Carl Schiøtz Wibye har skrevet ny bok: «Et vaklende Europa». Foto: YouTube. Omslag: Document.

Hvor mange prøvelser kan Europa gjennomgå på samme tid uten å knake i sammen­føyningene? Vår verdensdel har de siste femten årene vært arena for dyp finansiell uro, migrasjons­bølger, demografisk krise, en rekke blodige terrorangrep fra islamister og nå sist koronakrisen.

Mens alt dette pågår, herjes Vesten av en identitets­politikk som praktisk talt har gitt kjønns­ideologi og aggressiv «antirasisme» offisiell status. Nederlands stats­minister Mark Rutte mener nå han kan bestemme at Ungarn skal tvinges i kne i LHBT-saker, og Norges utenriks­minister Ine Eriksen Søreide gir ham ekko i VG. Det får kanskje være at Viktor Orbán ikke vil ha muslimske migranter, men et nei til LHBT-ideologi er tilsynelatende en rød linje for den politiske eliten i EU.

Fremstår Den europeiske union i denne eksistensielle krisen som noe hjem for europeere? Storbritannia har allerede svart nei på det spørsmålet.

Carl Schiøtz Wibye har i en årrekke vært stasjonert ved Norges ambassader i Warszawa, Beograd og Skopje, og har med diplomatisk erfaring, tallrike reiser, iboende nysgjerrighet og historisk og litterær kunnskap skaffet seg en innsikt i Øst-Europa som blir de aller færreste vesteuropeere til del.

Nå deler han noe av denne innsikten med oss i en ny bok på Document:

I «Et vaklende Europa. Vår skjøre sivilisasjon sett fra øst» analyserer Schiøtz Wibye vanskelighetene for vårt kontinent. Han tar utgangspunkt i en historisk, kulturell og politisk reise gjennom Polen, Serbia og Nord-Makedonia som gjør oss godt kjent med disse landene.

Prøvelsene som befolkningene der har gjennomgått i århundrer, står nokså fjernt fra de fleste menneskers bevisshet i Vest-Europa, men de er likevel med på å forklare hvorfor motstanden mot fremmed­kulturell innvandring er så sterk i Øst-Europa. Såkalt antirasisme kan ikke rokke ved den motstanden, snarere tvert imot.

For den strabasiøse historien har vært identitets­skapende, og minnene om ikke minst muslimers herjinger i tidligere århundrer er fremdeles levende. Ved Europas tradisjonelle frontlinje mot islam er det lett å se dagens demografiske omveltninger som en forlengelse av historien. Dette perspektivet mangler i Vest-Europa. Og folk i øst drar kjensel på tvilsom ideologi når de ser den.

Så hvordan i all verden skal Europa finne veien videre som et samlet kontinent med slike forskjeller i virkelighets­oppfatningen? Har Europa en fremtid?

Det vil avhenge mye av hva som skjer med EU, som nå er dypt splittet. Carl Schiøtz Wibye tar til orde for at unionen må kombinere det overnasjonale samarbeidet med det beste fra nasjonalstatene.

De østeuropeiske landene og deres konfrontasjons­villige regjeringer må erkjenne at EUs institusjoner er nødvendige, mener forfatteren. Men samtidig må Brussel lære at et Europa med masse­innvandring, politisk korrekthet og dysfunksjonelle nasjonalstater blir svakt.

Er et slikt kompromiss mulig? Schiøtz Wibye er bekymret, og advarer mot risikoen for vold og totalitære systemer.

Det er stor stas for Document at forfatteren har ønsket å utgi boken hos oss. Det er ingen selvfølge for en som i 40 år har arbeidet med å fremme en norsk utenriks­politikk Document er svært kritisk til. Samtidig er det en viss logikk i at en som tilhører et slikt establishment, kommer til et litt rebelsk forlag når han tenker utenfor boksen som ikke minst dagens utenriks­minister befinner seg i.

Men det er ikke første gang Schiøtz Wibye skriver uten filter basert på sine erfaringer fra utenriks­tjenesten. Etter å ha vært Norges ambassadør i Saudi-Arabia fra 2009 til 2014, skrev han i 2017 boken «Terrorens rike» om det reaksjonære kongedømmets støtte til ekstrem islam.

«Et vaklende Europa» ventes fra trykkeriet om en ukes tid, men kan allerede nå forhåndsbestilles fra vår bokhandel.

Våre VIP- og Premium-abonnenter får boken automatisk tilsendt som en del av abonnementet. Vi ber de av abonnentene som ikke la inn adresse og mobilnummer (for Postens sporing) i abonnementet, vennligst gjøre dette, eller sende informasjonen direkte til hanne@document.no.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂