Sakset/Fra hofta


Politi og såkalte motdemonstranter under Sian-markeringen i Bergen. Foto: Eivind Senneset / NTB scanpix

Mange har reagert på volden fra såkalte motdemonstranter under Sians markering i Bergen. Ikke minst er vanlige seere og lesere oppgitt over hvor skjevt pressen velger å fremstille det som skjedde.

Det var under Sians markering mot «islamisering av Norge» forrige helg at en del krefter i Norge viste sitt sanne ansikt. Det var alt enn et enn et pent skue.

Den såkalte motdemonstrasjonen var i utgangspunktet arrangert av blant annet LO Bergen. Ders intensjoner kan ha vært gode. Men det hele endte opp i et brutalt overfall på Sians talere. En rasende mobb av unge menn med fremmedkulturell bakgrunn gikk til voldelig angrep, i stor grad heiet frem av norske «venstreorienterte».

Sian-leder Lars Thorsen måtte kjøres bort med blodet fossende fra et åpent sår i hodet. Politiet måtte evakuere deltakerne fra Sian, av frykt for deres liv.

Det var kort og godt en svart dag for demokratiet og ytringsfriheten i Norge. Verken LO eller andre arrangører er uten ansvar for dette.

 

De demonstrerende kaller seg selv «antirasister» og tror åpenbart det er noe høyverdig og fint de er tilsluttet. Men deres aktiviteter minner stadig mer om fascismen de selv hevder å være så sterke motstandere av. Få av dem besitter nok refleksjonsevne til å se ironien i det. Aggresjon, vold og primitiv støy er de «politiske verktøyene» slike mennesker benytter. Begreper som «argumenter» og «diskusjon» er fremmedord.

At de også ender opp med å angripe politiet, gjør bare saken enda mer graverende.

Document har beskrevet hendelsen blant annet her.

Dessverre for de såkalte antirasistene har deres aksjon i Bergen vist seg å være temmelig ødeleggende for dem selv og deres totalitære holdninger.

Mange som aldri har hatt et snev av sympati for Sians til dels ekstreme meninger, har fattet en viss sympati. Det er ofte en ren ryggmargsrefleks å støtte den som er offer for hensynsløs vold. Respekt for grunnleggende ytringsfrihet er rotfestet i befolkningen, selv om  deler av venstresiden nå synes å forlate dette prinsippet.

Bare på noen dager fikk Sian 200 nye medlemmer, noe Document omtalte. De bør nesten sende takkebrev til arrangørene av den voldelige «motdemonstrasjonen». En mer gjennomført mislykket aksjon er det vanskelig å tenke seg.

Mange har i dagene etterpå fordømt denne typen voldskultur i norsk politisk offentlighet, også mennesker som tilhører den venstresiden der denne misforståtte «antirasismen» har sitt utspring. De ønsker ikke å identifiseres med ren pøbeladferd.

Tidligere konserntillitsvalgt i Kværner, den venstreorienterte Rolf Utgård, tar i en kronikk i NRK Ytring sterk avstand fra slik oppførsel man fikk demonstrert i Bergen.

«Noen må ta ansvar og stoppe den ansvarsløse og farlige utviklingen i kampen mot «Stopp islamiseringen av Norge» (SIAN)», skriver Utgård i sin krasse kommentar.

I Bergens Tidende gir også «mannen i gata» uttrykk for synspunkter som trolig deles av mange. I en kronikk i Bergens Tidende leverer Knut P. Bøyum fra Fjærland flengende kritikk av «motdemonstrasjonen», og ikke minst av hvordan de store mediene i ettertid har omtalt saken. (Bergens Tidende skal ha ros for at de fortsatt slipper til kritiske røster, på enkelte områder).

Han tar blant annet opp hvordan pressen forsøker å vri fokuset vekk fra angrepet på Sian, og i stedet har kritiserer politiets bruk av tåregass for stanse den angripende mobben.

«Der ei lovleg markering vart avbroten av grov vald med utgangspunkt i ein ulovleg motdemonstrasjon, forsøkjer ein å vri fokuset over mot nokre ungdomar mellom dei som vart utsette for tåregass, då politiet prøvde å hindra meir vald og uro.»

Han påpeker også hvordan en del motdemonstranter har forsøkt å fremstille seg selv i på en positiv måte ettertid:

«Fleire er ute for å hevda ein ikkje er del av ein valdeleg, ulovleg, udemokratisk aksjon for å hindra motstemmer til eige tankegods. Ein er offer.»

Ikke minst har VG vært ukritisk mikrofonstativ for en slik forvridd og nesten absurd fremstilling.

Bøyum reagerer konkret på lokalavisen Bergens Tidendes dekning av saken:

«Minst like interessant er det korleis BT dekkar saka i avisa på sundag. At ein gjeng pøblar stormar ein aktivist for eit syn dei er usamde med, sler han ned (med stein vert det hevda av nokre), sparkar han medan han ligg nede og skaper generelt kaos, vert nærast nemnd i ei bisetning.

Alle dei prinsipielle spørsmåla ser ein bort frå. Ein legg derimot fokuset på at nokre av demonstrantane fekk ufarleg gass på seg, og SV-arar og LO-folk som nektar å ta avstand frå valden, får merksemda.»

Avslutningsvis deler han noen tanker om hvordan mediene generelt opptrer i dag:

«Eg kan ikkje seia at eg (.. ) lenger får dekka mi trong for nøytral og reflektert nyhendekning gjennom avisene (..) lenger. Ei heller radio og fjernsyn.

Og så lurar ein innan media i dag på kvifor mange søkjer alternative kjelder til informasjon og analysar?»

 

Vi setter pris på om du vil støtte oss: 

Bestill Kent Andersens store klimabok her!

Les også