Da Saigon falt var ikke den amerikanske forsvarssjefen mer opptatt av «white rage» på hjemmebane enn Vietcong. Amerika var splittet, men ble ikke revet i filler av elitens fokus på kritisk raseteori, reformer som vil transformere styresettet og gjøre USA til en ettpartistat og enorme underskudd som truer med å gjøre USA til en forgjeldet nasjon.

Når Afghanistan faller er det bare halve storyen. Invasjonen i det sørlige USA er mer alvorlig, fordi den er villet av Washington.

De 211.000 som ble fanget opp i juli er bare en tredel av det virkelige antallet, to av tre slipper unna. Dette er våpenføre menn fra land over hele kloden, som ikke testes. En reportasje fra Mexico fortalte at 60.000 migranter fra hele verden har samlet seg i en by i sør. Der har de fortrengt lokale, satt opp sine forretninger utenfor mexicanernes og forlanger at handlende skal kjøpe av dem først. De har overtatt boligblokker med 200 leiligheter og kastet ut beboerne som faktisk var banden MS13. Mange av migrantene kommer fra Haiti. De må gjennom ti land før de kan komme til Mexico. Mange tjener mye penger på dem.

Migrantene testes ikke, de har gonoré, syfilis, aids. Ingen blir testet for corona-varianter. Samtidig blir amerikanske barn tvunget til å vaksinere seg og bære munnbind på skolen. Hodene deres proppes med kritisk raseteori.

Imens har inflasjonen skutt i været og var på over 5 prosent i juli. Det er som et lønnskutt for vanlige mennesker.

Biden vil tvangselektrifisere bilparken. Mer tvang. Amerikanerne har aldri opplevd så mye tvang.

Europeerne kritiserer ikke Biden. De oppfatter at Demokratene er blitt sosialister som dem. De kommer for sent til å merke at uten Amerika som motvekt til deres egen dominerende offentlige sektor, vil balansen tippe. Amerika er ikke lenger det liberale demokratiet det en gang var. Når våre medier holder seg med det som var, er det fordi det passer dem å tvangsfore publikum med løgner.

Invasjonen er det mest alvorlige. To millioner bare i år. Føderale myndigheter sluser dem rundt i USA uten at delstatene vet hvem som kommer til dem.

Kriminaliteten eksploderer.

Biden har vært en katastrofe på alle områder. Det går ikke an å lodde hvor dypt han kan synke.

I denne situasjonen med oppløsning på hjemmebane er det Kabul faller. Biden er på Camp David. George Packer skriver i the Atlantic at hans navn vil bli skrevet med vanære for all fremtid. Han sviktet alle afghanerne som hadde hjulpet amerikanerne. Biden personlig har gitt dem en kald skulder. De ble avspist med halvkvedede viser. Da det begynte å brenne under føttene på afghanerne, var det for sent for mange. Det kan ikke Biden skylde på Trump for. Det var hans feil.

Vi skal få se at den islamske verden tar hevn tyve år etter 9/11. Skadefryden over at den amerikanske mastodonten måtte flykte hals over hode er utbredt, også blant muslimer i Vesten. Hvis venstresiden hadde sunn fornuft ville den forstått at dette er et dårlig varsel. Muslimene i Vesten oppfatter seg først og fremst som muslimer, ikke borgere. De kommer til å bli mer kravfulle og selvbevisste. NGO’ene kommer til å legge press på politikerne om å hente flere til Europa.

Generaler og politikere som ser katastrofen ville gå inn igjen og rydde opp. General David Petraeus ville det og Republikaneren Tom Cotton. Også blant konservative i Storbritannia var det noen som ville at Storbritannia skulle go it alone.

De skjønner ikke at det er over. Noe er ugjenkallelig tapt.

Vil våre politikere og medier klare å trekke riktig lærdom, eller vil de forvandle også dette nederlaget til selvbebreidelser og skyldfølelse?  Det var «vår feil» fordi vi trodde vi kunne forvandle Afghanistan til et demokrati.

Nei, det var ikke vår feil, det var deres. Det var afghanerne som ikke ville ha endring. Eller ikke ville nok.

Nå får de et gjensyn med Taliban. Det sies at frontlinjen er full av jihadister utenfra. Taliban har langt mer å spille på denne gang enn da bare tre land anerkjente dem.

Vestlig elite kan ikke få inn i hodet at ikke alle mennesker vil det samme som dem. De forstår ikke at noen anser seg for å være bedre enn dem. Fremdeles behandler eliten i Vesten muslimer som svake. Vanlige mennesker har for lengst skjønt noe annet.

Afghanistan handler om afghanernes motstand mot forandring og vestlig svakhet.

Nederlaget blir en del av krisen på hjemmebane,, særlig i USA. Den sittende politiske klassen ser ut til å være ute av stand til endre seg. Det trengs nye politikere, nye medier, nye ledere.

Vi har dårlig tid, men det finnes oppløftende tegn, som cyberseminaret Mike Lindell holdt i Sioux fall sist uke. Det er langsomt ved å bygge seg opp en 3. november-bevegelse.

Den har måttet tåle mye motgang. Det har gjort deltakerne seige.

Det var representanter for alle 50 delstater på symposiet. Som om det var en konstitusjonell forsamling.

 

Kjøp Ruud Koopmans’ bok her!


Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂