Debatt

Illustrasjonsfoto: Heiko Junge / NTB scanpix

“Norske medier makter verken å forklare oss Trump eller USA”, hevder nestleder i Senterpartiet Ola Borten Moe i NRK Ytring 31. juli. I Dagsnytt 18 tredje august svarer sjefredaktør i Aftenposten Trine Eilertsen på tiltalen med at kritikken er for generaliserende og for lite konkret.

Det er sjelden riktig å generalisere, men for USA-dekningen til norske medier er det forsvarlig å gjøre et unntak: Den er stort sett dårlig og mangelfull på samme måte, og det er små innbyrdes forskjeller mellom mediene.

At kritikk er mer nyttig når den er konkret, er jeg imidlertid enig med Eilertsen i. Aller best er det med konstruktiv kritikk, så her kommer seks konkrete råd for hvordan norske mediers USA-dekning med enkle grep kan bli bedre.

1. Vær mindre forutsigbar. Hvis leseren basert på tidligere erfaringer alltid kan gjette seg til hva dere vil skrive, blir det mindre interessant å lese det dere skriver. En god avis eller en god journalist skal ha en tydelig identitet og være til å kjenne igjen fra gang til gang, men bør like fullt ha evnen til noen ganger å overraske med stoffutvalg, synspunkter og perspektiver.

2. Vær selvstendig. Ikke bare resirkuler og gjenta det dere leser i New York Times og Washington Post ned til de minste ordvalg, men gjør deres egne undersøkelser og vurderinger. Når president Trump har holdt en tale, kan man være sikker på at toneangivende amerikanske medier vil omtale den som “mørk og splittende”. Da kan det være kjapt, trygt og billig å bare gjenta disse karakteristikkene for norske mediekonsumenter, men det vil være mer spennende og interessant om dere faktisk ser talen i sin helhet og gir oss deres egne vurderinger og analyser.

3. Vurder hver sak for seg. Skriv ikke kun negativt om Trump og republikanerne, og skriv ikke kun positivt om Biden og demokratene. Jeg mener ikke at dere skal tilstrebe likevekt for likevektens egen skyld, men hvis mynten alltid faller ned til fordel for Biden og demokratene og aldri til fordel for Trump og republikanerne, er det et tegn på at det er noe galt med mynten.

4. Vær sannferdig, etterrettelig og kritisk. Vær gjerne kritisk til Trump og republikanerne, men ta ikke alt for god fisk bare fordi det kommer fra demokratene eller fordi dere har lest det i New York Times eller Washington Post. Unngå fremfor alt å resirkulere påstander fra disse avisene som er så feilaktige at de selv har sett seg nødt til å publisere rettelser. Et vilt eksempel i så måte var da TV2-nyhetene i et innslag formidlet til norske seere at Trump hadde kalt nyheten om gode jobbtall “en god dag for George Floyd”. Nyheten ble “dokumentert” med korte sekvenser fra Trumps pressekonferanse klippet ut av kontekst. Flere andre norske medier kjørte varianter av den samme historien. Washington Post, som var en av kildene til denne nyheten, måtte medgi i en seere rettelse at det i virkeligheten var “growing calls for equal injustice under the law” Trump hadde referert til med hensyn til Floyd — noe som var lett å se for enhver som så utsagnet i den konteksten det falt.

Vær også kritisk til hvordan dere selv bruker språket. Unngå ord og uttrykk som lukter propaganda eller forvrengning av virkeligheten. Dere har kanskje ryggdekning for å kalle protestene som foregår i USA for «stort sett fredelige», siden det rent praktisk er vanskelig å være voldelig mesteparten av tiden, men dette er ikke en språkbruk som på en sakssvarende måte formidler virkeligheten. Det er også lett gjennomskuelig at dere her bare oversetter og resirkulerer ukritisk og tankeløst de amerikanske venstre-medienes favorittuttrykk «mostly peaceful», i stedet for å gjøre selvstendige vurderinger.

(Artikkelen fortsetter etter annonsen.)

5. Forsyn enhver sak med den nødvendige konteksten. Noen ganger innebærer dette å referere synspunkter som dere ikke er enige i, eller å referere kjensgjerninger som setter en sak i et annet lys. Å gjengi begge sider av en sak er ikke bare fullt forenlig med å kunne ta klar stilling, det er en forutsetning for i det hele tatt å gjøre leseren i stand til å forstå hva en sak dreier seg om. Når norske medier skrev om “obamagate” og Michael Flynn-saken, kunne man få inntrykk av at ingen egentlig visste hva obamagate var, og at det amerikanske justisdepartementets ønske om å henlegge saken mot Flynn, som hadde “tilstått lovbrudd”, var en vennetjeneste fra Trump. Det er selvsagt legitimt å være kritisk til både Trump og justisdepartementet, men det er journalistisk utilgivelig å omtale saken uten å ta med konteksten, nemlig avsløringene om de mildt sagt irregulære metodene FBI hadde tatt i bruk i prosessen mot Flynn.

6. Vær balansert i utvalg av saker. Hvis dere kun serverer oss “det beste” i sjangeren “nå har Trump gjort noe kreisi igjen” fra New York Times og Washington Post, får vi bare et skjevt utvalg av et allerede skjevt utvalg. Opplevelsen er som å lese tilfeldige sider av en bok, sidene kan være engasjerende i og for seg, men sammenhengen er tapt. Virkeligheten er dessuten rikere og mer mangfoldig enn boken. Amerikansk politikk og det republikanske partiet er også mer enn Trump. Etter det tragiske dødsfallet til George Floyd lanserte republikanerne med Tim Scott, en svart republikaner, i spissen, et forslag til politireform som tok sikte på å hindre at noe lignende skulle kunne skje igjen. Dette initiativet ble ikke bare nedstemt av demokratene, de motsatte seg i det hele tatt å debattere forslaget. Dette er et eksempel på en del av den amerikanske politiske virkeligheten som norske mediekonsumenter ikke blir gjort kjent med, og som ville vært egnet til å bryte opp det narrativet som vanligvis fremmes i norske medier.

Følger dere disse seks rådene, trenger ikke det bety at det blir flere nordmenn som støtter Trump eller republikanerne, noe som selvsagt heller ikke – særlig ikke for dere – er et mål i seg selv, men det kan føre til at flere forstår hvorfor det finnes Trump-supportere og republikanere i det hele tatt. Å bidra til mer forståelse og innsikt bør være et naturlig mål for alle medier, ikke minst norske.

Øivind Nygård har en master i nordisk språk og litteratur

 

Høsten er lesetid – nå nytt opplag for Norges mest omtalte debattbok!

Kjøp Halvor Foslis bok her!