Demonstrasjonen mot Tyrkia lørdag 26. oktober tok hurtig en voldelig vending og forplantet seg fra Solli plass til Karl Johan. Foto: Lars Bryhn Nyland/Scanpix
Lørdagens kaos på Solli plass og Karl Johan, hvor en butikk ble ramponert og politiet måtte bruke tåregass og stor makt for å gjenvinne kontrollen, var ikke en vanlig hendelse i et sunt demokrati, eller en feil av politiet – som visstnok ble advart om at det kunne komme til konfrontasjoner. Det skremmende voldsopptrinnet var et uunngåelig resultat av flerkulturell politikk.
I motsetning til hva globalistene insisterer på, er nemlig ikke alle kulturer like, og ikke alle blir venner når de setter sin fot i Europa – kontinentet med åpne hjerter, utømmelig lommebok og et digert høl i huet. Tvert om innebærer flerkultur og globalisme å fjerne grenser for andres konflikter og voldsbruk. Det får konsekvenser.
Andres kriger i våre gater
Karl Johan-slaget var en importert mini-krig som plutselig utkjempes i norske gater på grunn av slepphendt og planløs innvandringspolitikk overfor fremmede macho-kulturer, hvor testosteron og kamplyst er utbredt, og med mindre kulturell tradisjon for å besinne seg. Politikere som allerede har påført Europa koranklosser, splittelse og terrorfrykt, har dessverre gjort Europa til en potensiell slagmark for andres oppgjør og kriger – for skattebetalernes penger. Hva er berikende med dét? What’s in it for us?
Når fredelige nordmenn går på jobb en vanlig lørdag, forventer de at det blir en dag som alle andre. Hva kan gå galt, liksom? Men sånn er det med flerkulturen: Det er en bruktbil solgt inn med bredt smil, forsikringer, garantier, salgslakk og kunstig godlukt, men det hjelper ikke mot strukturell rust. Plutselig viser feilene seg, og alle blir veldig overrasket. Ikke minst selgerne på Løvebakken, som kommer med stadig nye forsikringer om at alt er i orden, og at alle problemer er forbigående bagateller. Keep smiling!
Men sorry: Man kan ikke pynte vekk de grunnleggende farene i flerkultur-politikken til evig tid. Før eller senere må resultatet av dårlig og virkelighetsfjern politikk vise seg, og ramme noen:
Inviterer du hele verden til gratis penger, følger all verdens ulemper med
Multikulturens moralistiske hydraulikk forsøker å presse folk sammen til en helt ny type fellesskap. Men med på «flyktning»-lasset følger også all verdens motsetninger, splid, hat, rasisme, blodfeider, konflikter, mafiaoppgjør og kriger – og da ikke minst islams grusomme interne konflikter og urgamle jødehat, kristenhat, kvinnehat og demokratihat. Kollisjonen mellom tyrkere og kurdere i Oslo er bare peanøtter i forhold til hva som ulmer.
Ingen forlanger at lykkejegerne legger ukultur bak seg. Ingen assimilering kreves. Hvordan stopper man eller kontrollerer man verdens kaos, så det ikke sprer seg her? Hva var planen? Hva er målet? Dessverre forstår ikke snille, rause, inkluderende, dumme og naive europeere den dødelige faren de har satt sine egne samfunn i – ikke før resultatet rammer dem direkte. Som nå på lørdag. Eller look to Sweden:
Sverige holder på å smelte ned av importerte, stridslystne menn som nå ligger i intern krig om nye territorier og det enorme byttet Sverige tross alt er: Endeløst med penger, gater, kvartaler, byer og land og blondiner skal fordeles mellom machomenn fra Muhammeds machokulturer. Og hvem kan stoppe dem? Finnes det overhodet lover for å stoppe macho-ukultur i et «flerkulturelt» samfunn?
Innvandrere er gitt forsikringer om at de står fritt til å dyrke sin egen kultur og sine egne seder og skikker for å berike Sverige, og de som vil stoppe galskapen, kan fritt mobbes som «rasister» og «fremmedfiendtlige» og beskyldes for å være problemet. Det er et signal til voldsmenn om at det er fritt frem for å gjøre som man vil, og gjerne ringe resten av klanen, så den kan komme på familiegjenforening og bidra til den lokale klanhæren. Voldsmenn er streetwise, og de lærer fort: Jo flere menn, desto bedre.
Manne-opptøyene på Karl Johan ble skapt av flerkuturen
Flerkultur vil ikke begrense eller kontrollere andres kulturer. Den gir fremmede makt og rettigheter til å ta med seg hjemlandet hit – uansett hvor dysfunksjonelt hjemlandet er. Så da gjør de dét: Nå er Paris’ forstadskafeer tomme for kvinner, som i Bagdad, i Sverige er kvinner like utrygge alene om kvelden som i Afghanistan, og i Oslo bryter det ut en konflikt som hører hjemme i Tyrkia. Berikende? For hvem? For å oppnå hva da?
Hvor mange spioner og etterretningsfolk MENA-land og afrikanske regimer har i Europa og Norge nå, er det ingen som vet – og ingen vil egentlig snakke om det. I Tyskland bor det over fem millioner tyrkere, og et estimat på 600.000 kurdere. Det er mer enn nok til å starte en intern borgerkrig på europeisk mark. Og bakom synger alltid den urgamle konflikten mellom shia og sunnier, som når som helst kan bryte ut for alvor i Midtøsten. Da vil den bryte ut her i Europa også, hvor Muhammeds overtro aldri har hatt noe å gjøre.
Hvordan løser man den floka?
Aner ikke! Min politikk var å aldri la problemet oppstå. Ok? Med litt mer våkne velgere, og langt mer voksne politikere, ville Karl Johan-slaget aldri skjedd. Les det en gang til, og hør litt bedre etter når folk på høyresiden advarer mot politikk som bare kan fungere i Disneyland.
Bestill Douglas Murrays bok “Europas underlige død” fra Document Forlag her!
