Sakset/Fra hofta

Jord med sjeldne mineraler hentet opp fra dybder på 4.000 meter i Stillehavet, her i loboratoriet til Yasuhiro Kato, professor ved universitetet i Tokyo. Japan tror man vil hente slike mineraler fra havbunnen i fremtiden. Foto: Yuriko Nakao/Reuters/Scanpix

USA og Europa kaster seg nå av full kraft inn i kampen om noen av verdens viktigste råvarer.  Det har gått opp for Vestens politiske ledere at Kina sikrer seg kontroll med utvinningen av metaller i ufattelig høyt tempo – og i global skala. Fremtidens batteribaserte bilindustri var på vei til å bli avhengig av kinesiske leveranser da EU-lederne så lyset.

Og i dag marsjerer USA og EU nærmest i takt, i alle fall på dette området. Samtidig som president Donald Trump erklærer at han ønsker å frikoble USA fra kinesisk økonomi, så blir det klart at EU-landene er i ferd med noe tilsvarende – i første omgang for å sikre europeisk bilindustri mot kinesisk avhengighet.

Kinas velkjente Afrika-satsing har hele tiden hatt kontrollen med metallråvarer som mål, og da i helt spesiell forstand metaller som bilindustrien og annen elektronikkindustri umulig kan unnvære. De stadig mer «populære» el-bilene og all elektronikk vi ellers omgir oss med, krever batteridrift basert på litium, kobolt og grafitt. 

«Kinas hemmelige våpen»

Kobolt spiller en sentral rolle i dagens IT-baserte samfunn, hvor vi fyller hverdagen med intensiv bruk av datautstyr som i høy grad er basert på kobolt. For el-bilens vedkommende har nyhetsbyrået Bloomberg stemplet dette metallet som «Kinas hemmelige våpen».
Og hvorfra har så kommuniststaten skaffet seg dette «våpenet»?
Jo, fra gruvene de tok kontroll med – fremfor alle i det lutfattige og gjennomkorrumperte Kongo. Reporteren Peter Alestig i Svenska Dagbladet skriver (17/8) at disse gruvene i fjor leverte over 70 prosent av koboltproduksjonen i verden. Deretter går råstoffet til industriell bearbeidelse – i Kina, for videre utnyttelse i våre bilbatterier og i dataindustrien.

To kinesiske selskaper produserer 25% av klodens litium. Utenom litium er det i alt 16 sjeldne og verdifulle metaller som graves frem fra jordsmonnet ulike steder på kloden. Kina står for 60 prosent av produksjonen. 

EU må importere nesten alt av viktige metaller

Men hva med EU? Disse landene må i dag importere mer enn 90 prosent av hva alle de jordart-metaller de trenger i sin produksjon. EU har nylig utpekt sin tilgang til hele 30 av metallene som et strategisk og kritisk viktig sikkerhetsspørsmål. Og debatten om selvforsyning på det europeiske kontinentet har økt i styrke under pandemien.

Forholdet er at pandemien har smadret mange forsyningskjeder som strekker seg over hele kloden. Disse kjedene er spesielt viktige, ikke minst for matforsyning og metallbasert industri og forbruk. All råvareforsyning er i prinsippet global i vår tid, og sårbarheten blir desto større.

Australias myndigheter drøfter hvorvidt man skal begrense litium-eksporten til Kina. Men USA har trådt varsomt overfor kommuniststaten – til nå. Mineralene kom ikke med som «våpen» i den aktuelle handelskrigen – i hvert fall ikke i første omgang. Som Document rapporterte mandag har president Trump lagt frem et helt nytt program for sin Kina-politikk. 

Programmet består av økonomisk frakobling, en nasjonal strategisk gjenreisningsplan, med vekt på vitale områder som medisin og sjeldne metaller, samt et tettere samarbeid med det høyteknologisk avanserte Taiwan.

 

 

Av Einar Kr. Holtet, forfatter og journalist

Bestill Kent Andersens bok om klimasaken her!