Twitter CEO Jack Dorsey på link under en høring i Kongressen 28. oktober 2020. Foto: Greg Nash/AP/Scanpix

Hva skjer med folk som over tid utsettes for medier som driver psykologisk krigføring mot dem? Dekningen av USA-valget er ikke just one of those things. Det er et spørsmål om demokrati eller autoritært styre (kall det gjerne oligarki). For fire år siden var det ingen som ville forestilt seg at vi ville bruke samme betegnelse om USA som om Russland.

Hva har skjedd? Trump har skjedd. Og legg merke til dette: De som mest frenetisk er opptatt av å koble ham opp mot noe autoritært, er de som forsøker å overdøve oss så vi ikke merker at det er de som tar oss i autoritær retning.

Dekningen av valget viser samme mønster som rapporteringen av Russia collusion: Total ignorering og avvisning av at det er noe i påstandene om henholdsvis sammensvergelse mot presidenten eller valgfusk.

Det pågår fortsatt høringer i Senatet om Operation Hurricane , som FBI kalte spioneringen på og overvåkingen av Trumps kampanje. Andrew McCabe har vært fremstilt to ganger. Men det er ett trekk som går igjen: De Trump-hatende mediene rapporterer ikke en gang at de har funnet sted. Akkurat som de norske.

Norske medier koblet seg av for lenge siden. Da de ble nødt til å nevne Obamagate, sa de at det var en konspirasjonsteori. Alt norske medier ikke liker – som motstandere av lockdown – blir til konspirasjonsteoretikere.

Gjør det noe? Ja, for når disse mediene sammen med Big Tech og politikerne har lyktes med å lukke munnen på alle kritikere, vil de stille diagnoser som de gjorde i det gamle Sovjetunionen: Der fikk dissidenter diagnoser som at de led av grafomani: en sykelig trang til å uttrykke seg skriftlig.

Det skjedde noe da Twitter og Facebook nektet brukere å videreformidle New York Posts story om Hunter Bidens laptop. Det var den første aktive inngripen direkte i et valg: Nå var det ikke en ayatollah i Teheran som utstedte en fatwa. Det var Silicon Valley.

Betydningen av dette skrittet kan ikke overvurderes.

Var Twitter og Facebook så overmodige fordi de visste at det «kom mer» – de visste at deres side kom til å vinne, så det spilte ingen rolle om de blottet hånden?

Facebooks stiftelse for teknologi og sivilt samfunn pøste hundrevis av millioner dollar inn i stemmesanking for Demokratene. Aldri har penger og makt betydd så mye. Google ordnet algoritmene og sendte ut «husk å stemme» til alle Demokrater.

I 2016 ble de tatt på senga. Det skulle ikke skje igjen.

Valgskredet for Trump var likevel så stort at de ble nødt til å stanse opptellingen i fem vippestater, slik at de kunne skaffe de nødvendige stemmene på maskiner utviklet av venezuelanere og kjøpt opp av Kina.

Når man ser hvordan norske medier dekker valget, er valgsvindelen utenkelig. Den avvises som «intet straffbart forhold påvist». Norske medier skriver ikke om høringene i Michigan og Georgia hvor vanlige mennesker står frem med edsvorne forklaringer om hva de har sett. Alle som tar seg bryet med å lytte, gjenkjenner autentisitetens overbevisende kraft. En kan ikke unnlate å tenke at det er derfor norske medier holder seg borte. De vil ikke utsette seg selv eller publikum for å bli påvirket.

Men da er ikke lenger mediene demokratiske verktøy. De er det motsatte.

En kommentator i Dagens Nyheter, Martin Jönsson, mener at det nå må være nok. Twitter må stenge Trumps konto umiddelbart. For godt.

Hur många gånger kan man bryta mot reglerna innan det blir för många? Hur grovt kan man bryta mot reglerna innan någon drar ur kontakten? Oavsett vilken fråga man svarar på är gränsen passerad för länge sedan, när det gäller president Donald Trump och Twitter.

Når journalister blir heiagjeng for sensur, er noe på ferde. Flere Demokrater har tatt til orde for at Trump og hans familie må stilles for retten. Det ville i så fall være en skueprosess.

Hvorfor er det ingen som reagerer?

En kjent norsk journalist og forfatter ba meg fredag slutte med Michael Flynn og disse «konspi-greiene». Han mente at vi støter folk fra oss. Jeg måtte le og svarte: «Det er vår vinnersak.» Han ble litt overrasket, og ga uttrykk for at han ikke forsto noe. Alt virket «sprøtt».

Du har kommet langt inn i en psykologisk operasjon når selv godt orienterte journalister ikke forstår hva som er opp og ned, og hva som er sant og løgn.

Document kan ikke skrive noe annerledes om hverken Flynn eller Russia collusion. Vi har fulgt denne saken så lenge at vi vet hva som har foregått. Vi kan ikke slutte å forholde oss til fakta fordi noen anser dem for utrolige, bokstavelig talt.

Vi ser hvem som kun driver med propaganda og luker ut alt som ikke passer: DR, NRK og SR gjør det. Derfor forvandler de over tid sitt publikum til å bli forvirrede, duperte, til dels rasende.

Dette har vært gjort med en hensikt. Det har ikke skjedd av seg selv. Noen har styrt dekningen mot et slikt resultat, akkurat som valgsvindelen i USA: Den er så omfattende at den må være sentralstyrt.

NTB spydde frem mot valget hver natt ut fem–seks meldinger om Trump, nesten uten unntak negative. Samtidig fantes det mange saker de ikke rapporterte som var positive for Trump. Over tid gir dette en skjev virkelighetsoppfatning og en farlig forestilling om verden.

Vi har i disse årene sett en akselerasjon i bruken av propaganda som er uten sidestykke, og covid har bare gjort det verre.

Når det samtidig ledsages av hypermoralsk fordømmelse, vil resultatet gi seg selv: Gi ham munnkurv og still ham for retten! Klyng ham opp!

I neste omgang kommer turen til hans tilhengere, deretter følger jakten på dem som ikke er avslørt.

Dette kobles opp mot jakten på negerkongen i Pippi Langstrømpe og «Ali» i tv-serien «Borettslaget». Det foregår «utrenskinger», og de henger sammen.

Det vil alltid være noen å jage og renske ut.

Når man vel er kommet i gang, går det av seg selv. Vi hører folk som har bodd i Sovjetunionen eller Kina si at de begynner å kjenne seg igjen.

Vi er på god vei.

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort: [simpay id=»280380″]

Eller du kan velge et enkeltbeløp: [simpay id=»282505″]

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

Støtt oss fast med Paypal:


 

Kjøp Asle Tojes siste bok her! Vi pakker og sender for deg hvis du skriver «julegave» i meldingsfeltet.

Kjøp julegaver fra Document Forlags utsøkte utvalg her. Vi pakker og sender for deg.