Vesten må velge hva som betyr mest: Å oppnå en utopi om nullutslipp, eller å frigjøre seg fra en skremmende avhengighet av Kina. Spørsmålet er om drømmen om et samfunn uten drivstoffdrevne biler fører oss rett inn under det klamme kinesiske grepet.

Kina har sine egne utfordringer. Veksten i økonomien avtar, de sliter demografisk med få fødsler og en stadig eldre befolkning. Men de har også fordeler.

De klarer fremdeles å produsere langt billigere elbiler enn deres konkurrenter i EU, Japan og USA, skriver Andrew Orlowski i The Telegraph.

For example, SAIC Motor’s MG4 is a new five-door hatchback that’s almost £5,000 cheaper than its nearest Western-made rivals.

EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen mistenker at kineserne driver med falskt spill, og holder prisene nede med massive statlige subsidier. Dette sier von der Leyen, som selv forsøker å konkurrere med USA ved å få hele EU med seg på gigantiske subsidier til alle som hevder at de driver med såkalt grønn industri.

Norge er som alltid best i klassen, men heldigvis har vi ingen bilindustri. Derfor hiver våre myndigheter utallige milliarder på idiotprosjekter som havvind, elektrifisering av sokkelen og alt mulig annet, Melkøya etc.

Dermed gjør vi oss avhengige av Kina, som sørger for energien de trenger ved å åpne nye kullkraftverk.

EU hadde en industri som produserte solceller, men måtte kaste inn håndkleet da det ble billigere å importere solcellepaneler fra Kina. Stålproduksjonen rammes av klimamotiverte tiltak, og vindturbinene er i stor grad produsert i Kina.

Ironien er nesten morsom. Vårt hysteriske fokus på det grønne skiftet øker antall kullkraftverk og klodens totale utslipp. Resultatet er tusenvis av milliarder som flyttes frivillig til en av våre største trusler. Troen på at vi i Vesten bor isolert under en slags avgrenset atmosfære er så komplett idiotisk at man enten må være politiker eller klimapsykopat for å la seg lure så åpenbart.

Just Stop Oil er drittunger fra middelklassen som selvsagt oppfører seg som idioter. Men de har ikke samfunnsmessig makt. Det har dessverre folk som Espen Barth Eide og Ursula von der Leyen.

Salget av elbiler i Storbritannia har falt med 14 prosent på ett år, ifølge Society of Motor Manufacturers and Traders (SMMT). Da skulle man kanskje tro at billigere elbiler ville hjelpe. Men myndighetene er i ferd med å fjerne de årsakene som medførte at batteribiler solgte brukbart.

Norge er det landet i verden som selger flest elbiler per capita. Disse bilene hadde massive fordeler for eierne. De slapp bompenger, de ble tildelt gratis parkering inkludert lading. De kunne komme seg raskere frem ved å kjøre i kollektivfeltet. Og viktigst av alt: De slapp unna de massive avgiftene og skattene som drivstoffbiler pålegges.

Stort sett var det folk som hadde råd til to biler som kjøpte elbil som familiebil nummer to.  Men etter hvert må staten ta inn de tapte inntektene, og regningen ser vi på skatteseddelen. Elbilenes fordeler reduseres litt etter litt.

Nå skal de som kjører elbil også flås

Dette rammer selvsagt bilprodusentene som allerede er i politisk påført krise på grunn av forfallet i økonomien som det grønne hysteriet har påført oss.

Politikerne fortsetter sitt hodeløse press mot undergangen, og krever at 80 prosent av el-bilene som produseres i 2030 skal være batteribiler.

Under the so-called ZEV mandate, electric vehicles must make up 80pc of a car maker’s total sales by 2030, or face a £15,000-per-engine fine for falling below the quota. So what’s a car maker to do?

Bøtene kun som følge det britiske ZEV-mandatet forventes å bli i området 2,4 milliarder pund. Det tilsvarer over 32 milliarder norske kroner.

ZEV står for Zero Emission Vehicles. Myten om at batteribiler er nullutslipp er også en av disse idiotiske påstandene som hevdes i tide og utide uten at noen journalister påpeker det åpenbare: Må ikke bilene produseres? Trenger de ikke dekk, batterier og understell? Skapes materialet av en Net Zero-guddom?

Halvparten av nye biler i USA skal være ikke-eksisterende «nullutslippsbiler»

Denne klima-Guden er i så fall i hovedsak kinesisk. Faktisk er det Kina som står for 98 prosent av verdens ferdigprosesserte grafitt, som brukes i batteriene.

There’s up to 100kg of it in a traction battery, weighing twice as much as the lithium. China produces 61pc of global natural graphite and 98pc of the final processed material, spherical graphite.

Indonesia står for den største produksjonen av nikkel, barneslaver i Kongo sørger for råvaren kobolt, ellers dominerer Kina nokså totalt.

Samtidig sliter britene å komme til enighet med EU om toll over kanalen. Hvis de ikke klarer å finne en avtale vil batteribiler fra EU koste rundt 46.000 kroner mer i det britiske markedet. Britiske biler vil koste nesten 50.000 kroner mer i EU-landene. Dette høres ikke akkurat ut som noe som fremmer økonomisk vekst.

Britene har nå innført en politikk for å sikre tilgangen til kritiske mineraler, men dette skjer alt for sent.

Vestlige regjeringer ønsker et grønt skifte på speed, og de ønsker samtidig å redusere sin geopolitiske avhengighet av Kina. De kan velge en av to. De kan ikke få begge deler.

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som e-bok.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.