Sakset/Fra hofta

Miljøpartiet De Grønne har lagt ut sitt alternative statsbudsjett. Som vanlig sikter de høyt – deres budsjett gir «trygghet og rettferdighet for alle». De er opptatt av deg og din helse. Har du tatt tranen din i dag? De skal videre hindre fattigdom, utenforskap og psykiske plager gjennom bedre sosial utjevning og god kommuneøkonomi.

Det kjempepopulære utekontoret i Øvre Slottsgate i Oslo, som MDG står bak, gir deg frisk luft og anledning til å treffe nye mennesker til den nette sum av rundt 250.000 kr. Dette må være den «gode kommuneøkonomien» vi hører om.

Vi skal få ren luft (det er bare å selge den teite bilen nå – og gjør det nå, før biler blir forbudt), friluftsliv (ser fremdeles bare nordmenn i løypene) og et godt helsevesen (hendene i været de som har gitt opp ventetid og fastlege og endt frustrerte opp på Volvat).

Bedre sosial utjevning og god kommuneøkonomi gjør at vi kan hindre fattigdom, utenforskap og psykiske plager som koster den enkelte, men også samfunnet, på sikt. Ved å satse på frivillighet og kultur, skaper vi tilhørighet og fellesskap som utvikler og samler. Ved å prioritere ren luft, friluftsliv og et godt helsevesen, kan vi øke livskvaliteten for folk flest, og samtidig spare helseutgifter i en aldrende befolkning.

Hva med tvungen morgengymnastikk? I Orwells 1984 hadde de da noe sånt. Her må det være enda flere gode ideer å hente. Hvorfor beholde denne aldrende befolkningen? Den er da så dyr. Bare til bry. Har man ikke levd lenge nok og forurenset nok i en alder av 80? Eller hva med maks karbonutslipp pro pers gjennom livet? Livet ender når du har brukt opp kvoten. Det må da være rettferdig?

Ambisjonene er store for Miljøpartiet:

De Grønne har derfor tre hovedsatsinger for 2018: Global solidaritet, fremtidens velferdssamfunn og grønt skifte.

Vi starter med den grønne kommunismen: Global solidaritet. Her er planen (hold deg fast):

  • Øke overføringene til verdens flyktninger med 1 milliard.
  • Ta imot 5000 flere kvoteflyktninger og 250 klimaflyktninger.
  • Øke bistanden med 2,6 milliarder kroner.
  • Én prosent av Norges BNI skal gå til å gjøre utviklingsland bedre rustet til å møte klimaendringer. Dette har vi kalt for «klimaprosenten».

Det første punktet skal sikkert dekkes ved hjelp av bomringen i Oslo. Det virker i hvert fall slik. Å ta imot 5250 flyktninger til kalde Norge, hvor vi forbruker så mye energi for å overleve, er neppe det beste for planeten. Men det føles jo så godt. Bistanden skal økes med 2,6 milliarder. Men vent litt, hva er forskjellen på bistand på 1 milliard i det første punktet og 2,6 i det tredje? Å nei, det er det samme. Så 3,6 milliarder mer til bistand, da. Huff og huff, det blir dyrt å kjøre bil nå. Heldigvis er det ingen parkeringsplasser snart, så vi slutter nok med det.

Videre skal vi gi enda mer penger fra oss. Oljepengene er jo lottopenger, og de må deles ut til absolutt hvem som helst andre enn disse bortskjemte nordmennene som bare trykker på en knapp for at oljen skal fylle statskassen. Vi må få slutt på disse oljegreiene også; det er ikke bra for miljøet. Pengene som skal gis til resten av verden, finner vi et annet sted. Skatt på fritidseiendom kan vel økes? Sykkelskatt? Brilleskatt? Å, de finner nok på noe.

Dette er velferdens fremtidssamfunn slik de grønne ser det for seg:

  • Redusere skattene på lav og middels inntekt, og øke skatten på store formuer og høye inntekter. Inntektsskatten reduseres med til sammen 150 millioner kroner.
  • Redusert arbeidsgiveravgift for dem med lavest inntekt, for å gjøre det mer attraktivt for bedrifter å ansette dem som står utenfor arbeidslivet.
  • Redusere kollektivprisene med 20 prosent over hele landet.
  • Gratis barnehage og økt barnetrygd for lavinntektsfamilier.
  • Utvide småbarnstillegget for enslige forsørgere, styrke tilskudd til barn i asylmottak og styrke hjelpen til foreldre med syke barn.
  • Øke bevilgningene til Økokrim og andre som jobber med økonomisk kriminalitet.

Hvor skal disse pengene tas fra? Det eneste jeg ser her, er økte skatter på store formuer og høye inntekter. Men det er vel her man sikrer innvandrerstemmene.

For det grønne skiftet er det planlagt intet mindre enn en industriell revolusjon:

Det grønne skiftet er mer enn en endring fra fossilt til fornybart – det er en kulturell revolusjon, på størrelse med den industrielle revolusjonen.

De vil bort fra oljen. Selvsagt.

I dag er oljen helt styrende for prioriteringer og satsinger i norsk næringsliv. Investeringene i olja er syv ganger høyere enn i annen industri. De Grønne ønsker å erstatte 185.000 utrygge oljejobber med nye, grønne jobber, det vil si 10.000 nye jobber i året.

Hva er en «grønn jobb»? Utleie av sykler? Montering av vindmøller? (Trenger stort sykkelbrett for å få dem med.)

De som orker å lese hele det alternative budsjettet (76 sider), kan finne det her.

Per Espen Stoknes (vikar for Une Aina Bastholm) la frem tallene og snakket med NTB.

Stoknes la fram regnestykker som skulle vise at en vanlig familie vil komme bedre ut av det økonomisk med en grønn politikk. Men de må legge om stilen: Bare reise på sydenferie annethvert år, spise mindre kjøtt og mer grønt og bruke mindre strøm. Alt i alt skal en slik familie kunne spare 10.000 kroner sammenlignet med i dag. En familie som er ekstra glad i kjøtt og kjører bensinbil taper 2.500 kroner.

Vi går ut fra at det menes en familie på fire. Sydentur annethvert år, mindre kjøtt og kaldere hus. Og dét skal de spare 10.000 kroner på. Hvor mye tror De Grønne at en Syden-tur for fire personer koster? 5000 kroner? Og hva tror De Grønne at en familie som sparer 10.000 kroner vil bruke pengene på? En halv ny sykkel? De ser ut til å være fryktelig opptatt av kjøttspising. Jeg venter bare på rasjoneringsmerkene nå. Ikke mer enn én kjøttmiddag i uken.

De Grønne varsler også økte avgifter på elbilene (det er vel for å dekke inn den store forurensningen ved produksjonen av batteriene):

– Etter hvert vil vi øke avgiftene på elbilene. De vil alltid være lavere enn bensinbilavgiftene, men du kan ikke tro at du kan bruke veien og parkere gratis i all evighet. Det har MDG aldri sagt, sier Stoknes.

Nei, du må ikke tro at det vil lønne seg å følge de rådene som MDG har gitt. For de finner nok en måte å flå deg på uansett. «Hver gang jeg ser Lan Marie Nguyen Berg smile, så blir jeg litt fattigere», var det en som skrev på sosiale medier.

Bak dette alternative budsjettet står det et helt parti og gliser bredt.

 

Kjøp Kent Andersens bok her!