Sakset/Fra hofta

En kvinne blir angrepet av en rasende mobb i Oslos hovedgate. Hvor er de ellers så rødglødende feministene?

Forrige lørdags demonstrasjon i Oslo sentrum utløste mørke og voldelige krefter midt i hjertet av Oslo. Selv om flere etter hvert har tatt til motmæle mot volden som herjet i etterkant av demonstrasjonen, vold og hærverk som i stor grad var rettet mot politiet og tilfeldige butikker og blomsterpotter, er det likevel påfallende tyst fra en vanligvis høylytt gruppe: de såkalte feministene.

Jeg kaller dem de «såkalte feministene» fordi deres feminisme er relativt selektiv. Hvor er motstanden mot mørkemennene som vi vet bekler sentrale stillinger i moskeene? Hvor er den ramsalte kritikken mot en konservativ religion der antallet tilhengere vokser hurtig i Norge – og som alle vet ikke representerer et framskritt for likestillingen, verken her til lands eller i verden for øvrig?

I flere land har det blitt avdekket hårreisende uttalelser fra imamer i moskeer jevnlig besøkt av politikere langs hele det politiske spekteret. I Norge er det nå flere år siden unge kvinner som Jeanette og Khadra dokumenterte det samme i Norge, men det er liten tvil om at moskeene i Norge ikke står fremst i likestillingskampen. Det ble senest dokumentert da en gruppe somaliske kvinner «gjorde opprør» mot mannsdominansen i den somaliske moskeen på Grønland i august. Kvinnene sitter fortsatt ikke i hovedrommet, de må gjerne benytte sideinnganger – og de har liten innflytelse generelt. Mange i Norge tror fortsatt at dette skal gå seg til uten kamp – ja, endog med langt sterkere beskyttelse av religionen islam mot såkalte hatefulle ytringer og religionskritikk som kristendommen ble utsatt for gjennom ti-år – lenge etter reformasjonen som aldri islam har vært gjenstand for. Islam er også en lovreligion, med langt større innflytelse over samfunnet enn kristendommen. De fleste ser jo også den skremmende utviklingen i et mer og mer islamistisk Tyrkia, et av nordmenns foretrukne ferieland. 

Tilbake til demonstrasjonen i Oslo forrige lørdag. Den voldelige mobben, godt dokumentert på diverse filmklipp og bilder som yngre menn med innvandrerbakgrunn – beveget seg helt ned mot Kirkeristen, der de kastet stein mot politiets hester. En yngre kvinne i 30-årene blir naturlig opprørt og ber dem slutte. Hva skjer? Jo, hun blir overfalt, og hatefylle ytringer – der «hore» er hyppig brukt – renner over henne. 

Hvor er så feministene – de såkalte? De som entrer barrikadene og sosiale medier når Trond Giske viser seg i media? Da er de kraftfulle i utsagnene, selv når en kvinne kommer med beskyldninger mot Giske om noe som skjedde for seks år siden og ikke kan bli dokumentert (dette er ikke et forsvarsskriv for Giske, men illustrerer den selektive feminismen). Tvert imot, en del av disse kvinnene står skulder ved skulder med mennene som senere kastet seg over Charlotte nederst på Karl Johan.

Hvordan hadde reaksjonene deres vært om det var menn av en annen bakgrunn som kastet seg over kvinnen på Karl Johan etter en demonstrasjon etter at hun hadde forsvart uskyldige politihester? Hadde silketøflene vært like framtredende da? Neppe!

Kjøp bøker fra Document Forlags utsøkte utvalg her!

Finn flere titler på forlagssiden!