Italias innenriksminister Luciana Lamorgese under en pressekonferanse i Roma den 30. oktober 2020. Foto: Gregorio Borgia / AP / NTB.

NGO-skipene som tar seg av migranter i Middelhavet nord for Libya, ber ikke om en trygg havn så snart disse er ombord, men forblir gjerne på havet i tre–fire dager til for å fylle opp skipet mest mulig, sier Italias innenriksminister Luciana Lamorgese.

Den protokollførte uttalelsen, som er gjengitt av Il Giornale, falt i retten i Catania under prosessen mot hennes forgjenger Matteo Salvini for håndteringen av «Gregoretti»-affæren, et av de mange tilfellene der den tidligere innenriksministeren nektet et skip med migranter en havn i flere dager.

Vitnesbyrdet fra Lamorgese, en teknokrat som var innenriksminister også i Giuseppe Contes regjering, er i praksis et forsvar for Salvini, som anklages for blant annet å ha satt migranter i fare ved å forlenge oppholdet deres på «Gregoretti» unødig.

Men NGO-ene lar selv de første migrantene som plukkes opp, være lenger ombord enn nødvendig, bemerker Lamorgese.

«Det betyr uansett at skipene det er tale om, har mulighet til å oppholde seg på havet en tid med personene som er hentet opp. De kan være ombord i fire-fem dager, for NGO-ene ber først om en trygg havn når båten er full. Siden drar de tilbake.»

Hvis det hastet sånn med å få migrantene på land, ville de ha søkt en havn straks, legger hun til. På dommerens spørsmål sier hun at «Gregoretti»-affæren sånn sett ikke skiller seg vesentlig fra «Diciotti»-affæren, som også har fått et rettslig etterspill for Salvini, selv om den ene saken gjelder et kystvaktskip og den andre et NGO-skip.

Det er første gang Lamorgese offentlig sier rett ut at NGO-ene metodisk fyller opp skipene.

Dette er ikke bare en gest mot Salvini, som nylig har brukt sin politiske vekt for at Lega skulle bli en del av det parlamentariske grunnlaget til Mario Draghis nye italienske regjering, men også politisk betydningsfullt: Den sittende innenriksministeren anklager i realiteten NGO-ene for urent trav, og det mot et bakteppe hvor NGO-aktivister er under straffeforfølgelse for menneskesmugling.

Sannsynligheten for at Salvini dømmes i spesialdomstolen for statsråder virker uhyre liten, all den tid påtalemyndigheten mener han ikke har gjort noe straffbart, men snarere har utøvet legitim politisk makt. Saken er da også kun kommet opp fordi domstolen selv bad om det til tross for påtalemyndighetens konklusjon, og flertallet i parlamentet samtykket til domstolens begjæring.

Også utenriksminister Luigi Di Maio, som bekledde den samme rollen i Contes regjering, vitnet i prosessen mot Salvini. I «Gregoretti»-affæren skjedde det samme som i andre lignende saker, sier Di Maio, nemlig at Conte, Salvini og ham selv drøftet sakene og ble enige om hva som skulle gjøres.

Dermed stiller Di Maio seg også solidarisk med Salvini. Det reiser uunngåelig spørsmål om hva slags overenkomster som er inngått i kulissene.

Salvini har ligget mye lavere i terrenget hva angår migrasjonssaker den senere tiden. Lega har da også tapt seg en smule på meningsmålingene, men er fremdeles størst med 24 prosent – foran Det demokratiske partiet (PD) på 19 prosent, Fratelli d’Italia (FdI) på 17 prosent, Fem stjerner (M5S) på 15 prosent og Forza Italia (FI) på 8 prosent.

 

Kjøp Jean Raspails roman «De helliges leir» fra Document Forlag her.

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂