Nytt

Produksjonen av F35 kampfly, her avbildet på Luke Air Force Base i Arizona i USA i 2017, kan bli rammet dersom Kina iverksetter eksportbegrensninger av sjeldne jordmetaller. Foto: Mads Claus Rasmussen / NTB

Kina vurderer nå nye måter å skade vestlig forsvarsindustri på. Financial Times meldte tirsdag at Beijing er i ferd med å utforske mulighetene for å skade produksjon av forsvarsmateriell i USA og Europa, ved å strupe eksporten av sjeldne jordmetaller. Et F-35 fly alene krever 417 kg av slike metaller.

Slike metaller, 17 i tallet, er av til dels avgjørende betydning for industrien. Dersom Kina går inn for å begrense eksporten av dem, kan konsekvensene bli betydelige. Et slikt skritt fra Kinas side kan ramme alt fra produksjon av mobiltelefoner til flyindustri og fremstilling av medisiner i kreftbehandling. Ikke minst er Lockheed Martins produksjon av F-35, som Norge har bestilt 52 stykker av, svært sårbar.

Fighter jets such as the F-35, a Lockheed Martin aircraft, rely heavily on rare earths for critical components such as electrical
power systems and magnets. A Congressional Research Service report said that each F-35 required 417kg of rare-earth materials.

Jagerfly som F-35, et Lockheed Martin-fly, er avhengige av sjeldne jordarter for kritiske komponenter som elektriske kraftsystemer og magneter. En rapport fra Congressional Research Service sa at hver F-35 krevde 417 kg materialer av sjeldne jordarter. (Financial Times)

Kina i maktposisjon

Kinas overlegne kontroll med utvinning og foredling av mineraler som gadolinium, cerium og promethium skyldes en utvikling som startet allerede for tretti år siden. I dag er Kina den overlegent største produsenten av sjeldne jordmetaller, og de kontroller over 80 prosent av den globale produksjonen. Dominansen er enda større når det gjelder foredlingen av disse metallene.

Samtidig som Kina har total dominans i produksjonen, har Kinas behov for slike metaller oversteget deres egen produksjonskapasitet, slik at de de siste fem årene også har måttet importere fra Myanmar og USA.

According to government statistics, China’s demand for rare earths is so high that it has consistently exceeded domestic supply over the past five years, prompting a surge of Chinese imports from miners in the US and Myanmar.

I følge statlig statistikk er Kinas etterspørsel etter sjeldne jordarter så høy at den konsekvent har overskred innenlandsk forsyning de siste fem årene, noe som har gitt en økning i kinesisk import fra gruver i USA og Myanmar.

“China’s own rare earth security isn’t guaranteed,” said David Zhang, an analyst at Sublime China Information, a consultancy. “It can disappear when the US-China relationship deteriorates or Myanmar’s generals decide to shut the border.”

«Kinas egen sjeldne jordsikkerhet er ikke garantert,» sa David Zhang, en analytiker hos Sublime China Information, et konsulentfirma. «Det kan forsvinne når forholdet mellom USA og Kina forverres eller Myanmars generaler bestemmer seg for å stenge grensen.»

Kinas mulige eksportkutt gjelder 17 ulike metaller. Utsiktene til eksportbegrensninger fra Kina kom klart frem allerede i 2019. Beijing startet med å utforme planer for å begrense utskipningen av metallene, som en måte å ramme regjeringen i Washington. Disse planene fikk amerikanerne til å søke nye måter å skaffe seg jordmetaller på.

Trumps mottrekk

Donald Trump undertegnet i fjor en presidentordre med det for øye å øke USAs egen produksjon av sjeldne metaller. Det skjedde ett år etter at forsvarsdepartementet fikk ordre om å styrke magnetproduksjonen. Regjeringen ga samtidig Lynas Earths Ltd. – den største produsenten utenfor Kina – i oppdrag å øke produksjonskapasiteten for metallene.

Trumps administrasjon tok flere skritt med det som mål å svekke Kinas forsøk på å dominere tallrike høyteknologiske industrivirksomheter. President Joe Biden har hittil ikke endret så mye på dette området. I sin første samtale med den kinesiske lederen Xi Jinping tidligere i februar, ga Biden uttrykk for bekymring når det gjaldt Beijings «påtrengende og urettferdige økonomiske praksis», og skal også ha tatt opp bruddene på menneskerettigheter i forhold til de muslimske uighurene i Xinjiang-regionen.

“Well, there will be repercussions for China and he knows that,” Biden said of Xi, when pressed on the issue at the town hall event televised on broadcaster CNN, Tuesday.

«Vel, det vil få konsekvenser for Kina, og han vet det,» sa Biden om Xi, da han ble presset på saken på rådhusarrangementet som ble sendt på CNN tirsdag.(Reuters)

Financial Times: China targets rare earth export curbs to hobble US defence industry

Les også:

Kinas kampfly-tyveri en vekker for NATO

 

Kjøp Sammenstøt mellom sivilisasjoner? her!