Norge bruker en altfor stor del av klodens ressurser. Dette har vi gjort siden 70-tallet. Dette må ta slutt, skriver Margit Fausko (MDG) i et debattinnlegg i Klassekampen.

Fausko (27) topper stortingslisten for MDG i Buskerud. Hun skriver at forbruksfesten ødelegger for klimaet, naturen, fattige land og fremtidens trygghet.

Det fyrste eg gjorde då eg skjønte at vårt overforbruk var i ferd med å øydeleggje klimaet og økosystema, var å bli minimalist – inspirert av det enkle friluftslivet og Arne Næss.

Som student budde eg eit år i campingvogn, og fekk bekrefta at elleve kvadratmeter kan romme luksus; kaffi på kjøkenet = kaffi på senga. Det gjeld berre å nytte areal og gjenstandar kreativt.

Det er vel ikke så uvanlig at studenter lever nokså sparsommelig? Selv bodde jeg en stund i et lite rom med plass til en seng og en pult. Kjøkken og en liten stue delte jeg med fem andre.

Slik er det for de fleste som må klare seg på studielånet, som har foreldre som ikke kan (eller ikke vil) bidra med ekstra lommepenger. Jeg tror jeg brukte omtrent 1000 kroner på klær på seks år.

Men så starter man på voksenlivet. Etter hvert stifter man familie. Da stilles det litt høyere krav til komforten.

De som bor midt på Grünerløkka og pendler mellom hipsterkaféene og jobben i nærheten, kan selvsagt klare seg uten bil. Men svært mange nordmenn bor ikke slik, og er helt avhengig av bilen. Selv om man bor sentralt, kan det hende jobben er et stykke unna.

Eller man bor midt i sentrum (for å slippe bilutgifter), men så havner barna i en barnehage på den andre siden av byen. Dette skjedde med en bekjent av meg, som dermed måtte kjøpe bil for at hverdagen skulle gå opp.

Det andre eg gjorde var å melde meg inn i Grøn Ungdom. Overforbruket måtte endrast på systemnivå, det var klart som sola.

Fausko er enda en av disse unge kvinnene som dominerer listene til MDG. På partiets hjemmeside beskrives hun slik:

«Hun er født og oppvokst på en økologisk melkegård i Hemsedal, og har en variert utdannelse innen friluftsliv, fornybar energi og bærekraftig matproduksjon.»

Verdens overforbruksdag var 29. juli. Men Norge overforbruker mer, påpeker Fausko.

Noregs overforbruksdag kom allereie 12. april. I kampen for eit rettferdig og berekraftig forbruk vil MDG flytte den norske drygt to veker seinare kvart år. Då skal datoen bli 10. juni etter komande stortingsperiode, 9. august i 2030, og til slutt 31. desember i 2040. Null meir overforbruk.

Det er mange grunner til at Norge bruker mer enn sin andel av energi. Vi må varme opp hus gjennom en lang vinter. Vi må kjøre bil i grisgrendte strøk. Varetransport må i hovedsak sendes med vogntog. Og vi er en oljenasjon.

Dessuten er vi et relativt rikt land, noe som selvsagt medfører mer forbruk. Men for Fausko betyr dette ingenting. Vi er tross alt helt selvforsynt med ren energi fra vannkraften, men situasjonen blir svært annerledes nå, ettersom sokkelen skal elektrifiseres og vi i tillegg sender strømmen til andre land.

Og selv om MDG vil legge ned oljenæringen, vil de samtidig erstatte hele bilparken med elektriske biler, som de feilaktig omtaler som nullutslippsbiler. Dette vil kreve massiv utbygging av ladestasjoner og øker behovet for elektrisk kraft.

Og hvordan skal en hel befolkning klare å erstatte sine fossilbiler med elektriske biler? Bensinbilene vil jo bli verdiløse, og ikke alle har så mye penger liggende at det bare er å ta en tur i butikken og hente en elbil (eller to) som passer familiens behov.

MDG vil løfte de fattiges levekår gjennom «god sosialpolitikk», ifølge Fausko. Vi andre må forvente en nedgang i levestandard.

Me kan prøve å oppretthalde den gjennom ressurseffektiv teknologi og sløsefrie verdikjeder, men det viktigaste er å avskaffe det usolidariske overforbruket og byggje eit samfunn som dyrkar den sjelelege livskvaliteten.

Hvor er denne ressurseffektive teknologien? Hvordan defineres en sjelelig livskvalitet?

Det nyreligiøse aspektet virker åpenbart. Hva vet Fausko om hvordan andre mennesker ønsker at livet skal være? Hun mener Covid-19 har gitt oss nye perspektiver.

Kva folk har sakna og sett pris på under pandemien er eit godt uttrykk for kva som betyr mest for livskvaliteten. Shoppinga har gått ned. Det folk har sakna mest, er å kunne senke skuldrene i møte med andre, gå på pub, konsert eller fotballkamp og klemme vener og familie.

Selvsagt nevner hun ikke at svært mange har savnet å reise på ferie i utlandet. Dette er en «luksus» som MDG gjerne vil nekte oss for all fremtid.

Folk har også sett enorm pris på nærnaturen. Det viktigaste for svært mange er altså det motsette av det som gir overforbruk. Dette gir grunn til optimisme.

Men slik er ikke livet for alle. Noen er ikke så glad i å gå tur. Vi har forskjellige ønsker og drømmer i livet, både om nåtid og fremtid.

MDG vil at vi skal jobbe mindre også. Dette skal ikke kompenseres, så det kan innebære en nokså kraftig nedgang i årsinntekt, kanskje over 25 prosent.

Da vil mange slite med å klare seg, rett og slett. Matprisene øker, og vil ikke bli billigere med økologisk produksjon. Bensinprisene skal økes. Strømprisene har allerede steget kraftig. Selv byggematerialer har blitt dyrere.

Mange kan bli tvunget til å selge hus og hjem og kjøpe mindre boenheter. Dette er realiteten hvis MDG får nok innflytelse.

MDG vil neppe redusere uføretrygden. Da kan vi risikere at mange jobber faktisk gir mindre lønn enn hva uføretrygdede får utbetalt. Selvsagt vil dette begrense motivasjonen til å skaffe seg en jobb.

Da har jeg ikke engang nevnt innvandring.

Fausko avslutter med å forklare forskjellene mellom MDG og Rødt/SV:

Ein kan seie at medan SV og Rødt vil at alle nordmenn skal ha like mykje, så vil MDG at alle skal ha like lite. Rikdommen i liva våre må byggjast på andre måtar.

Valget er 13. september, du kan forhåndsstemme allerede nå.

Klassekampen (bak mur)

Kjøp «Et vaklende Europa» av Carl Schiøtz Wibye her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂