Aner de hva de snakker om? Jan Tore Sanner (H),  Sveinung Rotevatn (V) og Kjell Ingolf Ropstad (KrF) er enige om veien til klimamålene. Foto: Terje Pedersen / NTB.

To norske eksperter har studert IEA-rapporten om hvordan «nullutslippsmålet» skal nås. De mener den er helt uten kontakt med virkelighetens verden. En del politikere og pressefolk bør muligens sette seg på skolebenken.

IEA-rapporten (fra verdens internasjonale energibyrå, IEA) er et slags veikart til det såkalte nullutslippsmålet. Dette skal bidra til at verden unngår den katastrofale oppvarmingen det påstås vil inntreffe ellers.

Rapporten er mottatt med ærefrykt og jubel fra et nærmest samlet korps av politikere, organisasjoner, næringslivsledere og den alltid like servile pressen. Den omtales som et slags guddommelig dokument det ikke bør stilles noen spørsmål ved.

Men ikke alle er like begeistret. Jonny Hesthammer (PhD) er tidligere geologi- og geofysikkprofessor ved Universitetet i Bergen, nå adm. direktør i M Vest Energy, og Halfdan Carstens er geolog og redaktør.

De to har sett med nøkterne øyne på rapporten, og deres dom er midt sagt kritisk. Man kan kalle det en regelrett slakt.

De har skrevet et innlegg om saken i Finansavisen, og underbygger at nullutslippsmålene i praksis blir umulige å nå:

Rapporten har fått stor oppmerksomhet i norske medier fordi én av konsekvensene av veikartet er at det ikke er nødvendig å lete etter ytterligere olje- og gassressurser, verken i Norge eller andre steder, skriver de.

Det er dette scenarioet (…)  som gjør at natur- og miljøvernorganisasjoner, samt en rekke politikere, uttrykker nærmest euforisk glede over IEA sitt sterke utsagn. De burde imidlertid tatt seg tid til å lese resten av rapporten for å forstå konsekvensene av veivalget. For naturen og naturmangfoldet er det nemlig mildt sagt urovekkende.

Årsaken er hva som faktisk kreves av andre tiltak for å opprettholde energiproduksjonen. Og det er ikke lite.

Det gis så noen helt konkrete eksempler på hva som vil kreves, her er noen av dem:

*Veikartet til IEA tilsier at sol- og vindkraft skal øke til 70 prosent av all elektrisitetsproduksjon i 2050, samtidig som elektrisitetsproduksjonen dobles.

Ifølge IEA medfører dette energibehovet at vi må bygge tilsvarende verdens største solpark hver dag de neste ni årene, alternativt godt over ett Fosen Vind daglig med sine 277 vindturbiner. Virker det sannsynlig?

For å nå et slikt mål, må et areal tilsvarende fire femtedeler av Norge tas i bruk hvert eneste år fra 2030, hevder de to ekspertene.

Flere eksempler nevnes, sammen tilsier de at hele rapporten skrinlegges:

*Fordi sol- og vindkraft, i motsetning til fossilt og kjernekraft, har ustabile strømleveranser, så trekker IEA frem energisikkerhet som et sentralt risikoaspekt. For å løse dette, må fleksibiliteten i strømnettet firedobles fra i dag, til enorme kostnader.

*Hydrogenproduksjonen skal seksdobles, og i hovedsak skje ved energikrevende elektrolyse som vil kreve en femtedel av all elektrisk energi i 2050.

*For å tilfredsstille etterspørselen etter batterier, må det åpnes nesten 20 (!) gigantiske batterifabrikker hvert eneste år frem mot 2030. Disse skal blant annet forsyne et stadig økende antall elektriske biler som krever en formidabel økning i verdens råvareproduksjon.

*Behovet for metaller og mineraler vil følgelig femdobles, mens produksjonen av utvalgte grunnstoffer som nikkel, kobolt, grafitt og litium må økes flere titalls ganger fra dagens nivå. Det vil kreve et omfang av gruvedrift verden aldri har sett før.

*Karbonfangst og lagring skal økes drastisk fra nesten ingenting i dag til hele 7,6 milliarder tonn årlig i 2050, noe IEA er usikker på om lar seg gjøre. Det kan eksemplifiseres ved Langskip, som er Norges pilotprosjekt innen karbonfangst og -lagring. For å nå målet i veikartet, må det bygges ett slikt anlegg annenhver dag hvis vi starter nå. Det gjør vi ikke.

Deres oppsummering er foruroligende og temmelig nådeløs:

Vi ser altså at det er stor forskjell på hva som i teorien må til for å nå nullutslippsmålet og hva som er realistisk mulig. Dessverre har ikke den grundige IEA-rapporten bidratt til en rasjonell debatt.

Sannheten er at det foreslåtte veikartet er fullstendig urealistisk og aldri vil kunne bli gjennomført innen 2050, konkluderer de to.

Man får inntrykk av at avgjørende beslutninger for landets energipolitikk og økonomi, tas av politikere og andre som helt mangler kunnskap om fagfeltet. Aner disse beslutningstakerne overhodet hva de holder på med?

Det kan minne om TV-serien Teenage boss på NRK, der tenåringer settes til å styre familiens økonomi.

Mye tyder på at «nullutslippssamfunnet» er en ullen utopi. Men «lavkompetansesamfunnet» ser ut til å være en realitet allerede.

Les også: Ingen klimaendringer siste 40 år, men klimaprofeter setter fortsatt agendaen

Kjøp Kents bok her!