Nytt

Politidirektør Benedicte Bjørnland mener det blir feil å legge skylden på politireformen for volden mot politiet under de siste ukers Sian-demonstrasjoner. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Politidirektør Benedicte Bjørnland mener argumentene om at politireformen har ført til økt vold og aggresjon mot politiet ikke stemmer.

I et innlegg publisert på politiet.no torsdag avviser Bjørnland at politireformen har skyld i volden og aggresjonen mot politiet som har preget den ytterliggående grupperingen Sians demonstrasjoner i Oslo og Bergen de siste ukene.

– Vi er enige i at det kan være behov for å gjøre enkelte justeringer for å komme tettere på nærmiljøet, også fysisk. Det er viktig for oss. Økt synlighet er noe politiet skal prioritere framover. Det er imidlertid ikke grunnlag for å hevde at politireformen som sådan er årsak til at enkelte unge retter sin aggresjon mot politiet, skriver Bjørnland.

Mot «amerikanske tilstander»

En av dem som har satt volden mot politiet i sammenheng med reformen, er Morten Ørn, driftsenhetsleder i Vest politidistrikt.
I et intervju med NRK forrige søndag uttalte han at nærpolitireformen har ført til mindre synlig politi i bydelene, og at det har ført til mindre respekt for etaten fra ungdommene.

Også politiforsker Christin Thea Wathne ved Oslo Met advarer mot konsekvensene av politireformen.

– Tilliten som er bygd opp over lang tid, er ganske sårbar og kan raskt rives ned. Politiansatte flere steder opplever at den sentraliseringen som skjer, gjør at de mister kontakten med ungdommene, uttalte hun til NRK forrige uke.

Hun mener politireformen representerer et steg på veien mot «amerikanske tilstander», med blant annet en voksende vekterbransje der tidligere politioppgaver blir overført til private, og sentralisering av kunnskap med økt fokus på etterretning som grunnlag for handling, fremfor kunnskap politiet fikk gjennom nærhet i lokalsamfunnet.

– Ungdommene mangler forståelse for ytringsfrihet. 

Bjørnland mener det er behov for å nyansere dette bildet.

Hun peker på at nye etterretningsrapporter fremhever flere faktorer som kan ha bidratt til politifiendtlighet under Sian-demonstrasjonene.

– Blant annet at det er liten forståelse hos enkelte ungdommer for politiets rolle som beskytter av ytringsfrihet. Politiet sikrer og setter opp sperringer rundt Sian-medlemmer, noe som kan tolkes som at politiet støtter Sian og deres markering, skriver politidirektøren.

– Skjending av Koranen er ikke forbudt, og for enkelte unge er det vanskelig å forstå at skjending ikke er å betrakte som hatkriminalitet. I denne konteksten oppfatter enkelte unge at politiet forsvarer hatefulle og rasistiske handlinger, og politiet blir derfor et legitimt mål, skriver Bjørnland.

Hun mener antifascistiske aktører og enkelte ungdommer med minoritetsbakgrunn bruker Black Lives Matter-bevegelsen og illegitim politivold i USA til å sette likhetstrekk mellom amerikansk og norsk politi.

– Politiets inntrykk er at det er en mindre gruppe av unge mennesker som utøver aggressiv atferd under demonstrasjoner. Flertallet oppfører seg bra. Individene som har utøvd vold, fremstår som uorganisert, og handlingene bærer ikke preg av å være forhåndsplanlagt. Å trekke paralleller fra utviklingen i aggresjon mot politiet, som vi har sett på Sian-demonstrasjoner den siste tiden, til svakheter i politireformen, blir derfor feil, skriver Bjørnland.

Les også