Hvordan skal man kunne debattere når den ene part insisterer på å forfølge sine egne ideer om hvordan virkeligheten henger sammen, uavhengig av fakta? Det har over tid skjedd med anti-Trump-fronten. Den består av så mange og har så store ressurser at den hele tiden kan hive mer materiale på bålet.

Men det som brenner er tilliten mellom borgerne og tilliten mellom høyre og venstresiden. Den er borte.

Et lite eksempel: Bob Woodward og Robert Costa har fått mye omtale pga deres nye bok Peril om slutten av Trumps presidenttid. Woodward skjuler ikke at også han betrakter Trump som en trussel og mener han oppildnet sin mobb. Det er slik han er.

Hvis man skal forstå hva som skjer i USA må man lytte til Steve Bannons warroom.org. En av gjengangerne er John Eastman fra the Clarendon Institute. Han er sitert i boken på et memorandum han skrev foran møtet med Mike Pence 4. januar.Ville det være mulig for Pence å ta saken i egne hender og avautorisere valgmenn?

I det første utkastet Eastman forfattet kan man få inntrykk at han gikk inn for en mer drastisk løsning. Men i den endelige versjonen presenteres ulike opsjoner, alle godt innenfor praksis og tradisjon.

Gjett hvilken versjon Bob Woodward og Washington Post benyttet! De satt med begge versjoner, men valgte det uferdige, fordi det ga inntrykk av ønske om konfrontasjon.

Men dette er uredelig journalistikk. Ingen journalist med respekt for seg selv velger de dokumentene som passer best i ens eget kram. Man velger det mest autentiske.

Det er bare et lite eksempel, men det sier mye. Jeg har sett John Eastmen mange ganger både på TV og i podkaster. Han er soiiditeten selv. Men Woodward og Washington Post tar ingen slike smålige hensyn. De går kun etter effekt. De vil piske opp sterke følelser, inklusive hat.

Det er nok å se klipp fra CNN hvor man sier at uvaksinerte ikke bør få behandling på sykehus.

Biden-regimet er helt parallell med denne uforsonligheten når de innfører vaksinetvang, for bedrifter med flere enn 100 ansatte og i militæret.

De fleste europeere aner ikke at USA er ved å forandres til ugjenkjennelighet. Mediene skjuler sannheten om invasjonen i sør, om lovløsheten og kampen mot lov og orden.

Biden-regimet fører en ekstrem politikk. Hvis mediene referert den åpent og ærlig ville det gå opp for folk hva som holder på å hende her. Det ville kunne gi aha-opplevelser og kjedereaksjoner.

I USA vokser motstanden. Biden-regimet har klart det kunststykke å forene Trump-tilhengere, ytringsfrihetsforkjempere av liberal type og libertarianere som ønsker å bestemme over egen kropp.

Ett sted går grensen: Den går ved huden. Hit, men ikke lenger.

Når Biden-regimet først vil tvinge på alle to vaksiner, og så en tredje, begynner folk å våkne. -Jeg tok vaksinene for lagets skyld, sa TV-anker Bill Maher, liberaler. -Men nå vil de kreve booster shots. Da melder jeg pass. Dette handler ikke om helse lenger.

Veltrente, friske soldater vet at de er blant de minst utsatte for viruset. Mange har hatt covid og de vet at de har 27 ganger bedre naturlig immunitet enn vaksinen gir. Likevel skal de tvinges til å vaksineres, uten pardon.

Det skaper mye mistenksomhet og motstand. Hva er agendaen egentlig?

For 68’erne ble Richard Nixon en president man elsket å hate. Biden er ved å bli det for collegestudenter. På store arenaer roper titusener i kor: Fuck Biden. Fuck Biden. Det er ved å bli mote.

Det er en gjentakelse av situasjonen i 1968: Vi sa «de har våpnene og pengene. Vi har overbevisningen.»

Det var denne overbevisningen som seiret. Men så ble den til noe annet. Skal man forstå reaksjonen på Trump må man forstå hva 68’ernes frihet og frigjøring utartet til.

Det er ikke vanskelig å se at det liberale Amerika er blitt venstreekstremt.

Biden-administrasjonen er blitt et regime foran undergangen.

En uløselig del av utviklingen de siste fem-ti år er medienes og journalistenes overgang fra journalistikk til aktivisme og sammensvergelse med statlige myndigheter.

Mange har fulgt med på avsløringene av Russia-gate fordi det er en fascinerende historie. Men samtidig er det deprimerende å se landet sitt gå nedenom.

Norske journalister lever i et slags verden av igår. De tror New York Times er avisen det en gang var. De tror Biden er Uncle Joe fra Scranton, Pennsylvania.

De har valgt å overse signalene om at alt ikke står bra til. Danske og svenske er ikke bedre.

Det må være et indre behov for å opprettholde et fiendebilde. 68’erne er overbevist om at fienden alltid står til høyre. Aldri til venstre.

I helgen leste jeg to lange artikler i NYTimes. Begge bygger på rettssaken som Eric Coomer har anlagt mot Trump-leiren. Journalisten Alan Feuer bruker ordet «rettsdokumenter» som om det borget for sannhet, men er det noe krigen mot Trump har vist så er det at ordet sannhet kan bety alt mulig. Den første artikkelen hevder at Trump, Giuliani og Sidney Powell visste at anklagene om valgfusk var usanne før de gikk ut med dem. Det ville jo vært sensasjonelt, men Trump-folkene hadde ikke villet svare og det sier det meste.

Eric Coomer.

Mer avslørende var en lang artikkel om Eric Coomer, som jobbet for Diminion Voting Systems. Dominion kom i søkelyset rett etter valget. Men da Biden-siden fikk samlet seg, gikk Dominion til milliardsøksmål mot alt fra Fox News til enkeltjournalister.

He Was the ‘Perfect Villain’ for Voting Conspiracists

Document publiserte en av de første avsløringene om Eric Coomer:
Brikkene faller på plass. Dominion-sjef før valget: Trumps nederlag er fikset,

her ligger også intervjuet med Joe Oltmann på the Eric Metaxas show.

Alan Feuer vil gjerne fremstille Oltmann som en skummel fyr, men artikkelen om Coomer bekrefter at han var venstreekstremist som skrev «drep svina» om politiet og tilsvarende.

Feuer fremstiller Coomer som et offer for omstendigheter og en farlig høyreside. Men underveis skriver han ting som vi vet ikke stemmer, som at Dominion-maskinene ikke var tilknyttet internett.

Heller ikke i denne artikkelen er det tilsvar fra Trump-leiren. Det er to leire som ikke snakker sammen. Dvs Trump-leiren ville nok gjerne stilt Demokrater og journalister noen spørsmål, hvis de slapp til.

Men slik er det ikke.

Da Nancy Pelosi opprettet en tverrpolitisk kommisjon for å granske 6. januar, fikk hun med seg Liz Cheney og Adam Kinzinger. Men da Jim Jordan og et par andre Republikanere også meldte seg, fikk de nei. De var uønsket.

Pelosi og Chuck Schumer kjører et show.

Det gjør også VG og de andre mediene som følger Demokratenes versjon til punkt og prikke.

Norske medier har ikke på noe tidspunkt avveket fra den offisielle storyen. For dem er Hillary fortsatt en troverdig politiker.Det samme er Obama og Biden. Familieidyllen er intakt.

Har man sagt A må man si B.

Da historien om forsvarssjef Mark Milleys statskupp kom ut, skrev VGs Per Olav Ødegaard et forsvar for ham. Trump var ved gå amok. Det visste jo alle. Enda godt det var en voksen i rummet.

For å få denne kabalen til å gå opp er det en rekke omstendigheter og fakta man må se bort fra. Men det går helt greit. VG har ikke fulgt med på USA på lang tid.

Over tid utvikler journalistene en slags autisme. De lever i sin egen verden og vil heller ikke kjenne noen annen.

De er blitt mottakere av budskapet som kommer fra Department of Homeland Security om at USA nå er truet av indre terrorister som må bekjempes med alle midler.

Ingen pardon! Ingen sympati med disse menneskene

Fryktet krig, kupp og kaos

Ingressen er kostelig:

Hva gjør USAs militære ledelse hvis de mener at en president er mentalt svekket? Forsvarssjef Mark Milley ringte Kina for å berolige. To ganger på vel to måneder.

Den samme Milley gjør dette på vegne av en ny president som er så mentalt svekket at han ikke vet hvor han er eller hva han sier.

Det går ikke an å si dette er tragisk. Det er et kupp.

Per Olav Ødegaard er en erfaren journalist. For å få historien til å henge I hop dikter han:

30. oktober, like før presidentvalget, ringte Milley til sin kinesiske motpart, general Li Zuocheng. Årsaken skal ha vært at amerikansk etterretning hadde fanget opp at kineserne trodde Trump planla et mulig militært angrep mot dem, angivelig for å skape en internasjonal krise som han deretter skulle løse. Det skulle sørge for at presidenten ble gjenvalgt.

Amerikanerne hadde fanget opp at kineserne lurte på amerikanske hensikter ut fra en militærøvelse i Sør-Kinahavet. At det hadde noe med Trump å gjøre er fri fantasi.

I boken siteres CIA-sjef Gina Haspel, en annen av Trumps utvalgte. – Vi er på vei mot et høyreradikalt kupp, skal hun ha sagt til Milley.

Gina Haspel var CIA-sjef i London i 2016 og var i det minste klar over og trolig medvirkende til at e-tjenestene forsøkte å vippe Trump av pinnen. Hva hun sier i 2010 er farvet av hennes egen delaktighet.

Folk som prøver å bli kvitt brysomme vitner skal man ikke feste tillit til.

Det er hundrevis av mennesker i Washington som har deltatt i sammensvergelsen mot kandidat, senere president Trump.

Det er en grunn til at 39 prosent av amerikanerne mener Biden er illegitim.

Men dette har norske lesere aldri fått vite av mediene.

De er lojale.

Mot hvem?

 

 

 

 

Kjøp Alf R. Jacobsens sensasjonelle «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂