Kommentar

Som intervjuene med intellektuelle størrelser som Remi Brague, Abdel Hamed-Samed og Boualem Sansal demonstrerer: Europas politiske elite har ikke forutsetninger for å forstå islam og stritter i mot den innsikt som disse kloke menneskene forsøker å formidle.

Men eliten forstår heller ikke radikalseringen som skjer med europeerne. Men her er det en viktig forskjell i forhold til islam: De tør å reagere og de reagerer med kontroll og overvåking.

EUs anti-terrorsjef Gilles de Kerchove gikk i går ut og varslet nye tiltak når EUs nye lov om digitale tjenester legges frem 9. desember.  Man aner det verste når Kerchove varsler at man synes techgigantene er for milde og slappe.

Gilles de Kerchoves uttalelser kommer i forkant av fremleggelsen av en ny EU-lov om digitale tjenester. Den skal presenteres 9. desember og har blant annet som mål å få bedre kontroll med gigantiske teknologiselskaper og hatytringer på nett.

Techgigantene går foran i politisk sensur av høyresiden. Mener EU at det ikke er nok? Det kan virke slik. Hva slags samfunnsklima er de da ønsker å skape? I USA har Big Tech gått til krig mot høyresiden. Big Tech grep direkte inn i valgkampen ved å blokkere en artikkel i New York Post om Biden-familien. Noe lignende har aldri skjedd. Anti-Trump-mediene heiet på sensuren. De ønsker mer av den.

Noe tilsvarende ser vi i Vest-Europa der politiske myndigheter ikke synes Big Tech er raske nok med å luke ut uvelkomment innhold.

Spill

Det er usikkert om Kerchove tror på det han selv sier eller om det er spill for galleriet:

– I Tyskland har høyreekstreme grupper lagd spill der målet er å skyte arabere, George Soros eller Angela Merkel, sier antiterrorsjefen i et intervju med nyhetsbyrået AFP torsdag.

– Det kan også være en måte å prøve ut nye angrepsstrategier på, legger han til.

Når man vet hvor voldelige spillene er generelt, burde ikke det interessere myndighetene mer?

Hva med de som ikke «spiller», men handler? I Nice, Wien og Paris har det flytt virkelig blod. Hva slags «spill» har disse gjerningsmennene deltatt i vil europeere spørre og hva vil EU foreta seg?

Vi har ikke sett noen svar de siste fem år.

Vil ha innsyn i kryptering

Kanskje spill-bekymringen bare var et påskudd til å lansere tanken om at myndighetene må ha tilgang til krypterte plattformer som whatsapp?

Men det er ikke kun spill Kerchove mener myndighetene må få bedre kontroll på. Antiterrorsjefen mener også at det er problematisk at politi og påtalemyndigheter ikke har mulighet til å få tilgang til meldinger sendt via krypterte kanaler som for eksempel WhatsApp.

– Er det logisk at politiet kan få tilgang til innholdet i en SMS, men ikke det samme innholdet i en Whatsapp-melding? spør han, og foreslår at dette bør bli mulig med en ransakingsordre.

WhatsApp og flere andre meldingstjenester har såkalt ende-til-ende-kryptering. Dette gjør at selv ikke selskapene har tilgang til innholdet. (NTB)

Hva med Apple?

Kerchove sier ingenting om tilgangen til Iphones som terrorister har benyttet seg av. Apple nekter å samarbeide med politiet, selv etter jihad-terror nekter Apple å åpne telefonene. Det skjedde etter at en saudi-pilot i Pensacola, Florida, skjøt i stykker to Iphoner han hadde med seg under angrepet på basen hvor han var elev. FBI måtte bittert erkjenne at Apple samarbeider med Kina, men ikke med landet hvor de er basert.

Det er Big Tech som har bukta og begge endene. Men Big Tech har ikke noe mot at staten kontrollerer borgerne. Tvert imot. De selger metadata fra deres egen overvåking og bruker den politisk til overvåking. Hvor omfattende dette samarbeidet mellom Big Tech og overvåkingstejenster er, vet vi ikke, men at det eksisterer er utvilsomt.

«Innhold som skaper splittelse»

At myndighetene vil bekjempe «hatytringer» er velkjent og de nøler ikke med å bruke lovforskrifter. Nå introduseres en ny og enda mer truende formulering: Innhold som skaper splid og spiller på brukernes følelser.

Det er som hentet ut av Solsjenitsyns Gulag-arkipelaget: Solsjenitsyn snakket ironisk om den store leder og måtte tilbringe flere år i Sibir.  Nå kan vi se for oss et digitalt Gulag. I Kina må du ha et visst antall sosiale poeng for at barna dine skal komme inn på skoler, for at du skal kunne reise utenlands, gjøre karriere. Alt avhenger av om å du oppfyller kravene. Karbonavtrykk kan bli ett av dem.

Myndighetene er ikke opptatt av at Big Techs makt skal bringes under demokratisk kontroll. Nei, de vil ha tilgang til algoritmene for å kunne være med på sensur, overvåking, kontroll og straffen som følger.

Kerchove mener også at myndighetene må få bedre oversikt over algoritmene som brukes av sosiale medier. Dette gjelder særlig der plattformene fremmer innhold som skaper splittelse og fører til stort engasjement ved å spille på brukernes følelser.

Dette er blant tingene som EU-kommisjonen ønsker å få økt kontroll med gjennom regelverket kjent som Digital Services Act. Målet er å få bukt med hatytringer og desinformasjon ved å kreve mer innsyn i aktivitetene til store teknologiselskaper som for eksempel Facebook.

Myndighetene virker på et eller annet tidspunkt å ha vinket farvel til folket. De ser ikke på seg selv som public servants, som folkets tjenere. De er herrer som selv bestemmer hvor skapet skal stå. De har en rekke lover og konvensjoner de kan påberope seg som gir dem den beste samvittighet. På de store konferansene er de i sitt rette element. De ser at de er mange og ikke trenger vanlige mennesker.

De er redusert til umælende dyr.

 

 

 

 

 

Kjøp Oriana Fallacis bok her

Kjøp Alexander Graus “Hypermoral” fra Document Forlag her!

Bestill Douglas Murrays bok “Europas underlige død” fra Document Forlag her!

Kjøp Sir Roger Scrutons bok “Svindlere, svermere og sjarlataner” fra Document Forlag her!