Woke

Før ble vi trøndere kalt «Taljbaill» dersom vi viste feighet eller uvilje til å utfordre det som vi var forventet å klare, det være seg det vi ikke torde eller ikke likte. En mild korreks, en fast hånd som viser vei. Ikke så aggressivt og anklagende som å bli kalt feiging, ikke så ondsinnet og ekskluderende som woke-kulturen. Taljbaill kommer fra dine egne, woke kommer fra venstresiden.

Såkalt «white supremacy» skal nå være slått av «woke supremacy», det er storhet i å være sårbar, ikke tåle både det ene og andre, og bli kvitt de som ikke innordner seg, få de andre til å knele ved å knele osv. Det er mange problemer med dette. For det første er den fortsatt «white», det er ikke minoritetene som leder an i leken men fortsatt stort sett hvite. For det andre er det ulogisk at de svake skal lede.

Før sa vi «gå hjem og vogg», trolig en hentydning til at vedkommende var helt på viddene og et barn som hører hjemme i voggen. Vi kan ikke si «gå hjem og woke», det blir som å si «gå hjem og bli der, du er kansellert».

Gode eksempler på white supremacists er Hitler og hans nazister, fulgt opp av det Demokratiske partiet i USA gjennom deres organisasjon Ku Klux Klan, som aldri ble noe mer enn en liten abnormitet. Red supremacists var Lenin og Stalin som ønsket et kommunistisk supermenneske, bedre enn noe annet, nå Xi i Kina.

Årets woke blir trolig Krf med Hareide og Ropstad som gladelig gir bort landet og folket bare for å fremstå som «gode». Fjorårets woke var kanskje Universitetet i Bergen, som først kompenserte en krenket student for å bli krenket av en tysker-vits fortalt av læreren, men som snudde og måtte gi professoren kompensasjon også med et par lønnstrinn, dobbelt woke-betaling for oss skattebetalere. Andre som utmerker seg som woke er kunstnerne inklusive utøvere, skoler og kommentatorer. Og ikke minst NRK, selvfølgelig, alltid en opplagt kandidat.

Taljbaill

Fjorårets taljbaill var kanskje Northug, som trenger en hånd til å styre unna de verste fallgruvene. Årets taljbaill ligger an til å bli Bent Høie, som trenger en vennlig rettledning til å tenke mindre på sine homse-venner og mer på befolkingen som sådan.

De polske og tsjekkiske landslagene i fotball så ingen grunn til å knele før kampene mot Wales og England nylig, tvert i mot de så med forundring på hva de andre drev på med. Polens trener sa det klart, det er så mange ting å bekymre seg for nå, dette er ikke av interesse. Han kunne tatt hardere i. Det er ikke bare uinteressant, det er feil.

Er forresten spent på om lagene i tippeligaen kommer til å innføre denne horrible knelingen for ingenting. I så fall er det over og ut for min del. Og hvorfor er ikke kampene begynt? I Tsjekkia har de pågått lenge og her har smitten vært mye verre enn i Norge. Har det ingen betydning for kulturministeren?

Det er visse hankjønn av klankulturer med eller uten islam som kommer til kort og ikke klarer å tilpasse seg et moderne samfunn. Hvite menn har for lengst tatt skjeen i en annen hånd og skapt likeverdige og godt organiserte samfunn basert på nasjoner. Utrolig nok klarer ikke hvite feminister å se dette, det må være tidenes miss. De løper avsted i samlet flokk, som et damelandslag i orientering på full fart i feil retning. Det er ikke bare kompasset som er feil, de er uklare på målet. For mange er det et hemmelig håp om å straffe den hvite mann. Det blir som å straffe alle dagens arkitekter på grunn av at de ikke liker en historisk arkitektonisk retning, for eksempel renessansen. Selv bygger de på en grunn av kvikkleire.

Kjøp Alexander Graus «Hypermoral» fra Document Forlag her!