Sakset/Fra hofta

En gutt bærer kobolt på ryggen i Shinkolobwe-gruven i den sørøstlige del av Den demokratiske republikken Kongo. Foto: Schalk van Zuydam/AP/Scanpix

Nordmenn kjøper elbil som aldri før. Hvor miljøvennlige er elbiler i et globalt perspektiv?

Nordmenn kildesorterer, står i flokk og klimabrøler – og kjøper elbil, kraftig subsidiert av den norske staten. Men hvor miljøvennlige er egentlig elbiler?

Flere professorer ved Universitetet i Oslo har skrevet et innlegg i Teknisk Ukeblad (TU) der de påpeker at rett nok forurenser elbiler mindre når de kjører i Norge, men produksjonen av bilene, særlig de store batteriene, krever veldig store mengder metaller. «Mange av metallene, som litium, kobber, sink, kadmium og kobolt, forekommer i små konsentrasjoner i bergarter, slik at det må sprenges ut mye fjell for hvert kilo metall som produseres», skriver professorene i TU. Dette krever også mye energi. 

Gruvedriften gir ofte stor forurensning, med store mengder gruveslam, og ofte også kjemisk forurensning. Det skjer for en stor del i fattige land med helt andre krav til arbeidsmiljø og forurensning, og som ikke kan si nei til gruvedrift, slik Norge gjør. Gruvedrift gir jo store inngrep i naturen, og metallene kan spres i grunnvannet. Dermed sørger de norske «klimapatriotene» for at mye av forurensningen fra elbiler (produksjonen) skjer utenfor Norge.

For 50–60 år siden hadde Norge en betydelig gruvedrift, men nå er det vanskelig å få tillatelse til å starte opp gruver i Norge. Motstanden mot gruvedrift er stor – men behovet for metaller er til stede, og økende. 

Norge kan altså imponere med en høy andel elbiler – men det er helt urealistisk at andre, større land kan følge etter. Dette vil, ifølge professorene, kreve for store ressurser når det gjelder metaller. De viser også til at vindmøller krever store mengde metaller, særlig sjeldne jordartsmetaller og kobber til ledninger og lynavledere. Dette er jo også et satsingsområde for den norske og europeiske energibransjen. 

Professorene avslutter innlegget med avsnittet «Idealisme og gode intensjoner». De skriver videre: «Mange miljøtiltak er basert på idealisme og gode intensjoner, men det kreves høy faglig kompetanse og avansert forskning å finne fram til løsningene som er mest effektive. Miljøorganisasjonene legger stor vekt på idealisme og politikk. Det er viktig å forstå naturlige prosesser og hva som kan føre til alvorlig skade i naturen. Det er ikke til å unngå at 8 milliarder mennesker skader naturen. Naturen må forvaltes på en faglig forsvarlig måte som forårsaker minst mulig skade.»

Kunnskapsnivået hos våre politikere og ansatte i forvaltning og miljøorganisasjoner er åpenbart ikke noe å skryte av. Det har jo også vært pekt på omfanget av barnearbeid i blant annet Kongos gruver, som mye av metallet til nettopp de norske elbil-batteriene kommer fra, uten at dette har kommet høyt opp på den politiske dagsordenen. 

2020 har mer enn noen gang vist oss innflytelsen storkapitalen har på politikken, så også når det gjelder såkalte klimasatsinger – eller kanskje nettopp det motsatte?