Kraftige reaksjoner etter koranlesning i Kampen kirke: – Forkastelig!

Langfredag ble det lest vers fra Koranen i Kampen kirke i Oslo. På en av de aller viktigste helligdagene i Norge, som blant kristne verden over, valgte kirken i hovedstaden en politisk markering for Gaza. Dagen før, på skjærtorsdag, skal samme kirke ha forkynt at «Jesus er fra det gamle Palestina», istedenfor å si «Judea».

Flere norske kirker har de siste par årene arrangert såkalt iftar i kirkene. Det vil si arrangement i forbindelse med ramadan. Noen også med islamsk bønneutrop, der det ropes «allahu akbar». Og i år ble det lest fra Koranen i Kampen kirke på langfredag i påskeuken.

Kampen kirke kaller arrangementet i kirken på langfredag for «Klagesang for Palestina», og omtaler det som en «livssynsåpen samling for Palestina».

«Vi møtes i sorg i høytiden for å gi klagen, uretten og nøden rom. Denne dagen markerer kristne Jesu korsfestelse og død, men det er også en dag for å minnes alle dem som lider.
Det blir diktopplesning ved Ibrahim Nasser og sang av Hanna Betten. Vi får høre Kari Johanne Kvernberg Dajani på piano og Nora Taksdal på bratsj. I løpet av samlinga leser vi fra Koranen og Bibelen, og det er også rom for stillhet og ettertanke», skriver Kampen kirke i forhåndsomtalen på Facebook.

– Har kirken glemt at Jesus var jøde?

Svært mange har reagert kritisk på kirkens egne Facebook-sider.

– Har presten i Kampen kirke valgt å glemme at Jesus var jødisk, født av en jødisk mor? At han var fra Judea? Og av kong Davids ætt? At alle disiplene var jødiske? Spør Sidsel. Uten å få svar.

– DNK: Bygninger der aktivister får betalt fra det offentlige for å klatre på «barrikaden» (prekestolen) midt i arbeidstiden. Forkastelig! Skriver Lise.

– Så dere i Den norske kirke skal lese fra Koranen på langfredag ..? På tide å kalle seg noe annet enn kirke, kanskje ..? Skriver Hild.

Eivor Evenrud (Ap) sterkt kritisk

Også Eivor Evenrud er blant dem som har reagert kraftig på koranlesningen i en kirke langfredag. Hun er tidligere politiker for Rødt, men meldte seg ut og representerer nå Arbeiderpartiet i Oslo bystyre. Og er kritisk til koranlesningen i Kampen kirke. På Facebook skriver hun:

– I dag, på langfredag, var det bønn og høytlesning fra Koranen og Bibelen i Kampen kirke. Å lese fra Koranen i kirken, har skapt store debatter tidligere, og det er som regel et «vi ville bare inkludere alle»-argument som er forklaringen fra kirkens representanter.

Men Den norske kirke er et trossamfunn, og Koranen er ikke Kirkens hellige skrift. Moskeer har heller ingen praksis eller forventning fra andre om at det skal foregå høytlesning fra Bibelen der.
Er det noengang høytlesning fra Bibelen i moskeen under Ramadan? Hvorfor ikke? Fordi trossamfunnene ikke tror på det samme, selv om Jesus er en skikkelse i deres ulike hellige skrifter.

Å lese høyt fra Koranen i kirken på langfredag, er jo mildt sagt spesielt, særlig når det i samme menighet ble forkynt at «Jesus er fra det gamle Palestina» på skjærtorsdag istedenfor å bruke «Judea».

I forbindelse med sin kirke-kritikk fremført på Facebook skriver Evenrud at hun meldte seg ut av DNK i protest da Kirkemøtet i 2014 sa nei til liturgi for vigsel av likekjønnede. Hun meldte seg inn igjen i 2016.

Wiborg: Hører ikke hjemme i kirken

Flere andre politikere har også reagert på koranlesningen i Kampen kirke. Blant annet Erling Wiborg (FrP), som på Facebook fastslår at Koranen ikke hører hjemme i kirken:

– Det er en skam at Kampen kirke leste fra Koranen på langfredag, under den viktigste kristne høytiden, påsken. Langfredag handler om Jesu lidelse, ikke tid for å vanhellige kirken med andre religioner. Påskens kristne kjerne må respekteres! Den norske kirke fremstår mer og mer som et venstreradikalt politisk parti.

Svenneby er kritisk

Også Unge Høyre-leder Ola Svenneby er kritisk, og i et langt innlegg på Facebook skriver han blant annet:

– Personlig synes også jeg det er fremmedgjørende når kirkerommet blir brukt til å fremme religiøse tekster utenom det kristne, på selveste langfredagen. Alle mennesker har behov for å få anerkjent og validert sin egen identitet, kultur og arv. Det er derfor vi de siste tiårene har unnskyldt oss overfor minoritetene som ikke har fått leve i fred. Det være seg samer eller jøder.
Samfunnet har omsider erkjent at deres rett til å leve ut egen kultur, er en forutsetning for at de kan lykkes som gruppe. Men også som enkeltmennesker. Fratar du mennesker kulturen deres – eller respekten for dem – fratar du dem et livsgrunnlag. Vi anerkjenner også at det finnes noe uforanderlig i kulturen deres som er verdt å bevare og ivareta. Men dette gjelder også majoriteten i Norge. Tidvis får jeg inntrykk av at det liksom ikke finnes noen grenser for hvor raskt kulturen, identiteten eller kulturarven kan forandres og bøyes på – såfremt man tilhører majoriteten.

Videre kommer han med en analyse om at den «autoritære høyresiden» vokser på grunn av det han kaller kulturell usikkerhet:

– Den kulturelle usikkerheten tror jeg delvis forklarer fremveksten av den autoritære høyresiden. De har ingen problemer med å ivareta og bekrefte majoritetens kultur, men da på giftig og ekskluderende vis. Se bare hvordan Elon Musk ordlegger seg på AfDs møter.

Det er nettopp her Kirken kommer inn, fortsetter Unge Høyre-lederen, og kommer med et klart budskap:

– Jeg mener Den norske kirke har en historisk mulighet, men også historisk plikt, til å imøtekomme den kulturelle usikkerheten mange kjenner på. Vi ser allerede i Norge og Sverige at flere unge er nysgjerrige på kirkesamfunnene, nettopp når samfunnene våre blir mer urolig og behovet for trygg grunn øker. Men da må DNK være seg sitt ansvar bevisst. Man melder seg ikke inn i Den norske kirke for å delta i det som fremstår som medlemsmøter i Oslo SV eller Oslo Rødt. Man melder seg inn og engasjerer seg for å finne tro og ro. Men også for å finne trygghet i egen identitet og kulturarv. For Den norske kirke – og den kristne tro – har vært avgjørende for hvorfor Norge har blitt slik vi har blitt.

Sylo Taraku har delt en skjermdump om sokneprest Marit Skjeggestad i Kampen kirke til sin kommentar. Skjermdump.

Taraku liker Palestina-solidaritet

En annen som skriver om «majoriteten» i samme anledning, men med noe motsatt fortegn, er Sylo Taraku, en kosovoalbaner som fikk asyl i Norge da han flyktet fra militærtjeneste i hjemlandet, og jobber som rådgiver i tankesmien Agenda, skriver blant annet:

– Jeg ser at Facebook-feeden min er delt omtrent på midten. Selv tenker jeg at denne saken tydeliggjør to spenningsfelt som preger vår tid:
1. Forholdet mellom majoritet og minoritet, særlig den muslimske.
2. Forholdet mellom liberale og konservative i Norge og Vesten.
Til det første:
Da Kampen kirke inviterte en palestinsk muslim til å lese fra Koranen i kirken på langfredag, var det tydelig ment som en solidaritetserklæring med det hardt prøvede palestinske folket. Mange vil mene at det å vise medfølelse og stå sammen i lidelse nettopp er en kjerne i kristendommens budskap – og noe som passer særlig godt i påskesammenheng.
Referansen til at Jesus var fra Palestina er omstridt av flere grunner, men det ligger en viktig symbolikk i å løfte frem forbindelsene mellom de tre abrahamittiske religionene. I en tid preget av sterke fiendebilder tror jeg det er klokt å minne om det vi har felles. Det forsøker jeg også å gjøre i boka «Frihetskampen i islam», hvor jeg peker på den rike, felles arven og de mange berøringspunktene mellom jødedommen, kristendommen og islam.

Selv applauderer han forsøk på å vise respekt og inkludering, som i Kampen kirke, fordi Gaza trenger det.

– Kulturkrigen mellom (venstre)liberale og konservative er en av vår tids mest splittende konflikter i Vesten. Ikke sjelden havner muslimer litt tilfeldig midt i kryssilden, fanget i andres kamp om verdier og identitet, konkluder Taraku, som selv har muslimsk bakgrunn.

Sogneprest og Gaza-aktivist

OSLO 20100605. En rekke organisasjoner gikk lørdag sammen om en støttemarkering for palestinerne i Gaza. Markeringen fant sted foran regjeringsbygget før deltagerne gikk i tog til den israelske ambassaden i Oslo. Prest Marit Skjeggestad i Ris kirke i Oslo holdt appell.
Foto: Per Løchen / NTB

Sognerprest Marit Skjeggestad i Kampen kirke har lang fartstid som aktivist for Palestina. Og hun var blant prestene som signerte opprop for boikott av Israel nylig, og har samarbeidet med aktivistene som sto bak, Sabeel Kairos Norge.

Koranen i kirken er som poesi, sier biskop Gylver

Da Skjeggestad ble sogneprest i Kampen menighet i 2013, overtok hun jobben etter Sunniva Gylver. Sistnevnte er nå ny biskop i Oslo, og Gylver synes det er helt fint med litt koranlesning i en av hennes kirker på langfredag:

– Jeg har forstått at dette var en del av et livssynsåpent arrangement i Kampen kirke, med klagesang for situasjonen i Midtøsten. Her var det hovedsakelig musikk, poesi og ulike tekster. Ifølge soknepresten ble det lest to bønner i løpet av arrangementet – en i form av en sure fra Koranen, en som utdrag av Salme 22 i Det gamle testamentet (som også er den hebraiske Bibelen). I rammen av et slikt arrangement som dette tenker jeg at lesning fra Koranen, i hvert fall for den som ikke er troende muslim, er å forstå først og fremst som en poetisk tekst, i sympati med dem som lider, sier Gylver til Vårt Land.

Raymond, en av de utallige som skriver under i Erlend Wiborgs kommentar om saken, er nok ikke enig med biskopen i Oslo.