Samfunnet er preget av oppløsning. Fra topp til bunn. Myndighetenes egen agenda er samfunnsoppløsende, fra grønt skifte, til innvandring og covid. Når en oljenasjon forbyr oljefyr og tvinger forbrukerne over på langt dyrere bioolje som brenner mindre, sender man et signal: Vi benytter oss ikke av våre naturlige fortrinn, men myndighetene velger heller utopiske mål og velter regningene over på forbrukeren. Slik skal det ikke være i et samfunn ordnet etter fornuft. Men vi ser det samme på område etter område: I dag kommer syv familier fra Moria-leiren. Sylvi Listhaug spurte: Har vi ikke nok med våre egne nå om vi ikke skal ta på oss andres problemer? Langt ifra svarer Røde Kors. Vi bryr oss alt for lite. Europa har en mye større kapasitet. I forhold til hva? Røde Kors taler på vegne av samfunnene. Hvem ga dem den retten?

Politikken har suspendert hevdvunne regler for hva som henger sammen. De prioriterer annerledes og det de prioriterer er utopiske mål. Kent Andersen stiller spørsmålet: Blir det noen gang nok islam? og folk nekter å svare. Men han kunne like gjerne spurt: Blir det noen gang for mye utopi? For det ligger i utopiens natur at den aldri kan realiseres. Derfor jager våre myndigheter fantomer og underveis kaster de befolkningen under bussen.

Covid har vært syrebadet som har oppløst det som holdt samfunnet sammen: Hverdagen.

Det er lite eller ingenting igjen. Da kommer nye gjester og vil forsyne seg og vår egen godhetsindustri kan ikke få får mange inn.

Det er dette som skaper en følelse av oppløsning og opphørssalg. Det gjelder å forsyne seg mens det enn er noe igjen.

Følg oss og se oss på YouTube og Rumble kl. 21 seks dager i uken. Programmene kan også sees på våre Facebook-sider  og de kan høres og lastes ned som podkast på PodBean. Abonnér og få varsel om ekstrasendinger. Kveldens sending ser dere her: