.
Brudd med de ti bud
– Når kristne utøver trospraksis sammen med menneske av annen tro, skal det mye til å ikke kalle det brudd på det første budet, sier Kjøde til avisen Dagen.
«Du skal ikke ha andre guder enn meg», heter det første av de ti bud i Bibelen.
Ikke samme gud
Kjøde mener også at imam-elementet i kirkens gudstjeneste kan nøre opp under ei forestilling om at muslimer og kristne tilber samme gud.
– Kristne har en relasjon til en personlig gud, som har åpenbart seg på jorden ved å bli menneske. Gud har skapt oss i sitt bilde og vil gjenopprette kontakten med menneskene.
– I islam, derimot, er Allah en fjern gud. Det står ingenting i Koranen om at Allah er en relasjonell gud. Kristnes kjerneord for Gud er «Far», men «Far» som betegnelse på Allah blir i islam regnet for å ikke være tillatt, sier Kjøde til Dagen.
Han sier at det samme gjelder kristnes tro på inkarnasjonen, det vil si at Gud ble menneske:
– Også troen på at Gud åpenbarte seg selv gjennom menneskesønnen, blir i islam oppfattet som spottende.
Ledet kylling-imamene
Islam anerkjenner heller ikke kristendommen når det til stadighet innen islamsk trosutøvelse heter «Allahu akbar», det vil si at Allah er større, det vil si større enn vår Gud. De legger også til at det ikke er noen annen gud enn Allah.
Det samme «Allahu akbar» ljomer også i Norturas og Rema-kjedens kyllingsslakterier, som begge nylig har fått på plass ny islamsertifisering av halalkylling. Imamen fra bispevigslingen av Gylver, var sentral da Nortura nylig fikk ny sertifisering. Faruk Terzic ledet imam-komiteen på minst syv imamer fra Muslimsk Dialognettverk, som sørget for at Nortura-kylling kan slaktes i henhold til sharia, en innsats som Document skrev om i februar.
Kritisk til å invitere imam til hellig handling i kirken
Rolf Kjøde er såpass oppbragt over imamens deltakelse i bispevigslingen i Oslo at han også har skrevet et innlegg i Dagen. Der skriver han at han også overraskes over Dagens dekning av bispevigslingen i Oslo domkirke for godt og vel to uker siden.
«Da en imam nylig deltok i den kirkelige innsettelsen av Oslo nye biskop, Sunniva Gylver, representerte det en ny kirkelig praksis. Hvorfor vakte det ingen oppmerksomhet, selv ikke i Dagens fyldige og vennlige dekning av begivenheten?
Gylver kaller handlingen dialog, men det tildekker realitetene. Kirkelige prosesjoner knyttes til hellige handlinger, slik som vigsling av biskop med forbønn og utsendelse. Ved denne anledningen inviterte folkekirka en muslimsk leder til deltakelse i den hellige handlingen,» skriver Kjøde.
Fra Mekka til bispevigsling
Imam Faruk Terzic deltok i bispevigslingen i Oslo domkirke, tre uker etter at han kom tilbake fra pilegrimsreise til Mekka. Bilder fra reisen er beskrevet på facebooksiden til Det Islamske Fellesskap Bosnia-Hercegovina i Norge, som skriver i den anledning:
«Dette er en virkelig spesiell reise. Møtet med islams helligste steder etterlater dype spor av fromhet og lykke i de troendes hjerter og sjeler», skrev den bosniske moskeen på Facebook og delte utallige bilder. Videre skrev de:
«Fra den 25. Januar til 2. februar 2025 har 26 medlemmer av Bosniak Islamsk Samfunn i Norge fra ulike deler av Norge fremført umrah. Vårt første reisemål var byen til Allahs sendebud Medina, per 26. frem til 28. Januar, altså søndag, mandag og deler av tirsdag. Mu’temirs tilba alle bønnene i profetens moske, besøkte Muhammeds grav (fred være med ham), turnerte Uhud, Masjid-ul-Kubba og Masjid-al-Kibletyn. I mellomtiden ble tiden brukt til nafiler i Profetens moske, samt sosialt samvær og nyttige samtaler inn og ut av moskeen.» Oversatt automatisk fra bosnisk, for de skriver ikke på norsk, så det kan være unøyaktigheter i teksten.
Imamen deltok i lystenning i domkirken
Teologen Rolf Kjøge er ikke minst opptatt av lystennigen foran i kirken i sin kritikk av islam i bispevigslingen:
«Lysglobene i kirkene er samlingspunkt for bønn. Slik fungerte den også i innsettelsen av Gylver, som en innledning til biskopens forbønn ved alteret.
En flokk samles for å tenne sine lys fra Kristus-lyset i sentrum. Det er en påminning om at alle løfter til bønn er knyttet til Jesu navn. Det er ved Jesu blod det er åpnet en vei til Guds frelse som gir bønnen mening.
Alle som ikke tror på Jesus, går åndelig sett ikke på denne veien. Derfor er det kirkas kall å invitere og kalle muslimer, sekulære og andre til omvendelse og tro på Jesus. Imamens aktive deltakelse ved bønnegloben under vigslingen vitner om at slikt kall til omvendelse og tro ikke trengs.»
Yoga og muslimer i Nidarosdomen
På sett og vis burde vi være forberedt på utviklingen, mener Rolf Kjøge:
«I flere år har vi blitt vant til Gyrid Gunnes og hennes «performance» med å be til både Krista og Allah. Vi har ikke latt oss engasjere for mye, fordi teologien hennes står så langt fra klassisk kristen tro. Mer underlig er det at Nidaros biskop holdt felles bønn med muslimer i Nidarosdomen for knapt et år siden. Ikke mange løftet øyebrynene. Hvilket forhold har kristne da til budet om ikke å tilbe andre enn Bibelens Gud, han som vi kjenner gjennom Jesus Kristus? Også Gylver selv har gjort dette feltet svært utydelig i flere år. I 2018 ga hun ut en felles andaktsbok for muslimer og kristne sammen med Bushra Ishaq, og hun har åpnet kirkerommet for yoga som spirituelt uttrykk, selv om dette er en hinduistisk kjernepraksis. Derfor er det ingen overraskelse at Gylver følger moten med å åpne for universalisme»,
skriver Kjøge i innlegget.
Emanuel Sarwar, som i en rekke innlegg på Document har skrevet om kristendom kontra islam, er også skeptisk til imam i bispevigsling, og skriver i kommentarfeltet til Dagen:
«Bibelens og Koranens Gud er ikke den samme Gud. Jeg vet at det er endel kristne som mener dette men de er alle kunnskapsløse ifølge mitt skjønn. Jeg personlig har ikke sansen av at Koranens Gud Allah blir likestilt med Bibelens Gud i kirker. Allah i Koranen er en førislamsk arabisk avgud/månegud og når denne blir likestilt med Bibelens Gud JAHVE av de kristne så begår dissa kristne blasfemi ifølge mitt skjønn og det blir da svært alvorlig av dem.»
Verken religionsblanding eller gudsspottende mener Gylver
Oslo er en mangfoldig by, og Den norske kirke er det største, men likevel bare ett av mange tros- og livssynssamfunn i hovedstaden, skriver Sunniva Gylver på Facebook i en kommentar til Dagens oppslag om imamen deltakelse i vigslingen:
Ellers har jeg ikke tid til å lese aviser om dagen, men jeg har skjønt at det i Dagen har framkommet kritikk om manglende evangelisk innhold, og anklage om religionsblanding og blasfemi knyttet til at imam Faruk Terzic deltok som en av flere representanter for ulike miljøer, i lystenningen under vigslingsgudstjenesten. Jeg svarte følgende til Dagens journalist:
«Vigsligsgudstjenesten i Oslo domkirke 23. februar var en gudstjeneste etter Den norske kirkes tro, lære og ordning. Her var det lesing fra Bibelen, forbønn, salmer og nattverd, og ikke minst forkynnelse. Om noen ikke opplevde at evangeliet ble forkynt i denne gudstjenesten, er det motsatt av hva jeg har hørt fra mange som deltok på gudstjenesten (eller fulgte den digitalt).
Oslo er en mangfoldig by, og Den norske kirke er det største, men likevel ett av mange tros- og livssynssamfunn i hovedstaden. Dette utfordrer oss til maksimal åpenhet for andre, kombinert med maksimal tydelighet på vårt kristne budskap
Som biskop ønsker jeg å bidra til god dialog mellom religiøse ledere. Vigslingsgudstjenesten hadde en kort bolk med lystenning før forbønnsdelen, der ulike aktører tente lys. At en imam, som jeg personlig setter høyt og har stor respekt for, deltar med å tenne lys i en gudstjeneste, er et uttrykk for at vi kan stå sammen som mennesker for naturen, medmenneskelighet og fred i verden. At det var en lystenner med annen religion i en gudstjeneste med nærmere 80 medvirkende er verken religionsblanding eller gudsbespottende – og tvert om en symbolhandling som det trengs mer av i denne tiden.»
Bildet av seg selv og imam Faruk Terzic, som den ferske Oslo-biskopen Sunniva Gylver la ut på Facebook seint mandag kveld vedrørende imamoppsyret, med teksten: «Faruk og meg i Rådhuset vigslingsdagen.» Skjermdump.
Her er Faruks kloke svar til Dagen, skriver Gylver:
Enkelte reagerer på at en imam var til stede under innsettelsen av biskop Sunniva Gylver. Hva tenker du selv om denne deltakelsen? Hvordan opplevde du å være del av en kirkelig setting, og synes du det er uproblematisk at man feirer slik på tvers av religioner?
Det var en ære å være til stede ved vigslingen av biskop Sunniva Gylver. Som imam og representant for muslimske troende i Norge, ser jeg det som en naturlig del av vår langvarig dialog og felles samfunnsansvar å vise respekt og anerkjennelse for hverandres religiøse tradisjoner. Det synliggjør viktigheten av dialog og styrker grunnlaget for samarbeid i fremtiden – særlig nå, når vi ser økende polarisering rundt oss i verden.
Religiøse ledere har en viktig rolle i å bygge broer og fremme gjensidig forståelse, og jeg opplever at slike anledninger nettopp gir rom for dette.
Tror du på at kristne og muslimer tilber samme gud?
Spørsmålet har vært diskutert teologisk i lang tid. Islam lærer at det finnes én Gud, Skaperen av alle mennesker, som også kristne og jøder refererer til. Samtidig har vi ulike oppfatninger om Hans natur og åpenbaring, og det er viktig å anerkjenne både fellestrekk og forskjeller med respekt.
For meg er det viktig at vi i et flerkulturelt samfunn finner veier til sameksistens, dialog og samarbeid. Det betyr ikke at vi gir opp våre egne trosprinsipper, men at vi møter hverandre med forståelse og respekt.
Heier også på muslimer i fastetiden
Askeonsdag la biskop Gylver ut melding på Facebook om at hun heier også på muslimers bønn i fastetiden.
«Kjære Askeonsdag. Da er vi i gang. Og i år faster både Øst- og Vestkirken på samme tid, og våre muslimske venner. Alle gode ønsker for fasten, alle sammen – midt i alt som er.»
Dagen laget en sak om at også muslimer var omfattet av biskopens bønneinitiativ, for øvrig en sak de måtte stenge kommentarfeltet til på Facebook.
Kjøp billetter til boklansering her!
