Forslag til nytt Kon-Tiki Museum. Foto: Snøhetta.

Arkitektfirmaet Snøhetta er meget offensive med å lage uvanlige bygninger i alle slags miljøer verden rundt. I Oslo har firmaet tegnet det nye Operahuset som strekker seg ned i sjøkanten og er et populært valfartssted for folk som ikke går i Operaen. Bygningen er uvanlig som operabygning, men også estetisk uinteressant for den som vil betrakte vakker arkitektur. Dette går igjen i de fleste Snøhetta-bygninger, de har en aparte og ukonvensjonell utforming, som konsekvent prøver å unngå tilpasning og harmonisk artikulering.

Nå har Snøhetta laget en mulighetsstudie for oppgradering av Kon-Tiki Museet på Bygdøy. Arkitektfirmaet har tegnet en skråttstilt, rektangulær kassebygning som skal legges inn mellom de eksisterende museumsbyggene. I fronten av den skråstilte og oppløftede kassebygningen dominerer et panoramavindu som dekker hele veggen, mens området under «gulvet» danner et overbygget areal der publikum kan spaserer omkring eller gå inn i museet og dermed bli kvitt det tyngende overbygget.

Forslag til nytt Kon-Tiki Museum. Foto: Snøhetta.

Denne geometriske klossen brauter seg inn i midtpartiet til det avlange museumsbygget som om det har skjedd en arkitektonisk ulykke. Effekten er brutal og kravet om tilpasning etter Plan- og bygningsloven er radikalt tilsidesatt. Prosjektleder og seniorarkitekt i Snøhetta, Astrid Renata Van Veen, som har tegnet planene, kaller tilbygget en «trekile» som skal binde de to delene av dagens museumsbygg sammen. Dessuten vil det skape en tettere forbindelse til det grønne området bak museet, uttaler hun til Aftenposten.

Det er godt og positivt tenkt, men helt i strid med hva som er tegnet og planlagt. Hvis man ser på den utarbeidede skissen så fremstår det nye kassebygget i skrikende kontrast til både eksisterende bebyggelse og omliggende natur/vegetasjon. Nå er det ikke uvanlig at arkitekter gir blanke i natur og etablert byggeskikk, og Snøhetta har nærmest gjort det til en spesialitet og et varemerke. Det har sikkert gått med mye kreativt arbeid for å klekke ut slike antiestiske byggeprosjekter, men i dette tilfelle har det nok gått raskere, for arkitektfirmaet har tidligere brukt ideen i USA i Wolf Center for the Collaborative Arts, Ohio (2008–2011).

Til tross for en nedskalering og ny romfordeling er ideen den samme på Bygdøy: et monsterbygg uten tilpasning og forankring i eksiterende arkitektur og naturmiljø. Man trenger ikke å være særlig skolert for å se at dette byggeprosjektet er en skjensel mot det lokale miljøet og den omsorgsfulle sivilisasjonstenkningen til Thor Heyerdahl. Snøhetta-arkitektene lever tydeligvis i en lukket boble uten blikk for virkelighetens beskaffenhet og estetikkens krav til skjønnhet.

 

Kjøp Sir Roger Scrutons bok «Svindlere, svermere og sjarlataner» fra Document Forlag her!